Dato: 21.11.2025 Svartype: Med merknad Det vises til høringsnotat med forslag til forskrift om stillinger og funksjoner som i Norge medfører status som politisk eksponerte personer. Forslaget og begrunnelsen for det gir grunn til noen kommentarer om Arbeidsrettens stilling. Etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav f nr. 4 gis PEP-status tiI «medlem av høyere rettsinstans hvis avgjørelser ikke kan ankes annet enn under ekstraordinære omstendigheter». Finanstilsynets veileder legger til grunn at dette omfatter dommere i Høyesterett, internasjonale domstoler og lagmannsrettene. Arbeidsretten har derfor lagt til grunn at de faste fagdommerne har PEP-status. I høringsnotatet punkt 4.3 foreslås det at dommere i lagmannsrettene ikke skal inngå blant dommerstillinger som gir PEP-status. Begrunnelsen er at alle avgjørelser fra lagmannsrettene som hovedregel eller i prinsippet kan ankes til Høyesterett. Dette foranlediger noen merknader om Arbeidsrettens plass i domstolssystemet. Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister mellom parter i tariffavtaler, for eksempel mellom LO og NHO, eller mellom staten og forhandlingssammenslutningene, jf. arbeidstvistloven § 34 første ledd og tjenestetvistloven § 24. Spørsmål som hører under Arbeidsretten etter § 34 første ledd, jf. § 1 bokstav i kan ikke avgjøres av de alminnelige domstolene, jf. Rt-2013-1048 avsnitt 16. Retten har tre faste fagdommere, men settes i hver sak med syv dommere: Tre fagdommere og fire dommere utnevnt etter innstilling fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Rettens fagdommere utnevnes som embetsmenn, jf. arbeidstvistloven § 37 første ledd. Dommerne utnevnt etter innstilling fra organisasjonene, oppnevnes for perioder på tre år, jf. arbeidstvistloven § 37 andre ledd. Etter arbeidstvistloven § 59 første ledd er Arbeidsrettens avgjørelser «endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer».. § 59 tredje og fjerde ledd gir likevel ankerett for avgjørelser som pålegger plikter for noen som ikke er part i saken, og for avgjørelser om rettergangsansvar. I tillegg gjelder det etter tredje ledd første punktum ankerett for spørsmål om rettens domsmyndighet. Bestemmelsen lyder: «En dom kan ankes til Høyesterett til oppheving på det grunnlaget at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet. En kjennelse som avviser en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesterett.» I HR-2017-777-A avsnitt 33 og 36 uttales det om denne bestemmelsen (den gang inntatt i lovens § 58): «Det faller utenfor Høyesteretts kompetanse ved anke over dom etter arbeidstvistloven § 58 femte ledd andre punktum å overprøve Arbeidsrettens tolking av tariffavtalen. Dette gjelder også spørsmålet om hvilke gjenopprettingstiltak arbeidsgiveren skal pålegges med hjemmel i tariffavtalen, hvor svaret jo nettopp beror på tariffavtaletolking og konkret anvendelse av den tariffrettslige normen. Jeg går derfor ikke nærmere inn på Arbeidsrettens materielle vurderinger. Spørsmålet for Høyesterett er i første rekke om Arbeidsretten har holdt seg innenfor den tariffrettslige rammen som arbeidstvistloven anviser. … Med hensyn til de ankende parters anførsler knyttet til det uheldige ved at en arbeidsgiver ikke har mulighet til å anke over Arbeidsrettens vurdering, herunder forholdet til Grunnloven § 88, kan jeg ikke se at saken her står i noen annen stilling enn andre saker der Arbeidsretten med endelig virkning tar stilling til tariffrettslige spørsmål. Jeg nevner at rettsvirkningene av Arbeidsrettens dom ikke går lenger enn rettens kompetanse. …» Som Høyesterett peker på, kan Arbeidsrettens materielle vurderinger ikke overprøves, selv ikke under ekstraordinære omstendigheter. Det eneste Høyesterett kan prøve, er om tvisten faller innenfor eller utenfor Arbeidsrettens domsmyndighet. Hvis den er omfattet av domsmyndigheten, avgjøres tvisten av Arbeidsretten som første og siste instans. Har Arbeidsretten i domsslutningen fastslått en bestemt forståelse av tariffavtalen, er denne forståelsen bindende for enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen. Arbeidsrettens avgjørelser er dermed bindende for tariffavtalens parter (som er parter i saken for Arbeidsretten), for de medlemmer av organisasjonene som er bundet av tariffavtalen (men ikke er parter i saken for Arbeidsretten) og for de alminnelige domstoler, jf. HR-2019-424-A avsnitt 38 og 39 hvor det heter: «Jeg peker her på at Arbeidsretten etter arbeidstvistloven § 33, jf. § 1 bokstav i, har eksklusiv kompetanse til å avgjøre tvister mellom tariffpartene om forståelsen av tariffavtalen, se HR-2017-777-A avsnitt 26. Men dette hindrer ikke hver enkelt arbeidstaker fra å påberope seg tariffavtalen i de alminnelige domstolene, som grunnlag for krav mot den tariffbundne arbeidsgiveren. I slike tilfeller må de alminnelige domstolene ta stilling til hvordan tariffavtalen er å forstå, som ledd i sin avgjørelse av tvisten, se HR-2018-1268-F avsnitt 10. De individuelle rettighetene arbeidstakerne måtte ha fått i tariffavtalen, blir på den måten effektivt håndhevet. En annen sak er at de alminnelige domstolenes forståelse av tariffavtalen ikke binder tariffpartene, heller ikke når de – her NHO og LO – har opptrådt som partshjelpere. De alminnelige domstolene er bundet av den forståelse av tariffavtalen som Arbeidsretten har fastslått. I mangel av slik avgjørelse må de alminnelige domstolene tolke tariffavtalen på den måten og etter de prinsipper Arbeidsretten gjør.» Arbeidsretten står derfor i en annen stilling enn lagmannsrettene når det gjelder anke og overprøving. Høyesterett kan bare prøve om saken er omfattet av Arbeidsrettens domsmyndighet. Ingen andre sider ved saken kan ankes til Høyesterett. Hvis saken hører under Arbeidsretten, kan det ikke ankes over saksbehandling, bevisbedømmelse eller rettsanvendelse – disse spørsmålene blir endelig avgjort gjennom Arbeidsrettens avgjørelse. Det kan på denne bakgrunn reises spørsmål om de faste fagdommerne, jf. arbeidstvistloven § 37 første ledd, jf. andre ledd første punktum, er dommere i en domstol hvis avgjørelser ikke kan ankes annet enn under ekstraordinære omstendigheter, og dermed er stillinger som gir PEP-status. Det kan derfor være grunn til å vurdere dette i det videre arbeidet med forskriften. Med hilsen Tron Løkken Sundet Arbeidsrettens leder Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
