Vi viser til høringsbrev av 12. november 2019, og departementets utkast til veileder til ledningsforskriften.
Innledningsvis vil vi bemerke at IKT-Norge i flere år har etterspurt tydeligere og mer effektive graveregler, som bedre legger til rette for utbygging av bredbånd og ekom-tjenester i hele landet. Etter at ny ledningsforskrift trådte i kraft for over to år siden, har vi dessverre konstatert at ny forskrift praktiseres forskjellig blant vegmyndighetene, og noen steder ikke er tatt i bruk. Dette skaper en uholdbar uforutsigbarhet for ledningsaktører som ønsker å bygge ut nødvendig infrastruktur. Det er derfor bra at departementet har startet arbeidet med å gi en veileder til ledningsforskriften.
I dette høringssvaret peker vi på noen sentrale temaer som bør sees nærmere på i ferdigstillingen av veilederen. For å sikre en samfunnstjenlig balanse mellom veginteressen og ledningsinteressen, er det avgjørende at veilederen også tar opp i seg konkrete innspill som ledningsaktørene gir i forbindelse med høringen. En veileder som i for stor grad er basert på veginteressen vil kunne vri praksis i restriktiv retning og gjøre mer skade enn gavn for utbygging av ekomnett i Norge.
Når en balansert veileder er ferdig, vil vi oppfordre departementet til å se på hvordan sentrale myndigheter kan bidra, utover ferdigstillingen av denne veilederen, til å sikre at regelverket etterleves blant lokale vegmyndigheter. Vi mener det ville være formålstjenlig om man fra sentralt hold minnet om forskriften, og at ansvaret for å legge til rette for utrulling av digitalinfrastruktur også ligger lokalt. IKT-Norge bidrar gjerne i dette i arbeidet.
Innledningsvis vil vi bemerke at IKT-Norge i flere år har etterspurt tydeligere og mer effektive graveregler, som bedre legger til rette for utbygging av bredbånd og ekom-tjenester i hele landet. Etter at ny ledningsforskrift trådte i kraft for over to år siden, har vi dessverre konstatert at ny forskrift praktiseres forskjellig blant vegmyndighetene, og noen steder ikke er tatt i bruk. Dette skaper en uholdbar uforutsigbarhet for ledningsaktører som ønsker å bygge ut nødvendig infrastruktur. Det er derfor bra at departementet har startet arbeidet med å gi en veileder til ledningsforskriften.
I dette høringssvaret peker vi på noen sentrale temaer som bør sees nærmere på i ferdigstillingen av veilederen. For å sikre en samfunnstjenlig balanse mellom veginteressen og ledningsinteressen, er det avgjørende at veilederen også tar opp i seg konkrete innspill som ledningsaktørene gir i forbindelse med høringen. En veileder som i for stor grad er basert på veginteressen vil kunne vri praksis i restriktiv retning og gjøre mer skade enn gavn for utbygging av ekomnett i Norge.
Når en balansert veileder er ferdig, vil vi oppfordre departementet til å se på hvordan sentrale myndigheter kan bidra, utover ferdigstillingen av denne veilederen, til å sikre at regelverket etterleves blant lokale vegmyndigheter. Vi mener det ville være formålstjenlig om man fra sentralt hold minnet om forskriften, og at ansvaret for å legge til rette for utrulling av digitalinfrastruktur også ligger lokalt. IKT-Norge bidrar gjerne i dette i arbeidet.
Full istandsettelse
Prinsippet om full istandsettelse skal sikre at veien ikke får kortere levetid som følge av utførte ledningsarbeider. I praksis opplever ledningsaktører at krav til istandsettelse går videre, og vi er bekymret for at utkastet til veileder vil føre til en praktisering av regelverket som gjør det unødvendig kostbart å fremføre ledninger i og langs veien. Det må være veiens tilstand ved oppstart som er avgjørende for hvilken tilstand den skal være i etter gravearbeidene - og kostnader til nødvendig vedlikehold og det som må anses som oppgraderinger må ikke skyves over på ledningsaktørene.
I utkastet til veileder legges det til grunn som utgangspunkt at nytt slitelag skal legges i veiens hele eller halve bredde, for å unngå langsgående skjøter i hjulsporene. Vår vurdering er at dette ikke nødvendigvis kan være påkrevet for å sette veien tilbake i samme stand som før arbeidene startet, men må vurderes nærmere fra sak til sak. Dette bør fremkomme i veilederen. Sammenholdt med at vi forstår veilederen slik at graving av langsgående grøfter utenfor vei vil anses å utløse samme krav til asfaltering i hele kjørefeltets eller veiens bredde dersom grøften nærmer seg asfalten mer enn 30 centimeter, er vi bekymret for at veilederen vil medføre en stor, unødvendig kostnadsøkning for ledningsaktørene. Det samme gjelder veilederens anvisning om at man skal skjære asfaltdekket 30-50 cm utenfor topp av grøftekant, da erfaring tilsier at en 20-30 cm er tilstrekkelig for å sikre grøftekanten og skjøt. I sum vil vi advare mot at veilederens beskrivelse av kravene til full istandsettelse vil begrense ledningsaktørenes mulighet til å bygge ut ønsket dekning av ekomtjenester.
Forøvrig kan vi ikke se at utkastet gir veiledning om reasfaltering i lengderetning, og ber om at det vurderes å inkludere informasjon som skaper forutsigbarhet rundt dette.
I utkastet til veileder legges det til grunn som utgangspunkt at nytt slitelag skal legges i veiens hele eller halve bredde, for å unngå langsgående skjøter i hjulsporene. Vår vurdering er at dette ikke nødvendigvis kan være påkrevet for å sette veien tilbake i samme stand som før arbeidene startet, men må vurderes nærmere fra sak til sak. Dette bør fremkomme i veilederen. Sammenholdt med at vi forstår veilederen slik at graving av langsgående grøfter utenfor vei vil anses å utløse samme krav til asfaltering i hele kjørefeltets eller veiens bredde dersom grøften nærmer seg asfalten mer enn 30 centimeter, er vi bekymret for at veilederen vil medføre en stor, unødvendig kostnadsøkning for ledningsaktørene. Det samme gjelder veilederens anvisning om at man skal skjære asfaltdekket 30-50 cm utenfor topp av grøftekant, da erfaring tilsier at en 20-30 cm er tilstrekkelig for å sikre grøftekanten og skjøt. I sum vil vi advare mot at veilederens beskrivelse av kravene til full istandsettelse vil begrense ledningsaktørenes mulighet til å bygge ut ønsket dekning av ekomtjenester.
Forøvrig kan vi ikke se at utkastet gir veiledning om reasfaltering i lengderetning, og ber om at det vurderes å inkludere informasjon som skaper forutsigbarhet rundt dette.
Søknad, godkjenning og klage
De enkelte vegmyndigheter må ha tilstrekkelige ressurser til å følge opp ledningsforskriften og bidra til effektiv saksbehandling og tilrettelegging for utbygging. Søknadsprosessen må legges opp så effektivt som mulig, slik at tiden som medgår til saksbehandling kan reduseres. Det innebærer at vegmyndighetene bør gis veiledning om at forsinkende eller kompliserte søknadsprosesser må unngås. For eksempel bør det gis veiledning om at enkeltprosjekter i så stor utstrekning som mulig kan behandles som én sak, og videre bør det fremkomme at en oppdeling av søknadsprosessen i flere trinn (løyve for ledningsanlegg, deretter gravetillatelse) bør unngås.
Tillatelser kan i noen tilfeller være gitt på vilkår som er unødvendig fordyrende. Det kan dreie seg om istandsettingskrav, som nevnt over, eller det kan dreie seg om garanti- eller andre vilkår. Vi foreslår at det klargjøres i veilederen at dette også kan være grunnlag for klage på vedtak.
Tillatelser kan i noen tilfeller være gitt på vilkår som er unødvendig fordyrende. Det kan dreie seg om istandsettingskrav, som nevnt over, eller det kan dreie seg om garanti- eller andre vilkår. Vi foreslår at det klargjøres i veilederen at dette også kan være grunnlag for klage på vedtak.