Aksjonærforeningen bistår private aksjonærer i det norske verdipapirmarkedet, bl.a. som høringsinstans for departementer og myndigheter. Mer enn 350 000 nordmenn eier børsnoterte aksjer. Likevel er det en kjensgjerning at deres interesser tillegges svært liten vekt ikke minst når rammebetingelser utformes. Vår ambisjon er at også småaksjonærens interesser blir ivaretatt i formingen av bl.a. skatteregler.
NOU: 2019:18 – skattlegging av havbruksvirksomhet – berører direkte og indirekte flere hundre tusen norske småinvestorer. Titusenvis av norske skattytere er direkte eiere i oppdrettsselskaper notert på Oslo Børs, mens langt over en million norske småinvestorer har plassert sparepenger i aksje- og verdipapirfond som har eierandeler i oppdrettsselskaper. Det store antallet personlige aksjonærer er et særpreg ved næringen og av stor verdi for de mange selskaper det dreier seg om. Personlige aksjonærer er innsiktsfulle eiere av kjøtt og blod som ikke bare bidrar med kapital, det følger ofte betydelig kunnskap og engasjement med disse pengene.
Aksjonærforeningen i Norge vil sterkt advare mot forslaget fra flertallet i utvalget om å innføre en ny selskapsskatt på produksjon av laks i Norge. Forslaget vil bety at overskuddsskatten på denne type industri vil øke til 62 prosent, et forhold som åpenbart er egnet til å dempe norske investorers interesse for næringen.
Scheel-utvalget påpekte i NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi – at «relativt høye skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt». På denne bakgrunn er selskapsskattesatsen i Norge de senere årene satt ned fra 28 til 22 prosent. En markant næringspesifikk skatteøkning strider åpenbart mot den logikk som ligger til grunn for de siste års senkning av selskapsskatten. Det er vanskelig å se at produksjon av norsk laks i sjøområdene på norskekysten er så «stedbunden» at den ikke er utsatt for en liknende reallokering av investeringer fra Norge til utlandet som flere andre næringer. Vi frykter at den konkurransefordelen norskekysten hittil har hatt på grunn av gunstig beliggenhet, i løpet av få år kan bli nøytralisert og i verste fall snudd dersom vi her til lands opererer med en selskapsskatt langt høyere enn i alternative produksjonsland.
Sett fra aksjonærenes ståsted vil en slik skatteomlegging reelt sett ha samme effekt som inndragning av 40 prosent av alle fremtidige kontantstrømmer og netto inntekter fra selskapene de eier. Det vil gi langt mindre avkastning etter skatt for både selskapene og aksjonærene, som vil gi tilsvarende reduksjon i muligheten for å reinvestere i verdiskapende virksomhet.
Norge har et skattesystem som i særlig grad rammer norske eiere, og innføring av en ny grunnrenteskatt vil for norske aksjonærer komme i tillegg til flere lag av særnorsk aksjonærbeskatning. Den reduksjon av selskapsskatt som er gjennomført de senere årene har f.eks. ikke kommet norske privataksjonærer til gode, fordi den norske utbytteskatten er økt i takt med den reduserte selskapsskatten, for å unngå at den reduserte selskapsskatten skal komme norske aksjonærer til gode. At avkastningen på sparepenger plassert i aksjemarkedet skal beskattes opptil 44 prosent strengere enn avkastingen på kapital plassert f.eks. i rentemarkedet, er et forhold Aksjonærforeningen har advart sterkt imot i flere høringsinnspill. I tillegg kommer den særnorske formuesskatten som norske aksjonærer må finansiere ved utbytte eller andre inntektskilder. En ny grunnrenteskatt på selskaper de er eiere i, uten at utbytteskatten reduseres tilsvarende, vil betyr en desto kraftigere særbeskatning av norske aksjonærer.
Aksjonærforeningen vil på denne bakgrunn sterkt advare mot innføring av en ny grunnrenteskatt på produksjon av laks i Norge.
NOU: 2019:18 – skattlegging av havbruksvirksomhet – berører direkte og indirekte flere hundre tusen norske småinvestorer. Titusenvis av norske skattytere er direkte eiere i oppdrettsselskaper notert på Oslo Børs, mens langt over en million norske småinvestorer har plassert sparepenger i aksje- og verdipapirfond som har eierandeler i oppdrettsselskaper. Det store antallet personlige aksjonærer er et særpreg ved næringen og av stor verdi for de mange selskaper det dreier seg om. Personlige aksjonærer er innsiktsfulle eiere av kjøtt og blod som ikke bare bidrar med kapital, det følger ofte betydelig kunnskap og engasjement med disse pengene.
Aksjonærforeningen i Norge vil sterkt advare mot forslaget fra flertallet i utvalget om å innføre en ny selskapsskatt på produksjon av laks i Norge. Forslaget vil bety at overskuddsskatten på denne type industri vil øke til 62 prosent, et forhold som åpenbart er egnet til å dempe norske investorers interesse for næringen.
Scheel-utvalget påpekte i NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi – at «relativt høye skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt». På denne bakgrunn er selskapsskattesatsen i Norge de senere årene satt ned fra 28 til 22 prosent. En markant næringspesifikk skatteøkning strider åpenbart mot den logikk som ligger til grunn for de siste års senkning av selskapsskatten. Det er vanskelig å se at produksjon av norsk laks i sjøområdene på norskekysten er så «stedbunden» at den ikke er utsatt for en liknende reallokering av investeringer fra Norge til utlandet som flere andre næringer. Vi frykter at den konkurransefordelen norskekysten hittil har hatt på grunn av gunstig beliggenhet, i løpet av få år kan bli nøytralisert og i verste fall snudd dersom vi her til lands opererer med en selskapsskatt langt høyere enn i alternative produksjonsland.
Sett fra aksjonærenes ståsted vil en slik skatteomlegging reelt sett ha samme effekt som inndragning av 40 prosent av alle fremtidige kontantstrømmer og netto inntekter fra selskapene de eier. Det vil gi langt mindre avkastning etter skatt for både selskapene og aksjonærene, som vil gi tilsvarende reduksjon i muligheten for å reinvestere i verdiskapende virksomhet.
Norge har et skattesystem som i særlig grad rammer norske eiere, og innføring av en ny grunnrenteskatt vil for norske aksjonærer komme i tillegg til flere lag av særnorsk aksjonærbeskatning. Den reduksjon av selskapsskatt som er gjennomført de senere årene har f.eks. ikke kommet norske privataksjonærer til gode, fordi den norske utbytteskatten er økt i takt med den reduserte selskapsskatten, for å unngå at den reduserte selskapsskatten skal komme norske aksjonærer til gode. At avkastningen på sparepenger plassert i aksjemarkedet skal beskattes opptil 44 prosent strengere enn avkastingen på kapital plassert f.eks. i rentemarkedet, er et forhold Aksjonærforeningen har advart sterkt imot i flere høringsinnspill. I tillegg kommer den særnorske formuesskatten som norske aksjonærer må finansiere ved utbytte eller andre inntektskilder. En ny grunnrenteskatt på selskaper de er eiere i, uten at utbytteskatten reduseres tilsvarende, vil betyr en desto kraftigere særbeskatning av norske aksjonærer.
Aksjonærforeningen vil på denne bakgrunn sterkt advare mot innføring av en ny grunnrenteskatt på produksjon av laks i Norge.