Høringssvar fra Utdanningsforbundet
Generelle kommentarer
Under normale omstendigheter ville Utdanningsforbundet hatt innvendinger både mot å vedta forskrifter etter slike prinsipper, og mot innholdet i flere av forslagene. Men slik situasjonen er, ser vi behovet for å kunne gjennomføre nødvendige endringer raskt og skape tydelighet om hvilke regler som gjelder.
Utdanningsforbundet vil særlig legge vekt på at man i denne spesielle situasjonen er avhengig av et godt samarbeid med ansatte og tillitsvalgte for å få til de beste løsningene for barn, elever og voksne. Vi vil også understreke betydningen av et velfungerende skole-hjem samarbeid i denne situasjonen og at skoleledere og kontaktlærere må vurdere hvordan skole-hjemsamarbeid opprettholdes på best mulig måte.
Utdanningsforbundet viser også til at det nå gis en bred anledning til å åpne opp for alternative opplæringsarenaer, ofte gjennom digitale løsninger. Dette innebærer bruk av midlertidige løsninger som ikke er like godt kvalitetssikret som ellers. Lærernes etiske vurderinger og utøvelse av skjønn blir viktig, samtidig som det er av sentral betydning at elever og ansattes personvern ivaretas og følges opp på en god måte.
I høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet omtales barnehager og skoler som stengte. Utdanningsforbundet vil understreke at flere barnehager har åpent og flere skoler gjennomfører opplæring for noen elever i skolebygget eller gjennom ulike former for digitale løsninger. Vi mener det med fordel kunne vært kommunisert tydeligere til offentligheten at det er barnehage- og skolebygningene som er stengt, men at elevene mottar opplæring gjennom andre løsninger enn å være fysisk til stede på skolen.
Det er fortsatt usikkert hvor lenge korona-restriksjonene vil vare og når det eventuelt vil komme innstramminger eller tillempinger. Utdanningsforbundet mener derfor at Kunnskapsdepartementet tydeligere bør åpne for revidering av forskriften enn det som det legges opp til i forslaget.
Utdanningsforbundet savner også bestemmelser som tydelig ivaretar de ansatte ved universitetene og høyskolene. Vi tenker da særlig på midlertidige ansatte som stipendiater, postdoktorer og forskere på midlertidige prosjektskontrakter som vil kunne få utfordringer med hensyn til å fullføre forskningsprosjekter innen tidsfrist.
I det følgende har vi noen konkrete kommentarer til de ulike forskriftene som er på høring.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om barnehager som følge av utbrudd av Covid-19
Utdanningsforbundet har forståelse for at det er nødvendig å foreslå midlertidig forskrift, blant annet for å sikre videre drift av barnehager i perioden framover.
§ 2 Barnehagelovens anvendelse
Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hva som ligger i følgende forslag:
«I perioder hvor barnehagen er stengt med hjemmel i smittevernloven § 4-1, suspenderes retten til å benytte seg av barnehageplassen etter barnehageloven § 12 a for dem som er omfattet av stengingsvedtaket».
Utdanningsforbundet mener dette kan misforstås. At barna ikke fysisk kan komme i barnehagen støttes. Samtidig mener vi at barnehagen etter beste evne bør tilstrebe å opprettholde kontakten med barn og foresatte i denne vanskelige situasjonen. Barnehagene bør ikke bare komme med forslag til aktiviteter, dele sine planer etc., men også organisere digitale treff der dette er mulig. Å miste den daglige, sosiale kontakten med sine venner, kan sette varige spor og er særlig viktig i denne situasjonen.
Departementet foreslår at barnehagetilbudet som gis til barn som har rett til barnehageplass i denne perioden, så langt det er mulig gis i samsvar med reglene i barnehageloven med forskrifter. Utdanningsforbundet er positiv til at man skal tilby disse barna et tilbud som så langt det er mulig er i samsvar med barnehageloven med forskrifter.
Utdanningsforbundet stiller oss positiv til at private og kommunale barnehager blir behandlet likeverdig i forskriften. Vi støtter også at foreldre som må ha sine barn i barnehagen i denne perioden slipper foreldrebetaling.
§ 5 Kommunale tilskudd til private barnehager
Utdanningsforbundet mener det er positivt at regjeringen garanterer at alle barnehager får kommunalt tilskudd på vanlig måte, selv om barnehagene er stengt eller drives med redusert kapasitet. Samtidig mener vi det er viktig at det spesifiseres at dersom private barnehager permitterer ansatte og/eller har betydelig reduksjon i andre kostnader, bør overføringene til de private barnehagene justeres tilsvarende kostnadsreduksjonen slik at man unngår dobbeltkompensasjon. Utdanningsforbundet mener imidlertid at bestemmelsen må slå fast at overføringene reduseres tilsvarende kostnadsreduksjonen eventuelle permitteringer gir.
Midlertidige forskrift om lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av Covid 19
Forskriften gjelder grunnskoleopplæring, videregående opplæring og virksomhet knyttet til opplæringen som er regulert i opplæringslova med forskrifter.
Det er noen få private skoler som er godkjent etter opplæringslova, ikke friskoleloven. Det bør klargjøres om disse omfattes av denne forskriften, slik at blir tydelig hvilke rettigheter som gjelder for elevene og lærerne ved disse skolene.
§ 3 Opplæringens anvendelse
I § 3 heter det at «Opplæringen skal gjennomføres slik at elevene i størst mulig grad kan få halvårsvurdering, standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål». Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved formuleringen «i størst mulig grad» og viser til at det er besluttet at elevene skal få standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål. Vi ber departementet vurdere om følgende formulering bedre på en bedre måte beskriver det en ønsker å regulere: « Så langt det lar seg gjøre, skal opplæringen gjennomføres slik at elevene kan få halvårsvurdering, standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål.»
Departementet foreslår at skolene kan organisere opplæring slik det er hensiktsmessig og forsvarlig, ut fra blant annet tilgjengelige lærere og tilgangen på digitale ressurser og annet utstyr. Hensikten er å klargjøre at alternative måter for opplæring nå er tillatt også i fag og i tilfeller hvor det ellers ikke er åpnet for det. Overgang til opplæring på andre arenaer enn i skolebygget, for eksempel hjemme, vil innebære at vi må ta i bruk midlertidige løsninger som ikke er like godt kvalitetssikret som ellers. Samtidig er det viktig at kommuner og fylkeskommuner følger opp at elever og ansattes personvern ivaretas og følges opp på et overordnet nivå.
Utdanningsforbundet støtter at skolene må vurdere fag- og timefordeling etter hvilket opplæringstilbud det er mulig å legge opp til.
§ 4 Behandling av personopplysninger
Når adgangen for «fjernundervisning» eller «nettopplæring» nå skal utvides, får dette betydning for personvernreglene (GDPR). Utdanningsforbundet vil understreke at disse reglene ikke bør brukes av kommunene for ikke å legge til rette for digital fjernundervisning. Personopplysninger må så fort som mulig etter opphør av koronaloven behandles i henhold til gjeldende lovverk. Utdanningsforbundet mener også at departementet bør oppfordre kommunene og fylkeskommunene å legge til rette for at det er noen særskilte ressurspersoner i administrasjonen som gis et særskilt ansvar for å følge dette opp.
§ 5 Tilbud til barn som ikke kan være hjemme
Høringsnotatet legger til grunn at skoleeier ikke bare skal vurdere forespørsler om plass, men også selv vurdere om barn/unge er omfattet av unntaket, særlig knyttet til barnets behov. Utdanningsforbundet understreker at det her vil være viktig å benytte de ulike kommunale tjenestene som kjenner disse barna og deres behov; skole, PP-tjeneste, barnevern, helsestasjon, mv. Det er også avgjørende at det gjøres etiske vurderinger og at det utøves godt skjønn knyttet til hvem som mottar tilbud om plass, slik at ordningen ikke fremstår stigmatiserende.
Ifølge forslaget skal opplæringstilbudet så langt det er mulig tilsvare tilbudet til barn som får opplæring hjemme. Utdanningsforbundet mener at elevene som ikke kan være hjemme, må sikres et tilsvarende opplæringstilbud som de som er hjemme. Det kan ikke forventes at elevene skal gjøre ordinært skolearbeid etter skoletid, fordi de er fysisk på skolen på dagtid. Det er å pålegge dem en ekstra belastning i en allerede krevende tid.
Ifølge forslaget skal avgjørelsen om hvem som skal ha tilbud på skolen være et enkeltvedtak. Utdanningsforbundet understreker betydningen av at den som fatter avgjørelsen bruker kompetansen og kunnskapen til de ulike kommunale tjenestene som kjenner barna og deres behov, særlig skolens kompetanse gjennom lærerne og lederne. Det er også viktig at kommunen har en tydelig saksgang i forkant av vedtak.
Kunnskapsdepartementet understreker at det med «søknad» refererer til at det er initiativ fra foreldre som ønsker plass i samsvar med unntaket. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hvorfor hvem som skal ha tilbud ved skolen skal være begrenset til foreldrenes søknad. Hva med barn under omsorgovertakelse eller barn som er under andre tiltak gjennom barnevernet? Hva om barnet gir uttrykk for at det er behov, men ikke ønsker å be foreldrene om å søke? Hva med foreldre med begrensete norskkunnskaper?
Ifølge forslaget skal avslag på søknader om tilbud til barn og unge med særlige omsorgsbehov gi adgang til klage, med kommunal og fylkeskommunal klageinstans. Det skal ikke gis klageadgang hvis barnet søkes plass grunnet foreldrenes kritiske samfunnsfunksjon.
§ 6 Foreldrebetaling for skolefritidsordning
Utdanningsforbundet støtter forslaget.
§ 8 Forskriftens ikrafttredelse og varighet
Utdanningsforbundet mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere å gjøre det enda tydeligere at hjemmelsloven har et tidsperspektiv på én måned om gangen og at den etter det må forlenges.
Utdanningsforbundet har merket seg at forslaget til forskrift kun omhandler opplæring i skole. Rundt halvparten av alle elever i videregående opplæring velger yrkesfag, og det er viktig at forskriften også regulerer unntak og bestemmelser som er nødvendige for at yrkesfaglige elever og lærlinger får mulighet til å gjennomføre sin opplæring i skole og bedrift på en forsvarlig måte i den krevende situasjonen vi nå står i. Tiltak som følger av endringer i forskriften må utvikles i et tett samarbeid med lærerorganisasjoner og partene i arbeidslivet.
Koronautbruddet har rammet arbeidslivet hardt, og har skapt utfordringer for fag- og yrkesopplæringen hvor mye av opplæringen skjer i arbeidslivet. Dette gjelder spesielt faget yrkesfaglig fordypning i Vg1 og i Vg2 og læretiden i Vg3. Mange lærlinger står nå i en spesielt sårbar situasjon fordi lærebedriften enten må gå til permittering eller oppsigelse av ansatte. Mange lærlinger har til nå fått hevet sin lærlingkontrakt og det er grunn til å tro at dette vil skje med langt flere i tiden som kommer. Permitteringer og heving av lærekontrakter kan føre til føre til at læretid og avvikling av prøver må utsettes og det kan bli aktuelt å vurdere bruk av praktiske oppgaver og prøvestasjoner som alternativ til å avvikle prøver i bedriften. Forskriftene må åpne for lokale løsninger i avvikling av prøver som ivaretar fagenes egenart og som utvikles i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Fylkeskommunen må ta ansvar for at lærlinger som mister læreplassen får ta Vg3 i skole slik at disse elevene kan gå opp til fagprøve innen rimelig tid.
Departementet skriver i høringsnotatet at det kan bli behov for å finne andre måter å gjennomføre eksamener på dersom det ikke er forsvarlig å gjennomføre eksamen som normalt. Utdanningsforbundet vil i den forbindelse spesielt peke på at fag- og svenneprøven ikke vil kunne erstattes med standpunktkarakterer eller annen vurdering.
Alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha en tverrfaglig eksamen i programfagene på Vg2. Skolen har ansvar for å skaffe rom, utstyr, nødvendig materiell og organisere eksamen slik at gjeldende retningslinjer blir fulgt. Elevene må bestå tverrfaglig eksamen før de får læreplass. Ved mange av landets videregående skoler er det nå stor bekymring for hvordan tverrfaglig eksamen skal gjennomføres. Hvorvidt eksamen i disse fagene skal erstattes med standpunktkarakterer, må vurderes i nært samarbeid med lærerorganisasjonene.
Tverrfaglige eksamen på Vg3 avviksfag kan ikke erstattes med standpunktkarakterer. Dette fordi denne eksamen baserer seg på opplæring i bedrift.
Vi har også merket oss at eksamen for privatister ikke omtales i den midlertidige forskriften. Denne eksamen kan heller ikke erstattes med standpunktkarakterer. Privatister som ikke får avlagt eksamen kan bli forsinket opptil et år, noe som kan få store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Utdanningsforbundet mener det er behov for at privatisteksamen arrangeres hyppigere enn i dag for en periode.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om utdanningsstøtte som følge av
§ 2 Utvidet grense for utsettelse med betaling av utdanningslån
Utdanningsforbundet støtter den foreslåtte forskriftsendringen. En utvidelse av adgangen til å få betalingsutsettelse vil kunne avhjelpe i en vanskelig økonomisk situasjon for enkelte av Lånekassens kunder. Det er klare velferdspolitiske fordeler å åpne opp for denne adgang til betalingsutsettelser i perioden forskriften gjelder. Låntakeren må selv vurderer behov for og søker om betalingsutsettelse.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om universiteter og høyskoler som følge av utbrudd av Covid-19
Overordnet sett støtter Utdanningsforbundet vurderingen som Kunnskapsdepartementet gjør i høringsnotatet om at det må være en høy terskel for at reglene i loven og forskriftene ikke skal gjelde. Vi mener det er bra at det spesifiseres at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak for bestemmelsene om akademisk frihet og ansvar og egenbetaling. Utdanningsforbundet ser at det kan være ulike behov på ulike områder og innenfor forskjellige utdanninger. Samtidig støtter vi vurderingen om at institusjonene må samordne seg der det ikke er noe grunn til at de ulike institusjonene finner ulike løsninger.
§ 2 Universitets- og høyskolelovens anvendelse
I perioden denne forskriften gjelder for, gjelder reglene i universitets- og høyskoleloven
med forskrifter bare så langt de er mulig å følge, som følge av utbruddet av Covid-19. Universiteter og høyskoler må så tidlig som mulig gi studenter og allmennheten god informasjon om hvilke regler det ikke er mulig å oppfylle, og hvordan de vil drive virksomheten i denne perioden. Universiteter og høyskoler kan bare gjøre tilpasninger som er forsvarlige.
Utdanningsforbundet er glad for at departementet er tydelig på at unntakene fra lov og forskrift kun gjelder for forhold som er «praktisk umulig å oppfylle». Terskelen er dermed høy for at det fastsettes unntakstiltak og at det er praktisk umulig å følge de fleste reglene i lov og forskrift. Videre støtter Utdanningsforbundet at de tiltakene som settes i verk med hjemmel i unntaksforskriften må være forsvarlige og av midlertidig karakter. Universitetene og høyskolene er tildelt vide fullmakter og det er av stor betydning at lærerutdanningene så raskt som mulig, og når helsemyndighetene tillater det, tilbys i henhold til et forutsigbart normallovverk.
Korona-viruset gjør at vi står ovenfor en situasjon der behovet for fleksibilitet er stort. Selv i rammeplanstyrte utdanninger som lærerutdanningene er det vanskelig å forutse og definere behov og situasjoner. Forslaget i forskriften samsvarer med midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan, som allerede er tredd i kraft. Utdanningsforbundet støtter forslaget. Selv med stort behov for fleksibilitet i sektoren er det viktig at rammeplanstyrte utdanninger samordnes slik at institusjonene velger likestilte løsninger der det ikke er særlig grunn for andre valg.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) som følge av utbrudd av Covid-19
Departementet foreslår tilsvarende formulering i midlertidig forskrift for fagskolen som for universitet og høyskoler. En slik løsning kan være hensiktsmessig da UH- og fagskolesektoren har til felles at de tilbyr utdanninger på tertiærnivå. Samtidig er det viktig at unntaksforskriften ivaretar fagskolens egenart som er å tilby korte, praktiske og yrkesrettede utdanninger som utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og som kan tas i bruk uten videre opplæring. Generelt er fagskoleutdanninger mindre akademiske og det stilles ingen krav til at de skal være forskningsbaserte. Skoleslagenes ulike egenart og oppdrag gjør at det må tas høyde for at følgene av koronautbruddet vil slå forskjellig ut i de to sektorene, og at det derfor er en fare for at en tilsvarende formulering, slik departementet foreslår, kan føre til at bestemmelser i forskriften ikke blir treffbare nok.
Målsettingen med forskriften er fleksibilitet og at fagskolene skal legge til rette for at studentene får en best mulig utdanning så lenge fagskolen er fysisk stengt som følge av korona-utbruddet. Kapitlet tar opp flere kriterier og forutsetninger som må ligge til grunn for å ta i bruk unntaksforskriften hvorav et av de mest grunnleggende er forsvarlighet. I teksten heter det at «når lovens regler fravikes, skal det begrenses ved at de er forsvarlige». Begrepet «forsvarlig» fremstår i denne konteksten som ullent, uten tydelig innhold og derfor lite forpliktende.
Midlertidig forskrift om tilpasning av lovgivningen om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Utdanningsforbundet støtter departementet forslag til forskrift. Vil understreke viktigheten av at elever i de ulike opplæringene ikke må bli skadelidende ved at utdanninga blir forringet, eller at den blir avkortet, eller at stønad til livsopphold blir redusert.
Generelle kommentarer
Under normale omstendigheter ville Utdanningsforbundet hatt innvendinger både mot å vedta forskrifter etter slike prinsipper, og mot innholdet i flere av forslagene. Men slik situasjonen er, ser vi behovet for å kunne gjennomføre nødvendige endringer raskt og skape tydelighet om hvilke regler som gjelder.
Utdanningsforbundet vil særlig legge vekt på at man i denne spesielle situasjonen er avhengig av et godt samarbeid med ansatte og tillitsvalgte for å få til de beste løsningene for barn, elever og voksne. Vi vil også understreke betydningen av et velfungerende skole-hjem samarbeid i denne situasjonen og at skoleledere og kontaktlærere må vurdere hvordan skole-hjemsamarbeid opprettholdes på best mulig måte.
Utdanningsforbundet viser også til at det nå gis en bred anledning til å åpne opp for alternative opplæringsarenaer, ofte gjennom digitale løsninger. Dette innebærer bruk av midlertidige løsninger som ikke er like godt kvalitetssikret som ellers. Lærernes etiske vurderinger og utøvelse av skjønn blir viktig, samtidig som det er av sentral betydning at elever og ansattes personvern ivaretas og følges opp på en god måte.
I høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet omtales barnehager og skoler som stengte. Utdanningsforbundet vil understreke at flere barnehager har åpent og flere skoler gjennomfører opplæring for noen elever i skolebygget eller gjennom ulike former for digitale løsninger. Vi mener det med fordel kunne vært kommunisert tydeligere til offentligheten at det er barnehage- og skolebygningene som er stengt, men at elevene mottar opplæring gjennom andre løsninger enn å være fysisk til stede på skolen.
Det er fortsatt usikkert hvor lenge korona-restriksjonene vil vare og når det eventuelt vil komme innstramminger eller tillempinger. Utdanningsforbundet mener derfor at Kunnskapsdepartementet tydeligere bør åpne for revidering av forskriften enn det som det legges opp til i forslaget.
Utdanningsforbundet savner også bestemmelser som tydelig ivaretar de ansatte ved universitetene og høyskolene. Vi tenker da særlig på midlertidige ansatte som stipendiater, postdoktorer og forskere på midlertidige prosjektskontrakter som vil kunne få utfordringer med hensyn til å fullføre forskningsprosjekter innen tidsfrist.
I det følgende har vi noen konkrete kommentarer til de ulike forskriftene som er på høring.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om barnehager som følge av utbrudd av Covid-19
Utdanningsforbundet har forståelse for at det er nødvendig å foreslå midlertidig forskrift, blant annet for å sikre videre drift av barnehager i perioden framover.
§ 2 Barnehagelovens anvendelse
Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hva som ligger i følgende forslag:
«I perioder hvor barnehagen er stengt med hjemmel i smittevernloven § 4-1, suspenderes retten til å benytte seg av barnehageplassen etter barnehageloven § 12 a for dem som er omfattet av stengingsvedtaket».
Utdanningsforbundet mener dette kan misforstås. At barna ikke fysisk kan komme i barnehagen støttes. Samtidig mener vi at barnehagen etter beste evne bør tilstrebe å opprettholde kontakten med barn og foresatte i denne vanskelige situasjonen. Barnehagene bør ikke bare komme med forslag til aktiviteter, dele sine planer etc., men også organisere digitale treff der dette er mulig. Å miste den daglige, sosiale kontakten med sine venner, kan sette varige spor og er særlig viktig i denne situasjonen.
Departementet foreslår at barnehagetilbudet som gis til barn som har rett til barnehageplass i denne perioden, så langt det er mulig gis i samsvar med reglene i barnehageloven med forskrifter. Utdanningsforbundet er positiv til at man skal tilby disse barna et tilbud som så langt det er mulig er i samsvar med barnehageloven med forskrifter.
Utdanningsforbundet stiller oss positiv til at private og kommunale barnehager blir behandlet likeverdig i forskriften. Vi støtter også at foreldre som må ha sine barn i barnehagen i denne perioden slipper foreldrebetaling.
§ 5 Kommunale tilskudd til private barnehager
Utdanningsforbundet mener det er positivt at regjeringen garanterer at alle barnehager får kommunalt tilskudd på vanlig måte, selv om barnehagene er stengt eller drives med redusert kapasitet. Samtidig mener vi det er viktig at det spesifiseres at dersom private barnehager permitterer ansatte og/eller har betydelig reduksjon i andre kostnader, bør overføringene til de private barnehagene justeres tilsvarende kostnadsreduksjonen slik at man unngår dobbeltkompensasjon. Utdanningsforbundet mener imidlertid at bestemmelsen må slå fast at overføringene reduseres tilsvarende kostnadsreduksjonen eventuelle permitteringer gir.
Midlertidige forskrift om lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av Covid 19
Forskriften gjelder grunnskoleopplæring, videregående opplæring og virksomhet knyttet til opplæringen som er regulert i opplæringslova med forskrifter.
Det er noen få private skoler som er godkjent etter opplæringslova, ikke friskoleloven. Det bør klargjøres om disse omfattes av denne forskriften, slik at blir tydelig hvilke rettigheter som gjelder for elevene og lærerne ved disse skolene.
§ 3 Opplæringens anvendelse
I § 3 heter det at «Opplæringen skal gjennomføres slik at elevene i størst mulig grad kan få halvårsvurdering, standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål». Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved formuleringen «i størst mulig grad» og viser til at det er besluttet at elevene skal få standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål. Vi ber departementet vurdere om følgende formulering bedre på en bedre måte beskriver det en ønsker å regulere: « Så langt det lar seg gjøre, skal opplæringen gjennomføres slik at elevene kan få halvårsvurdering, standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål.»
Departementet foreslår at skolene kan organisere opplæring slik det er hensiktsmessig og forsvarlig, ut fra blant annet tilgjengelige lærere og tilgangen på digitale ressurser og annet utstyr. Hensikten er å klargjøre at alternative måter for opplæring nå er tillatt også i fag og i tilfeller hvor det ellers ikke er åpnet for det. Overgang til opplæring på andre arenaer enn i skolebygget, for eksempel hjemme, vil innebære at vi må ta i bruk midlertidige løsninger som ikke er like godt kvalitetssikret som ellers. Samtidig er det viktig at kommuner og fylkeskommuner følger opp at elever og ansattes personvern ivaretas og følges opp på et overordnet nivå.
Utdanningsforbundet støtter at skolene må vurdere fag- og timefordeling etter hvilket opplæringstilbud det er mulig å legge opp til.
§ 4 Behandling av personopplysninger
Når adgangen for «fjernundervisning» eller «nettopplæring» nå skal utvides, får dette betydning for personvernreglene (GDPR). Utdanningsforbundet vil understreke at disse reglene ikke bør brukes av kommunene for ikke å legge til rette for digital fjernundervisning. Personopplysninger må så fort som mulig etter opphør av koronaloven behandles i henhold til gjeldende lovverk. Utdanningsforbundet mener også at departementet bør oppfordre kommunene og fylkeskommunene å legge til rette for at det er noen særskilte ressurspersoner i administrasjonen som gis et særskilt ansvar for å følge dette opp.
§ 5 Tilbud til barn som ikke kan være hjemme
Høringsnotatet legger til grunn at skoleeier ikke bare skal vurdere forespørsler om plass, men også selv vurdere om barn/unge er omfattet av unntaket, særlig knyttet til barnets behov. Utdanningsforbundet understreker at det her vil være viktig å benytte de ulike kommunale tjenestene som kjenner disse barna og deres behov; skole, PP-tjeneste, barnevern, helsestasjon, mv. Det er også avgjørende at det gjøres etiske vurderinger og at det utøves godt skjønn knyttet til hvem som mottar tilbud om plass, slik at ordningen ikke fremstår stigmatiserende.
Ifølge forslaget skal opplæringstilbudet så langt det er mulig tilsvare tilbudet til barn som får opplæring hjemme. Utdanningsforbundet mener at elevene som ikke kan være hjemme, må sikres et tilsvarende opplæringstilbud som de som er hjemme. Det kan ikke forventes at elevene skal gjøre ordinært skolearbeid etter skoletid, fordi de er fysisk på skolen på dagtid. Det er å pålegge dem en ekstra belastning i en allerede krevende tid.
Ifølge forslaget skal avgjørelsen om hvem som skal ha tilbud på skolen være et enkeltvedtak. Utdanningsforbundet understreker betydningen av at den som fatter avgjørelsen bruker kompetansen og kunnskapen til de ulike kommunale tjenestene som kjenner barna og deres behov, særlig skolens kompetanse gjennom lærerne og lederne. Det er også viktig at kommunen har en tydelig saksgang i forkant av vedtak.
Kunnskapsdepartementet understreker at det med «søknad» refererer til at det er initiativ fra foreldre som ønsker plass i samsvar med unntaket. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hvorfor hvem som skal ha tilbud ved skolen skal være begrenset til foreldrenes søknad. Hva med barn under omsorgovertakelse eller barn som er under andre tiltak gjennom barnevernet? Hva om barnet gir uttrykk for at det er behov, men ikke ønsker å be foreldrene om å søke? Hva med foreldre med begrensete norskkunnskaper?
Ifølge forslaget skal avslag på søknader om tilbud til barn og unge med særlige omsorgsbehov gi adgang til klage, med kommunal og fylkeskommunal klageinstans. Det skal ikke gis klageadgang hvis barnet søkes plass grunnet foreldrenes kritiske samfunnsfunksjon.
§ 6 Foreldrebetaling for skolefritidsordning
Utdanningsforbundet støtter forslaget.
§ 8 Forskriftens ikrafttredelse og varighet
Utdanningsforbundet mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere å gjøre det enda tydeligere at hjemmelsloven har et tidsperspektiv på én måned om gangen og at den etter det må forlenges.
Utdanningsforbundet har merket seg at forslaget til forskrift kun omhandler opplæring i skole. Rundt halvparten av alle elever i videregående opplæring velger yrkesfag, og det er viktig at forskriften også regulerer unntak og bestemmelser som er nødvendige for at yrkesfaglige elever og lærlinger får mulighet til å gjennomføre sin opplæring i skole og bedrift på en forsvarlig måte i den krevende situasjonen vi nå står i. Tiltak som følger av endringer i forskriften må utvikles i et tett samarbeid med lærerorganisasjoner og partene i arbeidslivet.
Koronautbruddet har rammet arbeidslivet hardt, og har skapt utfordringer for fag- og yrkesopplæringen hvor mye av opplæringen skjer i arbeidslivet. Dette gjelder spesielt faget yrkesfaglig fordypning i Vg1 og i Vg2 og læretiden i Vg3. Mange lærlinger står nå i en spesielt sårbar situasjon fordi lærebedriften enten må gå til permittering eller oppsigelse av ansatte. Mange lærlinger har til nå fått hevet sin lærlingkontrakt og det er grunn til å tro at dette vil skje med langt flere i tiden som kommer. Permitteringer og heving av lærekontrakter kan føre til føre til at læretid og avvikling av prøver må utsettes og det kan bli aktuelt å vurdere bruk av praktiske oppgaver og prøvestasjoner som alternativ til å avvikle prøver i bedriften. Forskriftene må åpne for lokale løsninger i avvikling av prøver som ivaretar fagenes egenart og som utvikles i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Fylkeskommunen må ta ansvar for at lærlinger som mister læreplassen får ta Vg3 i skole slik at disse elevene kan gå opp til fagprøve innen rimelig tid.
Departementet skriver i høringsnotatet at det kan bli behov for å finne andre måter å gjennomføre eksamener på dersom det ikke er forsvarlig å gjennomføre eksamen som normalt. Utdanningsforbundet vil i den forbindelse spesielt peke på at fag- og svenneprøven ikke vil kunne erstattes med standpunktkarakterer eller annen vurdering.
Alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha en tverrfaglig eksamen i programfagene på Vg2. Skolen har ansvar for å skaffe rom, utstyr, nødvendig materiell og organisere eksamen slik at gjeldende retningslinjer blir fulgt. Elevene må bestå tverrfaglig eksamen før de får læreplass. Ved mange av landets videregående skoler er det nå stor bekymring for hvordan tverrfaglig eksamen skal gjennomføres. Hvorvidt eksamen i disse fagene skal erstattes med standpunktkarakterer, må vurderes i nært samarbeid med lærerorganisasjonene.
Tverrfaglige eksamen på Vg3 avviksfag kan ikke erstattes med standpunktkarakterer. Dette fordi denne eksamen baserer seg på opplæring i bedrift.
Vi har også merket oss at eksamen for privatister ikke omtales i den midlertidige forskriften. Denne eksamen kan heller ikke erstattes med standpunktkarakterer. Privatister som ikke får avlagt eksamen kan bli forsinket opptil et år, noe som kan få store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Utdanningsforbundet mener det er behov for at privatisteksamen arrangeres hyppigere enn i dag for en periode.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om utdanningsstøtte som følge av
§ 2 Utvidet grense for utsettelse med betaling av utdanningslån
Utdanningsforbundet støtter den foreslåtte forskriftsendringen. En utvidelse av adgangen til å få betalingsutsettelse vil kunne avhjelpe i en vanskelig økonomisk situasjon for enkelte av Lånekassens kunder. Det er klare velferdspolitiske fordeler å åpne opp for denne adgang til betalingsutsettelser i perioden forskriften gjelder. Låntakeren må selv vurderer behov for og søker om betalingsutsettelse.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om universiteter og høyskoler som følge av utbrudd av Covid-19
Overordnet sett støtter Utdanningsforbundet vurderingen som Kunnskapsdepartementet gjør i høringsnotatet om at det må være en høy terskel for at reglene i loven og forskriftene ikke skal gjelde. Vi mener det er bra at det spesifiseres at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak for bestemmelsene om akademisk frihet og ansvar og egenbetaling. Utdanningsforbundet ser at det kan være ulike behov på ulike områder og innenfor forskjellige utdanninger. Samtidig støtter vi vurderingen om at institusjonene må samordne seg der det ikke er noe grunn til at de ulike institusjonene finner ulike løsninger.
§ 2 Universitets- og høyskolelovens anvendelse
I perioden denne forskriften gjelder for, gjelder reglene i universitets- og høyskoleloven
med forskrifter bare så langt de er mulig å følge, som følge av utbruddet av Covid-19. Universiteter og høyskoler må så tidlig som mulig gi studenter og allmennheten god informasjon om hvilke regler det ikke er mulig å oppfylle, og hvordan de vil drive virksomheten i denne perioden. Universiteter og høyskoler kan bare gjøre tilpasninger som er forsvarlige.
Utdanningsforbundet er glad for at departementet er tydelig på at unntakene fra lov og forskrift kun gjelder for forhold som er «praktisk umulig å oppfylle». Terskelen er dermed høy for at det fastsettes unntakstiltak og at det er praktisk umulig å følge de fleste reglene i lov og forskrift. Videre støtter Utdanningsforbundet at de tiltakene som settes i verk med hjemmel i unntaksforskriften må være forsvarlige og av midlertidig karakter. Universitetene og høyskolene er tildelt vide fullmakter og det er av stor betydning at lærerutdanningene så raskt som mulig, og når helsemyndighetene tillater det, tilbys i henhold til et forutsigbart normallovverk.
Korona-viruset gjør at vi står ovenfor en situasjon der behovet for fleksibilitet er stort. Selv i rammeplanstyrte utdanninger som lærerutdanningene er det vanskelig å forutse og definere behov og situasjoner. Forslaget i forskriften samsvarer med midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan, som allerede er tredd i kraft. Utdanningsforbundet støtter forslaget. Selv med stort behov for fleksibilitet i sektoren er det viktig at rammeplanstyrte utdanninger samordnes slik at institusjonene velger likestilte løsninger der det ikke er særlig grunn for andre valg.
Midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) som følge av utbrudd av Covid-19
Departementet foreslår tilsvarende formulering i midlertidig forskrift for fagskolen som for universitet og høyskoler. En slik løsning kan være hensiktsmessig da UH- og fagskolesektoren har til felles at de tilbyr utdanninger på tertiærnivå. Samtidig er det viktig at unntaksforskriften ivaretar fagskolens egenart som er å tilby korte, praktiske og yrkesrettede utdanninger som utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og som kan tas i bruk uten videre opplæring. Generelt er fagskoleutdanninger mindre akademiske og det stilles ingen krav til at de skal være forskningsbaserte. Skoleslagenes ulike egenart og oppdrag gjør at det må tas høyde for at følgene av koronautbruddet vil slå forskjellig ut i de to sektorene, og at det derfor er en fare for at en tilsvarende formulering, slik departementet foreslår, kan føre til at bestemmelser i forskriften ikke blir treffbare nok.
Målsettingen med forskriften er fleksibilitet og at fagskolene skal legge til rette for at studentene får en best mulig utdanning så lenge fagskolen er fysisk stengt som følge av korona-utbruddet. Kapitlet tar opp flere kriterier og forutsetninger som må ligge til grunn for å ta i bruk unntaksforskriften hvorav et av de mest grunnleggende er forsvarlighet. I teksten heter det at «når lovens regler fravikes, skal det begrenses ved at de er forsvarlige». Begrepet «forsvarlig» fremstår i denne konteksten som ullent, uten tydelig innhold og derfor lite forpliktende.
Midlertidig forskrift om tilpasning av lovgivningen om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Utdanningsforbundet støtter departementet forslag til forskrift. Vil understreke viktigheten av at elever i de ulike opplæringene ikke må bli skadelidende ved at utdanninga blir forringet, eller at den blir avkortet, eller at stønad til livsopphold blir redusert.