Høringssvar på NOU 2019: 24 – Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak
Det vises til brev av 17.12.2019 med høringsfrist 17.3.2020.
NTNU velger å kommentere den del av utredningen som gjelder forskning og utdanning, videre berømmes det grundige arbeidet som er utført av det nedsatte utvalget.
Forskning og utdanning av helsepersonell er lovpålagte oppgaver som er beskrevet i oppdragsdokumentet til helseforetakene. Det er fastsatt vedtekter og instrukser som skal forankre ansvaret og regulere samarbeidet mellom helseforetak, universitet og høgskoler.
Høyest utdanningsaktivitet i prosent av landsgjennomsnittet pr. innbygger har Helse Midt-Norge og Helse Nord. Det stilles spørsmålstegn om den foreslåtte modellen i tilstrekkelig grad fanger opp regionale forskjeller i utdanningsaktivitet. Modellen kompenserer for LIS-leger, men ikke for forskjellig utdanningsaktivitet når det gjelder medisinstudiet og sykepleierutdanningen.
Videre erfarer NTNU, i likhet med resten av UH sektoren, en økende utfordring både med å få helseforetakene til å prioritere utdanning, og med å rekruttere inn i kombinerte stillinger. NTNU ser behov for at det i større grad øremerkes midler til utdanning. Økende press i sykehusøkonomien forsterker dette behov.
Det er de regionale helseforetakene sitt ansvarsområde å prioritere ressurser til forskning. Tabell 10.2 viser at 60 % av den samlede forskning er finansiert av basisrammen. Etter NTNUs vurderinger har det vært ønskelig med større grad av øremerking av midler til forskning i stedet for finansiering gjennom basisrammen. Dette for å sikre tilstrekkelig midler til forskning.
Björn Gustafsson, dekan
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Det vises til brev av 17.12.2019 med høringsfrist 17.3.2020.
NTNU velger å kommentere den del av utredningen som gjelder forskning og utdanning, videre berømmes det grundige arbeidet som er utført av det nedsatte utvalget.
Forskning og utdanning av helsepersonell er lovpålagte oppgaver som er beskrevet i oppdragsdokumentet til helseforetakene. Det er fastsatt vedtekter og instrukser som skal forankre ansvaret og regulere samarbeidet mellom helseforetak, universitet og høgskoler.
Høyest utdanningsaktivitet i prosent av landsgjennomsnittet pr. innbygger har Helse Midt-Norge og Helse Nord. Det stilles spørsmålstegn om den foreslåtte modellen i tilstrekkelig grad fanger opp regionale forskjeller i utdanningsaktivitet. Modellen kompenserer for LIS-leger, men ikke for forskjellig utdanningsaktivitet når det gjelder medisinstudiet og sykepleierutdanningen.
Videre erfarer NTNU, i likhet med resten av UH sektoren, en økende utfordring både med å få helseforetakene til å prioritere utdanning, og med å rekruttere inn i kombinerte stillinger. NTNU ser behov for at det i større grad øremerkes midler til utdanning. Økende press i sykehusøkonomien forsterker dette behov.
Det er de regionale helseforetakene sitt ansvarsområde å prioritere ressurser til forskning. Tabell 10.2 viser at 60 % av den samlede forskning er finansiert av basisrammen. Etter NTNUs vurderinger har det vært ønskelig med større grad av øremerking av midler til forskning i stedet for finansiering gjennom basisrammen. Dette for å sikre tilstrekkelig midler til forskning.
Björn Gustafsson, dekan
Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU