Dato: 28.02.2020 Svartype: Med merknad TIL: Kulturdepartementet FRA: Senter for likestilling ved Universitetet i Agder v/Åsta L. Einstabland DATO: 02.03.2020 HØRINGSNOTAT Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev datert den 29. november 2019 med oppfordring om å gi innspill til NOU 2019:19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Senter for likestilling ved Universitetet i Agder ble etablert i 2008 på bakgrunn av at Agder skårer dårlig på likestillings- og levekårsbarometre og at politikere gjennom Agderrådet ønsket mer forskning og kunnskapsutvikling på feltet for å sette i gang gode målrettede tiltak. Senter for likestilling er godt etablert i regionen og ved universitetet. Vi samarbeider på tvers av fakulteter samt med regionen forøvrig. Vårt mandat er å samle og styrke forskning og kompetanse på et bredt likestillingsgrunnlag i Agder, styrke utdanning og formidling på dette feltet og være en drivkraft for økt likestilling i regionen. Senterets formål er knyttet opp mot et bredt likestillingsbegrep som inkluderer dimensjoner som kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og funksjonsevne. https://senterforlikestilling.org/ Vi vil berømme utvalget som har foretatt en bred og omfattende utredning knyttet til likestillingsutfordringer barn og unge møter i dag. Vi slutter oss til fremkommende forslag i utredningen, men vil i denne høringsuttalelsen særlig vektlegge følgende punkter: 1) Vi vil særlig trekke frem punkt 15.2.1 for mer behov forskning og kunnskapsutvikling knyttet til utdanning og utdanningsvalg med særlig fokus regionale kontekster . Ifølge SSB påvirkes graden av likestilling i forhold til stedet vi bor, og av den lokale konteksten vi lever våre liv innenfor. Dette er ser vi blant annet i forhold til utdanning hvor vi finner store variasjoner i agderkommunene knyttet til utdanningsnivå samt tilknytningen til arbeidslivet som helhet. Det generelle trekke er av vi skårer lavere enn landsgjennomsnittet både på utdannings grad og arbeidstilknytning. Det er særlig bekymringsfullt i forhold til Agder som har i tillegg har den høyeste andel unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger. Kilde: http://www.regionplanagder.no/planer-og-strategier/veikart-for-bedre-levekaar-i-agder/ 2) Nasjonal satsing for at flere menn til helse-, omsorgs- og pedagogiske fag i høyere utdanning Vi støtter utvalgets utredning i form av økt og systematisk satsning på å få menn inn i helse, omsorg og pedagogiske fag. Senter for likestilling støtter utvalgets forslag om særskilte tiltak rettet mot gutters utdanningsvalg generelt. Vi finner det imidlertid nødvendig å vise til Universitets- og høyskolelovutvalgets NOU (Kunnskapsdepartementet), overlevert 13 februar 2020, som blant annet anbefaler å fjerne tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn i høyere utdanning. Dette mener vi er et særdeles uheldig tiltak fordi erfaringer viser at studier som gir kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønn, her i forhold til mannlige søkere har bidratt til økning av andelen menn til disse studiene. Erfaringer fra universiteter som i fjor fikk anledning til å praktisere såkalt moderat kvotering har bidratt til langt flere menn har søkt seg inn på disse studiene . Dette gjelder blant annet Sykepleierutdanningen ved UiA, Sykepleierutdanningen ved NTNU i Ålesund samt Barnevernspedagogutdanningen ved OsloMet. Sett i et samfunnsperspektiv i spørsmålet om hvorvidt det er urettferdig at en kvalifisert søker til et studium i noen, i relativt få tilfeller, forbigås av en annen kvalifisert søker med motsatt kjønn – der kjønnsrepresentasjon er viktig, så bør det vektlegges at profesjonsutøverne gjenspeiler befolkningen i møte med pasienter og brukere og at rekrutteringen av menn til disse yrkene starter i utdanningene. 3) Metoder og prinsipper for å fremme likestilling og mangfold som kan tilpasses alle typer organisasjoner Pkt 3.4.4 Likestillingsintegrering fungerer ikke alltid i praksis Tilknytning til arbeidslivet er ikke minst viktig sett i lys av likestilling og inkludering. Mangfold er en styrke for samfunnet og den enkelte virksomhet, men for å hente ut fordelene kreves gode systemer og en hensiktsmessig ledelse. Vi vil derfor fremheve og tilslutte oss til å ta i bruk Norsk Standard for mangfoldsledelse (NS 11201) som er et nyttig verktøy og virkemidler for ulike virksomheter. Det påpekes at det er særlig på samfunnsområdene utdanning og arbeidsliv at en styrket innsats for likestilling vil ha effekt både for enkeltindivider, og dermed for samfunnet. På denne bakgrunn vil standarden være et viktig verktøy i implementering av både likestillings- og mangfoldsarbeid i barnehager og skoler, på lik linje med arbeid med ledelse av mangfold i private og offentlige virksomheter. Det samme gjelder mangfoldsarbeid i barn-, ungdoms- og familieinstitusjoner. 4) Innsatsområde 16.1.1 økt valgfrihet og større mulighetsrom Vi støtter utvalgets forslag om et 10-årig kompetanseløft blant ansatte i barnehage og i grunnskolen i del 1 av kompetanseløftet om likestilling og normkritisk pedagogikk. Vi ser det som et svært viktig og ikke minst et gjennomførbart tiltak. Vi støtter at kompetanseløftet koordineres av det foreslåtte likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet, og utført av de tre likestillingssentrene (Hamar, Kristiansand og Steigen), samt Reform (Oslo). Og understreker at del 1 må ses i sammenheng med de to andre delene av kompetanseløftet. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
