HØRINGSVAR VEILEDER LEDNINGSFORSKRIFTEN, FRIST 10/2-20
NTE Marked AS er et av Norges største selskap for utbygging og drift av fiberbredbånd. Det er viktig for oss å presisere at vi har stor respekt for, og er enige om, at vegeier og dennes vegkapital skal prioriteres høyt når infrastruktur skal bygges eller vedlikeholdes. Samtidig opplever vi - på linje med flere av våre konkurrenter og samarbeidspartnere - at det stedvis og tidvis er for lite helhetlig forståelse for samfunnsnytten av annen infrastruktur i kommuneadministrasjoner. Med dette som bakteppe setter vi stor pris på at veilederen kommer på høring og at den kan bli del av et regelsett for arbeid i offentlig vegnett.
Som Altibox-partner er vi stolte av å bidra til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder fiberbredbåndsdekning. Vårt mål er å bidra til at alle i Midt-Norge har tilgang på en digital infrastruktur i verdensklasse. Vi har i dag ca. 50 000 private fiberkunder, og ca 10 000 av disse kommer gjennom såkalte «Bygdafiberprosjekter». Dvs. prosjekter der kostnadene er større enn det som kan forsvares gjennom en kommersiell utbygging, og vi trenger støtte fra Kommune, Fylkeskommune eller Staten. De fleste av våre prosjekter fremover vil være «Bygdafiberprosjekter», og årsaken til at disse er dyre er antall gravemeter per husstand. Det er derfor viktig at en ledningsforskrift fokuserer på å redusere kostnadene ved etablering av ledningsanlegg der det er mulig uten at det går ut over kvaliteten på vegnettet. Dette for å muliggjøre at flest mulig innbyggere får tilgang til digital infrastruktur i verdensklasse uten at bidrag fra det offentlige må økes betydelig. Om en nasjonal veileder nå kan føre til en mer kostnadsfokusert og standardisert praksis i kommunene, vil det være et viktig bidrag for å nå målet om at alle i Midt-Norge skal få tilgang på en digital infrastruktur i verdensklasse.
NTE Marked AS investerer årlig rundt 200 millioner kroner i utbyggingsprosjekter, og en betydelig del av investeringene går til graving, fremføring, asfaltering og lokale avgiftsregimer. I hovedsak gjøres investeringene i kommunale, mindre trafikkerte veger.
På de kommende sider følger våre kommentarer og innspill til aktuelle punkter i veilederen.
Vi er enige i det definerte formålet med veilederen, i forhold til at det skal være balanse mellom veg-interessen og ledningsanlegg samt forutsigbarhet rundt rammevilkårene for graving.
I innledningen (midt på side 5 i veilederen) omtales siste setning i Ledningsforskriftens §1; «Ved etablering av infrastruktur i veggrunn skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet.» Dette er et svært viktig punkt, og vi mener at vegens tilstand og kvalitet langt tydeligere må tas hensyn til i istandsettingskravene, noe vi vil komme tilbake til i våre kommentarer til punkt 6 i veilederen.
2 Planlegging og godkjenning av ledningsarbeid
Til punkt 2.1 Generelt om søknad om ledningsarbeid:
I de fleste kommuner søker vi om ledningsarbeid prosjekt for prosjekt, men vi erfarer at enkelte kommuner ønsker at vi deler opp søknaden i svært små deler (enkeltstående gater og kvartaler). Vårt fibernett må henge sammen, og en slik oppdeling gjør at vi får utfordringer i forhold til hele prosjektplanleggingen, f.eks. i tilfelle en av søknadene skulle bli avslått. Vi ønsker derfor at det defineres at ledningseier må forvente å kunne søke om ledningsarbeid for ett helt, samlet prosjekt om gangen.
Forslag: I slutten av avsnitt 2 legges følgende setning inn: «Ved nyetablering av anlegg i grunnen, må ledningseier kunne søke om hele prosjektet i samme søknad.»
Til punkt 2.3 Vegmyndigheten – Vurderinger:
Vi foreslår at avsnitt 2 «Dersom vegmyndighetene krever ekstra trekkrør i forbindelse med arbeidet, skal merutgiftene med trekkrøret, herunder ekstra gravekostnader, dekkes av vegmyndigheten» omskrives noe.
Dette gjør at kommunene kan selge disse ekstra rørene til andre til svært fordelaktige priser. Dette gir en konkurransevridning som bedre kan balanseres ved at vegmyndighetene må ta sin andel av grøftekostnaden som en part i fellesføring.
Forslag: ordlyd endres til «Dersom vegmyndighetene krever ekstra trekkrør i forbindelse med arbeidet, skal merutgiftene med trekkerøret, herunder rettmessig andel av gravekostnader som part i prosjektet, dekkes av vegmyndigheten.»
Til punkt 2.3 Vegmyndigheten – Informasjon fra vegmyndigheten til ledningseier:
Vi mener at siste setning i andre kulepunkt ikke gir mening; «Vederlaget skal stå i rimelig forhold til hvor stor andel av plassen i trekkerørene som blir beslaglagt». Det er kostnaden ved etablering av rør som er drivende for pris, ikke andel av rørets volum som er i bruk.
Forslag: Siste setning i kulepunkt 3 slettes.
3 Godkjenning av gravearbeid og arbeidsvarsling
Til punkt 3.2. Boring og pressing:
Vår erfaring er at enkelte kommuner krever boring/pressing under alle veger uansett om vegen har årsdøgntrafikk (ÅDT) over eller under 5.000, noe som for oss virker urimelig og kan være svært kostnadsdrivende.
Forslag: Legg til følgende setning i slutten av punkt 3.2: «Dersom vegmyndighetene ønsker å kreve boring/pressing under veg med ÅDT under 5.000, må de tekniske/økonomiske årsakene begrunnes overfor ledningseier.»
Til punkt 3.6 Vegmyndigheten, avsnitt 5:
Det står at vegmyndighetene skal dekke alle merutgifter forbundet med legging av ekstra trekkerør. Med samme begrunnelse som kommentert under punkt 2.3 – Vurderinger, ønsker vi at ordlyden endres.
Forslag: ordet «merutgiftene» endres til «kostnadene» i siste del av avsnitt 5.
Til punkt 3.6 Vegmyndigheten, avsnitt 6:
«Vegmyndigheten bør så langt det lar seg gjøre legge til rette for stedlig (lokal) mellomlagring av masser fra gravearbeidet».
Kommentar: Vi er veldig positive til denne presiseringen. Av hensyn til miljø og beboere bør en kommune ikke ha gravevilkår som fører til unødig transport av masser inn og ut av et anleggsområde. Mellomlagring og sortering av masser bør være mulig å gjøre langs veg og grøftekant på anleggsstedet, slik at ledningseier fortløpende kan lukke og komprimere grøften og eventuelt kjøre bort overskuddsmasser ved dagens slutt.
Til punkt 3.6 Vegmyndigheten, avsnitt 7, første setning:
Det virker urimelig å si at «Graving om vinteren vil kun unntaksvis bli godkjent», da vinter i Norge er så mangt. Vi har forståelse for at det settes krav til graving vinterstid, men vi har eksempelvis bedriftsleveranser hele året igjennom, og ett tilnærmet generelt nekt for graving på vinter kan vi ikke akseptere. Et slikt krav vil også påvirke graving ved nødvendig drift og vedlikehold som gjennomføres året rundt.
Forslag: Første setning i avsnitt 7 endres til «Graving ved frost og snø kan pålegges ekstraordinære krav, grunnet økt fare for setningsskader og dårligere kvalitet på istandsettingen». For å balansere mot endringen i første setning bør ord nr. 2 («allikevel») i andre setning slettes.
Vi er i utgangspunktet skeptiske til at de vi kan klage til er de samme som har fattet vedtakene vi klager på. Ut over det er vi enige i høringsnotatets presiseringer på hvilke enkeltvedtak det kan være aktuelt å klage på, men i tillegg ønsker vi at en ny klageårsak skal legges til.
Forslag: Nytt avsnitt under opplistingen av enkeltvedtakene som kan påklages:
«Ledningseierne kan i tillegg klage på det som oppleves som urimelige og ubegrunnede garanti- eller istandsettingskrav og kreve skriftlig dokumentasjon og begrunnelse dersom kravet opprettholdes.
4 Gjennomføring, kontroll og avslutning av arbeidet
Til punkt 4.4 - Utførende entreprenør, siste kulepunkt i opplisting av entreprenørenes «sjekkliste», samt punkt 4.5 – Ledningseier, kulepunkt tre:
Kulepunktene omhandler innmåling med x-, y- og z-koordinater på åpen grøft. Dette er krav som nylig har vært til høring i forbindelse med ledningsregistreringsforskriften, og er pr. nå ikke endelig forskriftsfestet. Dette bør derfor ikke legges frem som et detaljert punkt i denne listen. Tilsvarende gjelder kulepunkt 3 under punkt 4.5.
Forslag: Kulepunktene endres til «Sørge(-r) for at innmålingen av ledninger og rør utføres i henhold til krav i Ledningsregistreringsforskriften».
5 Vegmyndighetens kostnader
Til punkt 5.2 Andre kostnader – Kompensasjon for bruk av veggrunn:
I avsnitt 2 står det at «Vegmyndigheten kan kreve leie for arealer som brukes til riggområder utenfor det arealet hvor ledningen skal legges.» Vi mener at dette må omformuleres for å bli presist nok.
Forslag: Setningen omskrives til: «Vegmyndigheten kan kreve leie for arealer som brukes til riggområder utenfor det definerte anleggsområdet.»
Til punkt 6.1 Full istandsetting:
Kommentar: I avsnitt 3 tydeliggjøres at vegens eksisterende tilstand ved oppstart er avgjørende for hvordan istandsettingsarbeidet skal utføres.
Vi mener at dette er et viktig prinsipp fra ledningsforskriften som veilederen dessverre ikke etterfølger i andre deler av beskrivelsene om forskriftens krav til full istandsetting. Vi kommenterer dette nærmere under punkt 6.5.
Til punkt 6.5 Asfaltering etter graving i vegbanen, i fortau og gang-/sykkelveg:
Vi mener at asfalteringskravene er i strid med ledningsforskriftens prinsipp om at vegens eksisterende tilstand ved oppstart er avgjørende for hvordan istandsettingsarbeidet skal utføres.
Prinsipielt er vi helt uenige i kravet om reasfaltering av enten hele eller halve vegens bredde, uavhengig av vegens tidligere tilstand. Som nevnt under punkt 6.1 strider dette etter vår mening med intensjonen i ledningsforskriften.
Primært graver vi på utsiden av vegen, men i mange tettbebygde områder er det liten plass til kabelgrøfter. Dette medfører at det er stor risiko for at topp grøft kommer nærmere enn 30 cm fra asfaltkant. Det utløser dermed krav om asfaltering av halve vegens bredde, til tross for at vi ikke har gravd i vegen, noe vi finner helt urimelig. Med krav om 5 år garantitid på gravearbeider må enhver usikkerhet rundt kvaliteten på utførelse kunne dekkes opp gjennom det svært lange garantikravet.
Vi er også uenige i at man ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal skjære asfaltdekket 30-50 cm utenfor topp av grøftekant, da vi mener at 20-30 cm er tilstrekkelig for å sikre grøftekanten og sørge for at asfaltskjøt kommer inn på eksisterende underlag.
Forslag: I avsnittet «Ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal asfaltdekket skjæres 30-50 cm utenfor topp av grøftekant» (side 37 i høringsutkastet), ønsker vi følgende endringer:
Setningen endres til «Ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal asfaltdekket skjæres 20-30 cm utenfor topp av grøftekant.»
I tillegg ønskes ny tekst på slutten av avsnittet:
«For langsgående kabelgrøfter utenfor kjørebane/fortau, hvor topp grøftekant kommer nærmere asfaltkanten enn 30 cm, aksepteres det at asfalt skjæres 30 cm utenfor topp grøftekant og at reasfalteringen kun gjøres for det berørte arealet.
Kravet til fortanning gjelder fremdeles dersom asfalttykkelsen er større eller lik 8 cm.»
7 Graving uten gravetillatelse
Vi har ingen kommentarer til dette kapittelet.
Dersom det ønskes ytterligere forklaring eller informasjon, stiller vi mer enn gjerne opp for å diskutere veilederen og høringen.
NTE Marked AS er et av Norges største selskap for utbygging og drift av fiberbredbånd. Det er viktig for oss å presisere at vi har stor respekt for, og er enige om, at vegeier og dennes vegkapital skal prioriteres høyt når infrastruktur skal bygges eller vedlikeholdes. Samtidig opplever vi - på linje med flere av våre konkurrenter og samarbeidspartnere - at det stedvis og tidvis er for lite helhetlig forståelse for samfunnsnytten av annen infrastruktur i kommuneadministrasjoner. Med dette som bakteppe setter vi stor pris på at veilederen kommer på høring og at den kan bli del av et regelsett for arbeid i offentlig vegnett.
Som Altibox-partner er vi stolte av å bidra til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder fiberbredbåndsdekning. Vårt mål er å bidra til at alle i Midt-Norge har tilgang på en digital infrastruktur i verdensklasse. Vi har i dag ca. 50 000 private fiberkunder, og ca 10 000 av disse kommer gjennom såkalte «Bygdafiberprosjekter». Dvs. prosjekter der kostnadene er større enn det som kan forsvares gjennom en kommersiell utbygging, og vi trenger støtte fra Kommune, Fylkeskommune eller Staten. De fleste av våre prosjekter fremover vil være «Bygdafiberprosjekter», og årsaken til at disse er dyre er antall gravemeter per husstand. Det er derfor viktig at en ledningsforskrift fokuserer på å redusere kostnadene ved etablering av ledningsanlegg der det er mulig uten at det går ut over kvaliteten på vegnettet. Dette for å muliggjøre at flest mulig innbyggere får tilgang til digital infrastruktur i verdensklasse uten at bidrag fra det offentlige må økes betydelig. Om en nasjonal veileder nå kan føre til en mer kostnadsfokusert og standardisert praksis i kommunene, vil det være et viktig bidrag for å nå målet om at alle i Midt-Norge skal få tilgang på en digital infrastruktur i verdensklasse.
NTE Marked AS investerer årlig rundt 200 millioner kroner i utbyggingsprosjekter, og en betydelig del av investeringene går til graving, fremføring, asfaltering og lokale avgiftsregimer. I hovedsak gjøres investeringene i kommunale, mindre trafikkerte veger.
På de kommende sider følger våre kommentarer og innspill til aktuelle punkter i veilederen.
Vi er enige i det definerte formålet med veilederen, i forhold til at det skal være balanse mellom veg-interessen og ledningsanlegg samt forutsigbarhet rundt rammevilkårene for graving.
I innledningen (midt på side 5 i veilederen) omtales siste setning i Ledningsforskriftens §1; «Ved etablering av infrastruktur i veggrunn skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet.» Dette er et svært viktig punkt, og vi mener at vegens tilstand og kvalitet langt tydeligere må tas hensyn til i istandsettingskravene, noe vi vil komme tilbake til i våre kommentarer til punkt 6 i veilederen.
2 Planlegging og godkjenning av ledningsarbeid
Til punkt 2.1 Generelt om søknad om ledningsarbeid:
I de fleste kommuner søker vi om ledningsarbeid prosjekt for prosjekt, men vi erfarer at enkelte kommuner ønsker at vi deler opp søknaden i svært små deler (enkeltstående gater og kvartaler). Vårt fibernett må henge sammen, og en slik oppdeling gjør at vi får utfordringer i forhold til hele prosjektplanleggingen, f.eks. i tilfelle en av søknadene skulle bli avslått. Vi ønsker derfor at det defineres at ledningseier må forvente å kunne søke om ledningsarbeid for ett helt, samlet prosjekt om gangen.
Forslag: I slutten av avsnitt 2 legges følgende setning inn: «Ved nyetablering av anlegg i grunnen, må ledningseier kunne søke om hele prosjektet i samme søknad.»
Til punkt 2.3 Vegmyndigheten – Vurderinger:
Vi foreslår at avsnitt 2 «Dersom vegmyndighetene krever ekstra trekkrør i forbindelse med arbeidet, skal merutgiftene med trekkrøret, herunder ekstra gravekostnader, dekkes av vegmyndigheten» omskrives noe.
Dette gjør at kommunene kan selge disse ekstra rørene til andre til svært fordelaktige priser. Dette gir en konkurransevridning som bedre kan balanseres ved at vegmyndighetene må ta sin andel av grøftekostnaden som en part i fellesføring.
Forslag: ordlyd endres til «Dersom vegmyndighetene krever ekstra trekkrør i forbindelse med arbeidet, skal merutgiftene med trekkerøret, herunder rettmessig andel av gravekostnader som part i prosjektet, dekkes av vegmyndigheten.»
Til punkt 2.3 Vegmyndigheten – Informasjon fra vegmyndigheten til ledningseier:
Vi mener at siste setning i andre kulepunkt ikke gir mening; «Vederlaget skal stå i rimelig forhold til hvor stor andel av plassen i trekkerørene som blir beslaglagt». Det er kostnaden ved etablering av rør som er drivende for pris, ikke andel av rørets volum som er i bruk.
Forslag: Siste setning i kulepunkt 3 slettes.
3 Godkjenning av gravearbeid og arbeidsvarsling
Til punkt 3.2. Boring og pressing:
Vår erfaring er at enkelte kommuner krever boring/pressing under alle veger uansett om vegen har årsdøgntrafikk (ÅDT) over eller under 5.000, noe som for oss virker urimelig og kan være svært kostnadsdrivende.
Forslag: Legg til følgende setning i slutten av punkt 3.2: «Dersom vegmyndighetene ønsker å kreve boring/pressing under veg med ÅDT under 5.000, må de tekniske/økonomiske årsakene begrunnes overfor ledningseier.»
Til punkt 3.6 Vegmyndigheten, avsnitt 5:
Det står at vegmyndighetene skal dekke alle merutgifter forbundet med legging av ekstra trekkerør. Med samme begrunnelse som kommentert under punkt 2.3 – Vurderinger, ønsker vi at ordlyden endres.
Forslag: ordet «merutgiftene» endres til «kostnadene» i siste del av avsnitt 5.
Til punkt 3.6 Vegmyndigheten, avsnitt 6:
«Vegmyndigheten bør så langt det lar seg gjøre legge til rette for stedlig (lokal) mellomlagring av masser fra gravearbeidet».
Kommentar: Vi er veldig positive til denne presiseringen. Av hensyn til miljø og beboere bør en kommune ikke ha gravevilkår som fører til unødig transport av masser inn og ut av et anleggsområde. Mellomlagring og sortering av masser bør være mulig å gjøre langs veg og grøftekant på anleggsstedet, slik at ledningseier fortløpende kan lukke og komprimere grøften og eventuelt kjøre bort overskuddsmasser ved dagens slutt.
Til punkt 3.6 Vegmyndigheten, avsnitt 7, første setning:
Det virker urimelig å si at «Graving om vinteren vil kun unntaksvis bli godkjent», da vinter i Norge er så mangt. Vi har forståelse for at det settes krav til graving vinterstid, men vi har eksempelvis bedriftsleveranser hele året igjennom, og ett tilnærmet generelt nekt for graving på vinter kan vi ikke akseptere. Et slikt krav vil også påvirke graving ved nødvendig drift og vedlikehold som gjennomføres året rundt.
Forslag: Første setning i avsnitt 7 endres til «Graving ved frost og snø kan pålegges ekstraordinære krav, grunnet økt fare for setningsskader og dårligere kvalitet på istandsettingen». For å balansere mot endringen i første setning bør ord nr. 2 («allikevel») i andre setning slettes.
Vi er i utgangspunktet skeptiske til at de vi kan klage til er de samme som har fattet vedtakene vi klager på. Ut over det er vi enige i høringsnotatets presiseringer på hvilke enkeltvedtak det kan være aktuelt å klage på, men i tillegg ønsker vi at en ny klageårsak skal legges til.
Forslag: Nytt avsnitt under opplistingen av enkeltvedtakene som kan påklages:
«Ledningseierne kan i tillegg klage på det som oppleves som urimelige og ubegrunnede garanti- eller istandsettingskrav og kreve skriftlig dokumentasjon og begrunnelse dersom kravet opprettholdes.
4 Gjennomføring, kontroll og avslutning av arbeidet
Til punkt 4.4 - Utførende entreprenør, siste kulepunkt i opplisting av entreprenørenes «sjekkliste», samt punkt 4.5 – Ledningseier, kulepunkt tre:
Kulepunktene omhandler innmåling med x-, y- og z-koordinater på åpen grøft. Dette er krav som nylig har vært til høring i forbindelse med ledningsregistreringsforskriften, og er pr. nå ikke endelig forskriftsfestet. Dette bør derfor ikke legges frem som et detaljert punkt i denne listen. Tilsvarende gjelder kulepunkt 3 under punkt 4.5.
Forslag: Kulepunktene endres til «Sørge(-r) for at innmålingen av ledninger og rør utføres i henhold til krav i Ledningsregistreringsforskriften».
5 Vegmyndighetens kostnader
Til punkt 5.2 Andre kostnader – Kompensasjon for bruk av veggrunn:
I avsnitt 2 står det at «Vegmyndigheten kan kreve leie for arealer som brukes til riggområder utenfor det arealet hvor ledningen skal legges.» Vi mener at dette må omformuleres for å bli presist nok.
Forslag: Setningen omskrives til: «Vegmyndigheten kan kreve leie for arealer som brukes til riggområder utenfor det definerte anleggsområdet.»
Til punkt 6.1 Full istandsetting:
Kommentar: I avsnitt 3 tydeliggjøres at vegens eksisterende tilstand ved oppstart er avgjørende for hvordan istandsettingsarbeidet skal utføres.
Vi mener at dette er et viktig prinsipp fra ledningsforskriften som veilederen dessverre ikke etterfølger i andre deler av beskrivelsene om forskriftens krav til full istandsetting. Vi kommenterer dette nærmere under punkt 6.5.
Til punkt 6.5 Asfaltering etter graving i vegbanen, i fortau og gang-/sykkelveg:
Vi mener at asfalteringskravene er i strid med ledningsforskriftens prinsipp om at vegens eksisterende tilstand ved oppstart er avgjørende for hvordan istandsettingsarbeidet skal utføres.
Prinsipielt er vi helt uenige i kravet om reasfaltering av enten hele eller halve vegens bredde, uavhengig av vegens tidligere tilstand. Som nevnt under punkt 6.1 strider dette etter vår mening med intensjonen i ledningsforskriften.
Primært graver vi på utsiden av vegen, men i mange tettbebygde områder er det liten plass til kabelgrøfter. Dette medfører at det er stor risiko for at topp grøft kommer nærmere enn 30 cm fra asfaltkant. Det utløser dermed krav om asfaltering av halve vegens bredde, til tross for at vi ikke har gravd i vegen, noe vi finner helt urimelig. Med krav om 5 år garantitid på gravearbeider må enhver usikkerhet rundt kvaliteten på utførelse kunne dekkes opp gjennom det svært lange garantikravet.
Vi er også uenige i at man ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal skjære asfaltdekket 30-50 cm utenfor topp av grøftekant, da vi mener at 20-30 cm er tilstrekkelig for å sikre grøftekanten og sørge for at asfaltskjøt kommer inn på eksisterende underlag.
Forslag: I avsnittet «Ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal asfaltdekket skjæres 30-50 cm utenfor topp av grøftekant» (side 37 i høringsutkastet), ønsker vi følgende endringer:
Setningen endres til «Ved istandsetting av kjørebane, sykkelfelt og skulder skal asfaltdekket skjæres 20-30 cm utenfor topp av grøftekant.»
I tillegg ønskes ny tekst på slutten av avsnittet:
«For langsgående kabelgrøfter utenfor kjørebane/fortau, hvor topp grøftekant kommer nærmere asfaltkanten enn 30 cm, aksepteres det at asfalt skjæres 30 cm utenfor topp grøftekant og at reasfalteringen kun gjøres for det berørte arealet.
Kravet til fortanning gjelder fremdeles dersom asfalttykkelsen er større eller lik 8 cm.»
7 Graving uten gravetillatelse
Vi har ingen kommentarer til dette kapittelet.
Dersom det ønskes ytterligere forklaring eller informasjon, stiller vi mer enn gjerne opp for å diskutere veilederen og høringen.
Med vennlig hilsen
NTE Marked AS
NTE Marked AS