Dato: 28.02.2020 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Kulturtanken til NOU 2019:19 «Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge» Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev datert 29.november 2019. Utredningen peker på mange viktige likestillingsutfordringer i barn og unges liv. Den bidrar til et utvidet kunnskapsgrunnlag om barn og unges mulighetsrom både i familien, grunnskolen, utdanningsvalg og fritiden. I tillegg belyses likestillingsutfordringer knyttet til barn og unges skjermbruk, forbruk og psykisk helse. I Kulturtankens høringssvar vil vi i særlig grad vektlegge de deler av utredningen som drøfter barn og unges kulturbruk og likestillingsutfordringer knyttet til denne. Vi etterlyser følgende i utredningen: · at deltakelse i kulturaktiviteter behandles med samme alvor som likestilling i organisert idrett · en eksplisitt drøfting av hvordan skolen kan styrkes som arena for kulturformidling slik at gutter, som er underrepresentert i f.eks. kulturskolen, kan få flere muligheter til å oppleve og delta i kunst og kultur · anbefalinger om forskning på sammenhenger mellom kjønn, fritidsaktiviteter og utdanningsvalg KulturbrukUtredningen synliggjør at det er store kjønnsforskjeller knyttet til barn og unges kulturbruk på fritiden. Ikke minst gjelder det bruk av kulturskolen, hvor det deltar nesten dobbelt så mange jenter som gutter. Videre peker utredningen på at det på videregående er overvekt av jenter i design og håndverksfag. Dette er viktige kjensgjerninger og synliggjør likestillingsutfordringer knyttet til kunst og kultur. Utvalget anbefaler noen tiltak som i særlig grad kan bidra til å løse likestillingsutfordringer knyttet til barn og unges kulturbruk. Det ene er at Kulturdepartementet sørger for økt kunnskapsgrunnlag om kjønn, likestilling og barn og unges fritid. Det andre er at Kunnskapsdepartementet tar initiativ til kartlegging av kjønnsnormenes betydning i rekruttering og tilbud i kulturskolene. Vi etterlyser at utvalget behandler deltakelse i kulturaktiviteter med samme alvor som likestilling i organisert idrett. Om organisert idrett påpeker utredningen at «det er ingen grunn til at en gruppe skal gå glipp av godene som kommer ut av disse midlene». Vi etterlyser en tilsvarende tankegang og tydelige krav når det kommer til fordelingen av godene knyttet til kunst og kultur. Skolen som kulturformidlerUtvalget beskriver mange arenaer der barn og unge møter tradisjonelle kjønnsroller og stereotypier. Det gjelder i stor grad deres skjermbruk og forbrukerrollen de innehar, samt kjønnede forventninger til fritidsaktiviteter. Bl.a. antyder utredningen at det i særlig grad er utfordrende for gutter å velge fritidsaktiviteter som bryter med tradisjonelle forestillinger om maskulinitet. I lys av likestillingsutfordringene knyttet til forbrukerrollen, skjermbruk og fritidsaktiviteter, er det konstruktivt at utvalget skisserer mange tiltak knyttet til grunnskolen og utdanningsvalg. Vi etterlyser en større bevissthet om skolens rolle som kulturformidler. Grunnskolen skal, i henhold til opplæringsloven, både være en arena for opplæring og dannelse. «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring» (Opplæringsloven § 1-1). Et nødvendig tiltak bør være at Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet sammen vurderer muligheten for å styrke skolen som arena for kulturformidling og kulturbruk, og på den måten styrker barn og unges valgfrihet og muligheter til å delta i kunst- og kulturaktiviteter uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller. Skolen representerer en arena der gutter og jenter kan få kjennskap til og oppleve mestring innen ulike kunst- og kulturuttrykk uavhengig av kommersielle aktører og kjønnede forventninger i familien. I denne sammenhengen spiller Den kulturelle skolesekken en viktig rolle. Den gir alle elever erfaringer med kunst og kultur, uavhengig av kjønn, og åpner et mulighetsrom i skolen for deltagelse i kunst- og kulturlivet uavhengig av kjønnede forventninger. Likestillingsutfordringene som utvalget beskriver, krever en bevisst tilnærming til kulturformidling i skolen. Vi etterlyser en eksplisitt drøfting av hvordan skolen kan styrkes som arena for kulturformidling slik at gutter, som er underrepresentert i f.eks. kulturskolen, kan få flere muligheter til å oppleve og delta i kunst og kultur. Behov for ny kunnskapUtredningen gjør et viktig arbeid i å beskrive områder der kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Vi gir vår tilslutning til at det er behov for mer kunnskap om hvorfor gutter og jenter ofte velger ulike fritidsaktiviteter, på hvilke måter kjønn har betydning når det gjelder barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter, og på hvilken måter jenter og gutter har ulike muligheter innenfor ulike deler av kultursektoren. Vi savner imidlertid at utvalget også anbefaler at det forskes på sammenhengen mellom kjønn, fritidsaktiviteter og utdanningsvalg, og på den måten bidrar til å sette søkelyset på hvordan bl.a. kulturbruk kan virke inn på valgfrihet og muligheter for barn og unge videre i livet. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
