Høring om utkast ny forskrift om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet.
Det vises til Barne- og familiedepartements høringsbrev datert 16. januar 2020 og det tilknyttede
høringsnotatet. Høringen gjelder forslag til ny forskrift om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsforskriften).
I høringsnotatet foreslår Barne- og familiedepartementet at kredittopplysningsloven i forskrift gis anvendelse for Svalbard og Jan Mayen, samt at det presiseres i forskrift hvilke opplysninger som kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Presiseringen innebærer en videreføring av gjeldende rett. Barne- og familiedepartement ber i høringsnotatet om høringsinstansenes syn til de nevnte forslagene. I tillegg bes det om synspunkter på om det er behov for ytterligere forskriftsregulering, blant annet av:
- opplysninger som ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet
- kilder som opplysninger kan hentes fra (høringsnotatet pkt. 4.2)
- betaling for bransjeanalyser (høringsnotatet pkt. 5.3)
- om brev fortsatt bør komme i nøytral forsending (høringsnotatet pkt. 6.3)
På vegne av Norske Kredittopplysningsbyråers Forening (heretter NKF) ønsker vi å levere våre merknader og innspill til Barne- og familiedepartements høringsbrev datert 16. januar 2020.
NKFs medlemmer består i dag av Experian, EVRY, CreditSafe og Bisnode Norge. Foreningen representerer de selskapene som for tiden er aktive kredittopplysningsvirksomheter i Norge.
NKF har ingen kommentarer til departements forslag om at kredittopplysningsloven i forskrift gis anvendelse for Svalbard og Jan Mayen.
NKF deler departementets oppfatning om at det er viktig at det ikke oppstår tvil rundt hvilke opplysninger kredittopplysningsforetak kan behandle i sin virksomhet. Vi stiller oss derfor noe undrende til at departementet har valgt å dele inn opplysningstyper og kilder på en måte som er egnet til å skape usikkerhet og forvirring.
Videre påpekes det at lovforslaget slik det fremstår nå, medfører en reell innskrenkning av gjeldende rett som vil kunne få svært negative økonomiske konsekvenser for næringslivet. NKF antar at dette er en utilsiktet konsekvens all den tid Departementet uttaler i høringsnotatet at hensikten har vært å videreføre gjeldende rett.
NKF vil nedenfor knytte noen nærmere kommentarer til dette.
Som det fremgår av høringsnotatet har departementet, sammenlignet med Datatilsynets konsesjon, gjort enkelte strukturelle endringer fra Datatilsynets konsesjon. NKF er av den oppfatning at disse endringene gir et uheldig utfall. Det vises blant annet til at det er gitt en egen bestemmelse for innhenting av kredittopplysninger for fysiske personer og en for juridiske personer. Datatilsynets konsesjon skiller også mellom ulike situasjoner der det kan hentes inn kredittopplysninger, men i konsesjonen benyttes imidlertid formuleringene «enkeltpersoner» og «næringsdrivende».
Ettersom departementet her har benyttet betegnelsen «juridiske personer», i motsetning til konsesjonen som bruker begrepet «næringsdrivende», betyr dette at det ikke lenger vil være anledning til å benytte relevante opplysninger om eks. bransjekode, antall ansatte, årsoppgjør og status om foretaket som kunngjøres av Brønnøysundregistrene mv. til kredittvurderinger av næringsdrivende som er organisert som enkeltpersonforetak (ENK). Det vises i den anledning til kredittopplysningslovens innskrenkning av gjeldende rett ved at alle ENK nå skal anses som fysiske personer. Slik § 3 i forskriftsforslaget nå er formulert, innebærer dette derfor i realiteten en innskrenkning av gjeldende rett ved at man ikke lenger vil kunne benytte disse opplysningene, som er svært relevante for alle næringsdrivende, til kredittvurderinger av ENK. En slik innskrenkning vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for næringslivet, både kredittgivere og ENK. Det foreslås at § 3 i forskriftsforslaget endres slik at den er i tråd med konsesjonens punkt 1.1.2.2.
Videre er NKF av den oppfatning at departementets forslag i §§ 2 og 3 til inndeling av opplysninger som kan hentes inn fra «offentlig tilgjengelige kilder» og «ikke offentlig tilgjengelige kilder» også innebærer en reell innskrenking av gjeldende rett. Det presiseres at denne oppfatningen avhenger hvordan begrepene «offentlige tilgjengelige kilder» og «ikke offentlig tilgjengelig kilder» skal tolkes i sammenheng med den uttømmende opplistingen av hvilke kilder kredittopplysninger kan hentes fra i kredittopplysningslovens § 9.
Ettersom forskriftsforslagets § 2 og § 3 skiller mellom to hovedkategorier av kilder som opplysningene kan hentes fra, nemlig «offentlig tilgjengelige kilder» og «ikke offentlige tilgjengelige kilder», er det naturlig å anta at dette er inndelingen som er lagt til grunn i kredittopplysningsloven § 9 som regulerer hvilke kilder kredittopplysninger kan innhentes fra.
I henhold til lovens § 9 nr. 1 kan kredittopplysninger hentes fra «offentlig tilgjengelige kilder», mens § 9 nr. 2-8 lister opp nærmere angitte kilder som eksempelvis «inkassoforetak», «Skattedirektoratet» osv. Gitt forskriftsforslagets inndeling i «ikke offentlig tilgjengelige kilder» og «offentlig tilgjengelige kilder», reiser dette spørsmålet om kredittopplysningsloven § 9 skal forstås slik at alle kildene som er listet opp i § 9 første ledd nr. 2-8 skal forstås som «ikke offentlige kilder», mens adgangen til å hente kredittopplysninger fra «offentlig tilgjengelige kilder» fremgår av lovens § 9 første ledd nr. 1.
Dersom dette er riktig forstått vil forskriftforslagets inndeling av hvilke kilder de ulike opplysningene kan innhentes fra, innebære en reell innskrenkning fra gjeldende rett. Det vises blant annet til at opplysningene som er listet opp i § 3 tredje ledd bokstav b-j og derfor kun kan innhentes fra «ikke offentlige kilder» rent faktisk kun finnes hos kilder som er i hovedkategorien «offentlig tilgjengelige kilder» i kredittopplysningsloven § 9. Ettersom disse opplysningen ikke finnes hos kildene som er listet opp i lovens § 9 første ledd nr. 2-8, her forstått som «ikke offentlige kilder», betyr det i praksis at opplysningene i realiteten ikke kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet.
NKF forstår ikke hvorfor departementet ikke bare har videreført konsesjonens bestemmelser om hvilke opplysninger som kan benyttes hvis hensikten har vært å videreføre det gjeldende regelverket. Det anbefales derfor sterkt at departementet vurderer å erstatte forskriftens §§ 2 og 3 med punkt 1 i Datatilsynets konsesjon, dog med tillegg av de utvidende endringer som fremgår av kredittopplysningsloven med forarbeider.
Vi mener at det ikke er behov for ytterligere forskrift regulering av opplysninger som ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet, spesielt ikke siden det er såpass detaljregulert hva vi kan bruke.
Når det gjelder detaljering av kilder (og også opplysninger) som kan brukes i en kredittopplysning mener vi det er uheldig at dette detaljeres i utgangspunktet, og det vil følgelig være uheldig om dette detaljeres ytterligere. Nå og i fremtiden vil det kunne være endringer i hvem som kan levere relevant data. Dette kommer som en følge av muligheter for å drive data registre og fokus på åpne data. Våre virksomheter må ha mulighet til å velge relevante, konkurransedyktige leverandører og samtidig raskt kunne ta i bruk nye kilder og data som vil kunne bli tilgjengelig. Kravet for hva som kan brukes bør selvsagt være strengt regulert, men dette er ivaretatt av generelle reguleringer av personopplysninger. Dvs. at det må være hensiktsmessig, relevant og kvalitetssikret.
For øvrig vises det til det som står skrevet under punkt 3 ovenfor vedrørende forskriftsforslagets §§ 2 og 3 og hvilke kilder opplysningene kan hentes fra, jf. kredittopplysningsloven § 9.
NKF er av den klare oppfatning at det skal være mulig å ta betalt for bransjeanalyser. Dette er ikke i konflikt med rett til innsyn. En bransjeanalyse er nettopp det navnet beskriver, en analyse som er utarbeidet og gir mer informasjon enn hva som er registrert i våre registre. NKF stiller seg bak departementets vurderinger vedrørende dette punktet.
NKF har ingen preferanser/meninger om nøytral forsendelse
Departementets høringsnotat ber om innspill på spesifiserte punkter, som gjennomgått ovenfor. Departementet har imidlertid ved telefonisk kontakt opplyst at de gjerne også tar imot generelle innspill knyttet til gjennomføringen av kredittopplysningsloven med tilhørende forskrift. I det følgende vil derfor NKF presentere våre generelle betraktinger knyttet til loven, herunder særlig kredittopplysningslovens innskrenkning av gjeldende rett ved at alle ENK nå skal anses som fysiske personer.
NKF er innforstått med at lovforslaget er vedtatt og at dette spørsmålet ikke er en del av denne høringsrunden. Vi mener allikevel at denne innskrenkningen vil medføre så alvorlige konsekvenser for næringslivet at vi ønsker å kommentere dette her. Det at det ikke lenger er anledning til å kredittovervåke noen ENK vil medføre at kredittgivere mister muligheten til å håndtere kredittrisikoen for denne gruppen av næringsdrivende. I enkelte tilfeller vil kredittgiver ha hovedvekten av sine kunder (og risikoen) blant ENK. De vil ikke kunne yte kreditt og løpende engasjement mot sin viktigste kundegruppe på samme måte hvis de ikke lenger kan håndtere risikoen ved å legge disse foretakene til overvåkning. Dette kan føre til store økonomiske tap for kredittgiver, som igjen kan føre til at vilkårene for ENK til å få kreditt kan bli strammet inn betraktelig. En manglende mulighet til å håndtere denne risikoen for denne gruppen av næringsdrivende kan i ytterste konsekvens føre til vanskeligere forhold for ENK til å motta kreditt.
Videre ønsker NKF å påpeke at kredittopplysningslovens innskrenkninger knyttet til adgangen til å utlevere kredittopplysninger for fysiske personer til journalistisk formål representerer en alvorlig innskrenkning i pressefriheten og vil kunne vanskeliggjøre pressens oppgaver i et demokratisk samfunn. Det vises til Kommunal og moderniseringsdepartementets egen uttalelse i Prop 139L om at pressens tilgang til informasjon er grunnleggende i et demokratisk samfunn.
Avslutningsvis ønsker NKF å påpeke at kredittopplysningslovens nye bestemmelse om at kredittopplysninger skal utleveres vederlagsfritt til Norges Bank, SSB og Finansdepartementet vil få klare økonomiske konsekvenser for våre medlemmer all den tid disse i dag har kommersielle avtaler med disse aktørene. Slik NKF ser det, foreligger det ingen gode grunner til at Norges Bank, SSB og Finansdepartementet skal få tilgang til våre medlemmers informasjon vederlagsfritt.
Det vises til Barne- og familiedepartements høringsbrev datert 16. januar 2020 og det tilknyttede
høringsnotatet. Høringen gjelder forslag til ny forskrift om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsforskriften).
I høringsnotatet foreslår Barne- og familiedepartementet at kredittopplysningsloven i forskrift gis anvendelse for Svalbard og Jan Mayen, samt at det presiseres i forskrift hvilke opplysninger som kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Presiseringen innebærer en videreføring av gjeldende rett. Barne- og familiedepartement ber i høringsnotatet om høringsinstansenes syn til de nevnte forslagene. I tillegg bes det om synspunkter på om det er behov for ytterligere forskriftsregulering, blant annet av:
- opplysninger som ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet
- kilder som opplysninger kan hentes fra (høringsnotatet pkt. 4.2)
- betaling for bransjeanalyser (høringsnotatet pkt. 5.3)
- om brev fortsatt bør komme i nøytral forsending (høringsnotatet pkt. 6.3)
På vegne av Norske Kredittopplysningsbyråers Forening (heretter NKF) ønsker vi å levere våre merknader og innspill til Barne- og familiedepartements høringsbrev datert 16. januar 2020.
NKFs medlemmer består i dag av Experian, EVRY, CreditSafe og Bisnode Norge. Foreningen representerer de selskapene som for tiden er aktive kredittopplysningsvirksomheter i Norge.
NKF har ingen kommentarer til departements forslag om at kredittopplysningsloven i forskrift gis anvendelse for Svalbard og Jan Mayen.
NKF deler departementets oppfatning om at det er viktig at det ikke oppstår tvil rundt hvilke opplysninger kredittopplysningsforetak kan behandle i sin virksomhet. Vi stiller oss derfor noe undrende til at departementet har valgt å dele inn opplysningstyper og kilder på en måte som er egnet til å skape usikkerhet og forvirring.
Videre påpekes det at lovforslaget slik det fremstår nå, medfører en reell innskrenkning av gjeldende rett som vil kunne få svært negative økonomiske konsekvenser for næringslivet. NKF antar at dette er en utilsiktet konsekvens all den tid Departementet uttaler i høringsnotatet at hensikten har vært å videreføre gjeldende rett.
NKF vil nedenfor knytte noen nærmere kommentarer til dette.
Som det fremgår av høringsnotatet har departementet, sammenlignet med Datatilsynets konsesjon, gjort enkelte strukturelle endringer fra Datatilsynets konsesjon. NKF er av den oppfatning at disse endringene gir et uheldig utfall. Det vises blant annet til at det er gitt en egen bestemmelse for innhenting av kredittopplysninger for fysiske personer og en for juridiske personer. Datatilsynets konsesjon skiller også mellom ulike situasjoner der det kan hentes inn kredittopplysninger, men i konsesjonen benyttes imidlertid formuleringene «enkeltpersoner» og «næringsdrivende».
Ettersom departementet her har benyttet betegnelsen «juridiske personer», i motsetning til konsesjonen som bruker begrepet «næringsdrivende», betyr dette at det ikke lenger vil være anledning til å benytte relevante opplysninger om eks. bransjekode, antall ansatte, årsoppgjør og status om foretaket som kunngjøres av Brønnøysundregistrene mv. til kredittvurderinger av næringsdrivende som er organisert som enkeltpersonforetak (ENK). Det vises i den anledning til kredittopplysningslovens innskrenkning av gjeldende rett ved at alle ENK nå skal anses som fysiske personer. Slik § 3 i forskriftsforslaget nå er formulert, innebærer dette derfor i realiteten en innskrenkning av gjeldende rett ved at man ikke lenger vil kunne benytte disse opplysningene, som er svært relevante for alle næringsdrivende, til kredittvurderinger av ENK. En slik innskrenkning vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for næringslivet, både kredittgivere og ENK. Det foreslås at § 3 i forskriftsforslaget endres slik at den er i tråd med konsesjonens punkt 1.1.2.2.
Videre er NKF av den oppfatning at departementets forslag i §§ 2 og 3 til inndeling av opplysninger som kan hentes inn fra «offentlig tilgjengelige kilder» og «ikke offentlig tilgjengelige kilder» også innebærer en reell innskrenking av gjeldende rett. Det presiseres at denne oppfatningen avhenger hvordan begrepene «offentlige tilgjengelige kilder» og «ikke offentlig tilgjengelig kilder» skal tolkes i sammenheng med den uttømmende opplistingen av hvilke kilder kredittopplysninger kan hentes fra i kredittopplysningslovens § 9.
Ettersom forskriftsforslagets § 2 og § 3 skiller mellom to hovedkategorier av kilder som opplysningene kan hentes fra, nemlig «offentlig tilgjengelige kilder» og «ikke offentlige tilgjengelige kilder», er det naturlig å anta at dette er inndelingen som er lagt til grunn i kredittopplysningsloven § 9 som regulerer hvilke kilder kredittopplysninger kan innhentes fra.
I henhold til lovens § 9 nr. 1 kan kredittopplysninger hentes fra «offentlig tilgjengelige kilder», mens § 9 nr. 2-8 lister opp nærmere angitte kilder som eksempelvis «inkassoforetak», «Skattedirektoratet» osv. Gitt forskriftsforslagets inndeling i «ikke offentlig tilgjengelige kilder» og «offentlig tilgjengelige kilder», reiser dette spørsmålet om kredittopplysningsloven § 9 skal forstås slik at alle kildene som er listet opp i § 9 første ledd nr. 2-8 skal forstås som «ikke offentlige kilder», mens adgangen til å hente kredittopplysninger fra «offentlig tilgjengelige kilder» fremgår av lovens § 9 første ledd nr. 1.
Dersom dette er riktig forstått vil forskriftforslagets inndeling av hvilke kilder de ulike opplysningene kan innhentes fra, innebære en reell innskrenkning fra gjeldende rett. Det vises blant annet til at opplysningene som er listet opp i § 3 tredje ledd bokstav b-j og derfor kun kan innhentes fra «ikke offentlige kilder» rent faktisk kun finnes hos kilder som er i hovedkategorien «offentlig tilgjengelige kilder» i kredittopplysningsloven § 9. Ettersom disse opplysningen ikke finnes hos kildene som er listet opp i lovens § 9 første ledd nr. 2-8, her forstått som «ikke offentlige kilder», betyr det i praksis at opplysningene i realiteten ikke kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet.
NKF forstår ikke hvorfor departementet ikke bare har videreført konsesjonens bestemmelser om hvilke opplysninger som kan benyttes hvis hensikten har vært å videreføre det gjeldende regelverket. Det anbefales derfor sterkt at departementet vurderer å erstatte forskriftens §§ 2 og 3 med punkt 1 i Datatilsynets konsesjon, dog med tillegg av de utvidende endringer som fremgår av kredittopplysningsloven med forarbeider.
Vi mener at det ikke er behov for ytterligere forskrift regulering av opplysninger som ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet, spesielt ikke siden det er såpass detaljregulert hva vi kan bruke.
Når det gjelder detaljering av kilder (og også opplysninger) som kan brukes i en kredittopplysning mener vi det er uheldig at dette detaljeres i utgangspunktet, og det vil følgelig være uheldig om dette detaljeres ytterligere. Nå og i fremtiden vil det kunne være endringer i hvem som kan levere relevant data. Dette kommer som en følge av muligheter for å drive data registre og fokus på åpne data. Våre virksomheter må ha mulighet til å velge relevante, konkurransedyktige leverandører og samtidig raskt kunne ta i bruk nye kilder og data som vil kunne bli tilgjengelig. Kravet for hva som kan brukes bør selvsagt være strengt regulert, men dette er ivaretatt av generelle reguleringer av personopplysninger. Dvs. at det må være hensiktsmessig, relevant og kvalitetssikret.
For øvrig vises det til det som står skrevet under punkt 3 ovenfor vedrørende forskriftsforslagets §§ 2 og 3 og hvilke kilder opplysningene kan hentes fra, jf. kredittopplysningsloven § 9.
NKF er av den klare oppfatning at det skal være mulig å ta betalt for bransjeanalyser. Dette er ikke i konflikt med rett til innsyn. En bransjeanalyse er nettopp det navnet beskriver, en analyse som er utarbeidet og gir mer informasjon enn hva som er registrert i våre registre. NKF stiller seg bak departementets vurderinger vedrørende dette punktet.
NKF har ingen preferanser/meninger om nøytral forsendelse
Departementets høringsnotat ber om innspill på spesifiserte punkter, som gjennomgått ovenfor. Departementet har imidlertid ved telefonisk kontakt opplyst at de gjerne også tar imot generelle innspill knyttet til gjennomføringen av kredittopplysningsloven med tilhørende forskrift. I det følgende vil derfor NKF presentere våre generelle betraktinger knyttet til loven, herunder særlig kredittopplysningslovens innskrenkning av gjeldende rett ved at alle ENK nå skal anses som fysiske personer.
NKF er innforstått med at lovforslaget er vedtatt og at dette spørsmålet ikke er en del av denne høringsrunden. Vi mener allikevel at denne innskrenkningen vil medføre så alvorlige konsekvenser for næringslivet at vi ønsker å kommentere dette her. Det at det ikke lenger er anledning til å kredittovervåke noen ENK vil medføre at kredittgivere mister muligheten til å håndtere kredittrisikoen for denne gruppen av næringsdrivende. I enkelte tilfeller vil kredittgiver ha hovedvekten av sine kunder (og risikoen) blant ENK. De vil ikke kunne yte kreditt og løpende engasjement mot sin viktigste kundegruppe på samme måte hvis de ikke lenger kan håndtere risikoen ved å legge disse foretakene til overvåkning. Dette kan føre til store økonomiske tap for kredittgiver, som igjen kan føre til at vilkårene for ENK til å få kreditt kan bli strammet inn betraktelig. En manglende mulighet til å håndtere denne risikoen for denne gruppen av næringsdrivende kan i ytterste konsekvens føre til vanskeligere forhold for ENK til å motta kreditt.
Videre ønsker NKF å påpeke at kredittopplysningslovens innskrenkninger knyttet til adgangen til å utlevere kredittopplysninger for fysiske personer til journalistisk formål representerer en alvorlig innskrenkning i pressefriheten og vil kunne vanskeliggjøre pressens oppgaver i et demokratisk samfunn. Det vises til Kommunal og moderniseringsdepartementets egen uttalelse i Prop 139L om at pressens tilgang til informasjon er grunnleggende i et demokratisk samfunn.
Avslutningsvis ønsker NKF å påpeke at kredittopplysningslovens nye bestemmelse om at kredittopplysninger skal utleveres vederlagsfritt til Norges Bank, SSB og Finansdepartementet vil få klare økonomiske konsekvenser for våre medlemmer all den tid disse i dag har kommersielle avtaler med disse aktørene. Slik NKF ser det, foreligger det ingen gode grunner til at Norges Bank, SSB og Finansdepartementet skal få tilgang til våre medlemmers informasjon vederlagsfritt.