Lofotbrygga er et enkeltmannsforetak, som i sin tid ble startet av undertegnede da aktiviteten var fiske alene.
Kysttorskevernet kom samtidig som helsa tilsa litt roligere dager.
Fartøy med rettigheter ble solgt i 2006.
Da startet prosessen med å bygge opp det som i dag er fisketuristbedriften «Lofotbrygga».
Sakte men sikkert har vi bygget sten for sten, og pr. i dag har vi 40 sengeplasser og
Turistene som kommer til oss er gjerne gjengangere, og kommer hovedsakelig fra Tyskland, Tsjekkia, Polen og Sverige.
De fleste som kommer til vårt anlegg, er her 7 – 10 dager. Vi har variasjoner, der noen bare er her i 4 – 5 dager til andre som er her i 15 – 20 dager.
Vi fokuserer på sikkerheten hele tiden, og alle skipperne blir utstyrt med Nødpeilesender i tilfelle uhell.
Vi prøver å være tilgjengelig for våre gjester for svar på spørsmål, lære dem om behandling av fisk og fiskeprodukter.
De blir informert om minstemål, og får forklart at det er viktig at minstemålene blir respektert slik at neste generasjon også kan få oppleve gleden av å høste av havets ressurser.
For å vise turistene deler av vår kulturarv, lar vi dem også bli med ut i Laksenota i den tiden på året da dette er tillatt.
Det er for oss viktig å vise at det vi driver med er bærekraftig, noe vi ser tydelig i Lofoten hvor bestanden øker år for år på enkelte fiskeslag.
De siste årene har vi hatt økt forespørsel for booking både i de seks månedene vi har åpent, men også forespørsel om å utvide sesongen.
Vi har valgt kvalitet fremfor kvantitet. Vi har valgt å ikke utvide driften, men heller sørge for at våre turister har et tilgjengelig vertskap som bidrar til at deres ferieopphold blir en positiv opplevelse.
Grupper som kommer til Lofotbrygga, er gjerne på 4 – 8 personer.
Når kvelden kommer og båtene legger til kai, da stater det et yrende liv nede på kaikanten når fisk skal bæres på land og behandles, båter skal vaskes og middag skal lages. Snapsen er en del av livet på kaikanten når fiskehistorier skal deles mellom de ulike gruppene.
Denne delen av oppholdet frykter jeg vil komme bort dersom forslaget om rund, ubehandlet fisk skal innføres.
Samtidig som en gruppe med tyskere bosatt i Norge kan skjære filet, så kan to grupper som bor i sitt hjemland komme på land og måtte pakke inn og fryse ned rund fisk.
I sterk kontrast til debatten om at turistene bare skjærer ut loins, har vi grupper med turister som koker kraft av bein og hode, og andre som hermetiserer lever og rogn.
Alt dette er ting som skjer på kaikanten, og gjør at det å være fisketurist er svært så sosialt og gir hver og en av dem en minnerik opplevelse av Lofoten.
Med foreslått regelverk tar vi i fra disse turistene denne opplevelsen, og vi frykter at konsekvensen kan bli at denne gruppen turister vil booke ferien sin hos useriøse aktører, siden det ikke er noe kontroll å snakke om hverken på havet eller ved grensen.
De useriøse vil fortsette i samme leia som tidligere siden de ikke har noe å miste, mens de seriøse aktørene vil bli den tapende part.
Det vi opplevde da regelverket ble endret i favør til registrerte fisketuristbedrifter, var økt booking ved vårt anlegg, og nedgang ved et anlegg i nærheten som ikke var registrert. Forslaget som nå ligger inne tror vi vil få motsatt konsekvens for de registrerte anleggene.
Hadde kanskje vært lurere av staten å selge fiskekort som må stemples av myndighetene før en forlater landet.
Da hadde staten fått økt inntekt, og samtidig hatt bedre kontroll på utførselen.
Uansett regler vi innfører, så må det intensiveres kontroll både på grensen, ved anleggene og på havet.
Kanskje vært en ide å sette av egen kvote til fisketurisme av totalkvantumet, noe jeg vil tro ville være et bærekraftig tiltak for fremtiden.
Nylig utregning hos oss viser at pris på filet er på ca. 400,- og dette gjelder ikke bare torsk, men også hyse, brosme, kveite, sei m.m.
Dette er en klar verdiøkning sett opp mot Norges Råfiskelags minstepriser.
Spørsmål som burde debatteres;
- Kveite på 50 kg . Lovlig å fiske, men hvordan blir reaksjonen dersom man kommer med ei kveite på 1,60 meter under armen og gå vil gå ombord i flyet?
- Gytefisk; Hvorfor ikke frede all kveite over 1,4 meter så berger vi all gytefisken?
- Fritidsfiskere har lov til å levere fisk for kr.50.000,- pr. år.
Hvorfor ikke la fisketuristene få denne kvoten?
Det er vedtatt at fritidsfiske er en del av vår kulturarv, men vi som driver innen fisketurisme kjemper nå for vår eksistens, og da er det et spørsmål om hvem som skal ha rett til å bruke av havets ressurser.
Personlig mener jeg at med de reguleringene vi har i dag, så er det resurser i havet både for de som driver fiskerinæring og for fritidsfiskere og turistfiskere.
Vi må også være klar over at for mange regler kan ha motsatt effekt av det vi ønsker.
Et eksempel er regelverket som kom for noen år siden, og skulle regulere fisket for trålerne, der fiskerne omgikk regelverket ved å innføre «melbukuttet», og bare 50 % av fisken ble ført i land .
La oss ikke komme dit, men heller ha et regelverk som er til å leve med både for Norge, og for de turistene som kommer hit.
Jeg har ikke tro på at vi vil få nedgang i antall ulovlig utførsel av fisk ved å endre regelverket, men at vi heller vil se en endring med tanke på utførsel av fisk dersom vi intensivere kontroll både ved grensen, på havet og ved anleggene .
La oss bevare de næringene som nå bidrar til et levende kystsamfunn.
La oss få leve der vi trives, og gi oss mulighet til å bidra til storsamfunnet.
Brettesnes, 15.02.2020
Kysttorskevernet kom samtidig som helsa tilsa litt roligere dager.
Fartøy med rettigheter ble solgt i 2006.
Da startet prosessen med å bygge opp det som i dag er fisketuristbedriften «Lofotbrygga».
Sakte men sikkert har vi bygget sten for sten, og pr. i dag har vi 40 sengeplasser og
Turistene som kommer til oss er gjerne gjengangere, og kommer hovedsakelig fra Tyskland, Tsjekkia, Polen og Sverige.
De fleste som kommer til vårt anlegg, er her 7 – 10 dager. Vi har variasjoner, der noen bare er her i 4 – 5 dager til andre som er her i 15 – 20 dager.
Vi fokuserer på sikkerheten hele tiden, og alle skipperne blir utstyrt med Nødpeilesender i tilfelle uhell.
Vi prøver å være tilgjengelig for våre gjester for svar på spørsmål, lære dem om behandling av fisk og fiskeprodukter.
De blir informert om minstemål, og får forklart at det er viktig at minstemålene blir respektert slik at neste generasjon også kan få oppleve gleden av å høste av havets ressurser.
For å vise turistene deler av vår kulturarv, lar vi dem også bli med ut i Laksenota i den tiden på året da dette er tillatt.
Det er for oss viktig å vise at det vi driver med er bærekraftig, noe vi ser tydelig i Lofoten hvor bestanden øker år for år på enkelte fiskeslag.
De siste årene har vi hatt økt forespørsel for booking både i de seks månedene vi har åpent, men også forespørsel om å utvide sesongen.
Vi har valgt kvalitet fremfor kvantitet. Vi har valgt å ikke utvide driften, men heller sørge for at våre turister har et tilgjengelig vertskap som bidrar til at deres ferieopphold blir en positiv opplevelse.
Grupper som kommer til Lofotbrygga, er gjerne på 4 – 8 personer.
Når kvelden kommer og båtene legger til kai, da stater det et yrende liv nede på kaikanten når fisk skal bæres på land og behandles, båter skal vaskes og middag skal lages. Snapsen er en del av livet på kaikanten når fiskehistorier skal deles mellom de ulike gruppene.
Denne delen av oppholdet frykter jeg vil komme bort dersom forslaget om rund, ubehandlet fisk skal innføres.
Samtidig som en gruppe med tyskere bosatt i Norge kan skjære filet, så kan to grupper som bor i sitt hjemland komme på land og måtte pakke inn og fryse ned rund fisk.
I sterk kontrast til debatten om at turistene bare skjærer ut loins, har vi grupper med turister som koker kraft av bein og hode, og andre som hermetiserer lever og rogn.
Alt dette er ting som skjer på kaikanten, og gjør at det å være fisketurist er svært så sosialt og gir hver og en av dem en minnerik opplevelse av Lofoten.
Med foreslått regelverk tar vi i fra disse turistene denne opplevelsen, og vi frykter at konsekvensen kan bli at denne gruppen turister vil booke ferien sin hos useriøse aktører, siden det ikke er noe kontroll å snakke om hverken på havet eller ved grensen.
De useriøse vil fortsette i samme leia som tidligere siden de ikke har noe å miste, mens de seriøse aktørene vil bli den tapende part.
Det vi opplevde da regelverket ble endret i favør til registrerte fisketuristbedrifter, var økt booking ved vårt anlegg, og nedgang ved et anlegg i nærheten som ikke var registrert. Forslaget som nå ligger inne tror vi vil få motsatt konsekvens for de registrerte anleggene.
Hadde kanskje vært lurere av staten å selge fiskekort som må stemples av myndighetene før en forlater landet.
Da hadde staten fått økt inntekt, og samtidig hatt bedre kontroll på utførselen.
Uansett regler vi innfører, så må det intensiveres kontroll både på grensen, ved anleggene og på havet.
Kanskje vært en ide å sette av egen kvote til fisketurisme av totalkvantumet, noe jeg vil tro ville være et bærekraftig tiltak for fremtiden.
Nylig utregning hos oss viser at pris på filet er på ca. 400,- og dette gjelder ikke bare torsk, men også hyse, brosme, kveite, sei m.m.
Dette er en klar verdiøkning sett opp mot Norges Råfiskelags minstepriser.
Spørsmål som burde debatteres;
- Kveite på 50 kg . Lovlig å fiske, men hvordan blir reaksjonen dersom man kommer med ei kveite på 1,60 meter under armen og gå vil gå ombord i flyet?
- Gytefisk; Hvorfor ikke frede all kveite over 1,4 meter så berger vi all gytefisken?
- Fritidsfiskere har lov til å levere fisk for kr.50.000,- pr. år.
Hvorfor ikke la fisketuristene få denne kvoten?
Det er vedtatt at fritidsfiske er en del av vår kulturarv, men vi som driver innen fisketurisme kjemper nå for vår eksistens, og da er det et spørsmål om hvem som skal ha rett til å bruke av havets ressurser.
Personlig mener jeg at med de reguleringene vi har i dag, så er det resurser i havet både for de som driver fiskerinæring og for fritidsfiskere og turistfiskere.
Vi må også være klar over at for mange regler kan ha motsatt effekt av det vi ønsker.
Et eksempel er regelverket som kom for noen år siden, og skulle regulere fisket for trålerne, der fiskerne omgikk regelverket ved å innføre «melbukuttet», og bare 50 % av fisken ble ført i land .
La oss ikke komme dit, men heller ha et regelverk som er til å leve med både for Norge, og for de turistene som kommer hit.
Jeg har ikke tro på at vi vil få nedgang i antall ulovlig utførsel av fisk ved å endre regelverket, men at vi heller vil se en endring med tanke på utførsel av fisk dersom vi intensivere kontroll både ved grensen, på havet og ved anleggene .
La oss bevare de næringene som nå bidrar til et levende kystsamfunn.
La oss få leve der vi trives, og gi oss mulighet til å bidra til storsamfunnet.
Brettesnes, 15.02.2020