Til Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar – forslag til endringer i utlendingsloven og – forskriften om omsorgsansvaret for enslige barn mellom 15 og 18 år som er asylsøkere
Jeg takker for anledningen til å komme med høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag. Forslaget betyr at dagens forskjellsbehandling og diskriminering av enslige barn mellom 15 og 18 år som er asyllsøkere fortsetter og lovfestes. Det vil fortsatt være store forskjeller på omsorgstilbudet til enslige barn i mottak og omsorgstilbudet til andre barn under offentlig omsorg i Norge. Det vil eksempelvis være lavere bemanning, færre med barnefaglig kompetanse og ikke krav til eksternt tilsyn. Dette er uakseptabelt.
For det første, omsorg er en grunnleggende rettighet i tråd med FNs barnekonvensjon. Alle barn i Norge har rett på likeverdig omsorg, uten diskriminering av noen slag. Det er viktig og helt nødvendig at enslige mindreårige asylsøkere, som ofte har hatt svært traumatiserende opplevelser, får den omsorgen de har behov for og krav på. God omsorg den første tiden i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
For det andre, FNs Barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité har alle kritisert Norge for behandlingen av enslige barn mellom 15 og 18 år som er asylsøkere . Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i en juridisk gjennomgang konkludert med at enslige barn over 15 år er utsatt for usaklig forskjellsbehandling i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.
For det tredje, det stemmer ikke at omsorgstilbudet er alderstilpasset slik som departementet hevder. Det er ikke faglig begrunnet. Tvert imot viser forskning at omsorgen er utilstrekkelig. En Fafo rapport fra 2018 viser at enslige barn over 15 år som er asylsøkere ikke blir godt nok ivaretatt og at enkelte mottak ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg nok mat eller legger til rette for nok søvn (Sønsterudbråten, Tyldum, Raundalen 2018). Den klare anbefalingen fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner, og relevante forskningsmiljøer er at omsorgstilbudet bør styrkes.
For det fjerde, enslige barn som er asylsøkere er barn som ofte trenger mer, ikke mindre omsorg en andre barn. Barna har ofte opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukt, og er ofte ensomme og lever i stor usikkerhet om fremtiden. Det er bredt dokumentert at mange sliter med psykiske vansker.
Omsorgsansvaret for enslige barn bør i stedet overføres til barnevernet og omsorgstilbudet reguleres i Lov om Barneverntjenester. På den måten vil man sikre at de rettslige rammene er det samme som for andre barn i Norge, og samtidig bedre kunne tilpasse tilbudet til det enkelte barnets behov. Loven og tilsvarende forskrifter har sin bakgrunn i en betydelig kunnskapsstatus om hvilke forhold som er av vesentlig betydning for barns oppvekstsituasjon.
Barn som har flyktet alene er først og fremst barn, ikke mindreårige. Gjennom FNs barnekonvensjon har de klart definerte rettigheter til omsorg på lik linje med andre barn i Norge. Jeg ber derfor om at forslaget skrinlegges. I stedet bør omsorgsansvaret for enslige barn over 15 år som er asylsøkere overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven.
Jeg takker for anledningen til å komme med høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag. Forslaget betyr at dagens forskjellsbehandling og diskriminering av enslige barn mellom 15 og 18 år som er asyllsøkere fortsetter og lovfestes. Det vil fortsatt være store forskjeller på omsorgstilbudet til enslige barn i mottak og omsorgstilbudet til andre barn under offentlig omsorg i Norge. Det vil eksempelvis være lavere bemanning, færre med barnefaglig kompetanse og ikke krav til eksternt tilsyn. Dette er uakseptabelt.
For det første, omsorg er en grunnleggende rettighet i tråd med FNs barnekonvensjon. Alle barn i Norge har rett på likeverdig omsorg, uten diskriminering av noen slag. Det er viktig og helt nødvendig at enslige mindreårige asylsøkere, som ofte har hatt svært traumatiserende opplevelser, får den omsorgen de har behov for og krav på. God omsorg den første tiden i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
For det andre, FNs Barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité har alle kritisert Norge for behandlingen av enslige barn mellom 15 og 18 år som er asylsøkere . Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i en juridisk gjennomgang konkludert med at enslige barn over 15 år er utsatt for usaklig forskjellsbehandling i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.
For det tredje, det stemmer ikke at omsorgstilbudet er alderstilpasset slik som departementet hevder. Det er ikke faglig begrunnet. Tvert imot viser forskning at omsorgen er utilstrekkelig. En Fafo rapport fra 2018 viser at enslige barn over 15 år som er asylsøkere ikke blir godt nok ivaretatt og at enkelte mottak ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg nok mat eller legger til rette for nok søvn (Sønsterudbråten, Tyldum, Raundalen 2018). Den klare anbefalingen fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner, og relevante forskningsmiljøer er at omsorgstilbudet bør styrkes.
For det fjerde, enslige barn som er asylsøkere er barn som ofte trenger mer, ikke mindre omsorg en andre barn. Barna har ofte opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukt, og er ofte ensomme og lever i stor usikkerhet om fremtiden. Det er bredt dokumentert at mange sliter med psykiske vansker.
Omsorgsansvaret for enslige barn bør i stedet overføres til barnevernet og omsorgstilbudet reguleres i Lov om Barneverntjenester. På den måten vil man sikre at de rettslige rammene er det samme som for andre barn i Norge, og samtidig bedre kunne tilpasse tilbudet til det enkelte barnets behov. Loven og tilsvarende forskrifter har sin bakgrunn i en betydelig kunnskapsstatus om hvilke forhold som er av vesentlig betydning for barns oppvekstsituasjon.
Barn som har flyktet alene er først og fremst barn, ikke mindreårige. Gjennom FNs barnekonvensjon har de klart definerte rettigheter til omsorg på lik linje med andre barn i Norge. Jeg ber derfor om at forslaget skrinlegges. I stedet bør omsorgsansvaret for enslige barn over 15 år som er asylsøkere overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven.