Meløy kommune har aktivt tilrettelagt for at havbruksnæringen skal få gode vilkår for vekst og utvikling innenfor kommunens sjøarealer.
Avviklingen av ordningen med Havbruksfondet – vil få konsekvenser for Meløy kommunes mulighet til å nå handlingsreglene for økonomisk bærekraft, samt kunne utvikle kommunen videre slik at vi er en attraktiv kommune for næringer som vil bruke naturressursene våre og skape vekst i landet.
Meløy kommune anser at flertallet i Havbruksskatteutvalget i for liten grad har svart på Stortingets bestilling. Meløy kommune mener derfor at mindretallets forslag må danne grunnlag for det videre arbeidet med utredningen.
Meløy kommune mener videre at havbruksskatteutvalgets flertall har fremmet en modell som vil medføre at staten vil tappe kommunene for kapital og ressurser gjennom å vri skatteinntekter fra distriktene i favør andre næringer og sentrale områder. Forslaget vil kunne hemme verdiskapingen og utviklingen av bærekraftig norsk sjømatproduksjon langs kysten. Dette innebærer at de nasjonale ambisjonene om en betydelig vekst i sjømatnæringene vil bli mye vanskeligere å oppnå.
Meløy kommune mener at skattesystemet for havbruk må utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Bærekraftig utvikling av norsk sjømatproduksjon avhenger av et best mulig samspill mellom vertskapskommunene og næringene.
Sjømatproduksjon trenger kompetente arbeidstakere, og arbeidstakerne trenger gode lokalsamfunn som tilbyr gode skoler, trygge skoleveier, godt barnehagetilbud, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og kritisk samfunnsinfrastruktur m.m. Sjømatnæringen må bidra i utviklingen av dette, det er en samfunnskontrakt de har for å kunne drive produksjon av sjømat langs kysten og i den kommunale sjøallmenningen.
Meløy kommune mener at dagens særskattemodell med auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres, og at inntektene må fordeles slik Stortinget har vedtatt. I tillegg bør Havbruksfondet suppleres med en moderat produksjonsavgift som skal gå til vertskommunene. Innføring av en produksjonsavgift vil også stimulere til at kystkommunene i større grad kan legge til rette for ny næringsutvikling, nye arbeidsplasser og tilflytting. Vi er imidlertid åpne for at auksjonsprinsippene bør forbedres.
Meløy kommune støtter mindretallet i Havbruksskatteutvalget, men forventer og krever at storting og regjering kommer med en konkret avklaring og beslutning knyttet til innføringen av «en marginal produksjonsavgift» som går til vertskommunene, og da som supplement til det vedtatte Havbruksfondet. Det vises her til det som har vært framlagt og debattert i Stortinget.
Et slikt krav forventer Meløy kommune blir avklart med støtte fra næringen. Størrelsen på avgiften som har vært foreslått og debattert er marginal, og den vil gjelde alle, ikke bare dem som frivillig benytter seg av statens salg av flere og utvidede produksjonsrettigheter i den kommunale sjøallmenningen. Næringens støtte vil også styrke båndene til vertskommunene, og dermed bidra til motivasjon og incitament som medfører tilrettelegging og videreutvikling av oppdrettsnæringen. For staten vil dette være til stor nytte som bidrag til å oppfylle nasjonale målsettinger om bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, og levende lokalsamfunn.
Avviklingen av ordningen med Havbruksfondet – vil få konsekvenser for Meløy kommunes mulighet til å nå handlingsreglene for økonomisk bærekraft, samt kunne utvikle kommunen videre slik at vi er en attraktiv kommune for næringer som vil bruke naturressursene våre og skape vekst i landet.
Meløy kommune anser at flertallet i Havbruksskatteutvalget i for liten grad har svart på Stortingets bestilling. Meløy kommune mener derfor at mindretallets forslag må danne grunnlag for det videre arbeidet med utredningen.
Meløy kommune mener videre at havbruksskatteutvalgets flertall har fremmet en modell som vil medføre at staten vil tappe kommunene for kapital og ressurser gjennom å vri skatteinntekter fra distriktene i favør andre næringer og sentrale områder. Forslaget vil kunne hemme verdiskapingen og utviklingen av bærekraftig norsk sjømatproduksjon langs kysten. Dette innebærer at de nasjonale ambisjonene om en betydelig vekst i sjømatnæringene vil bli mye vanskeligere å oppnå.
Meløy kommune mener at skattesystemet for havbruk må utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Bærekraftig utvikling av norsk sjømatproduksjon avhenger av et best mulig samspill mellom vertskapskommunene og næringene.
Sjømatproduksjon trenger kompetente arbeidstakere, og arbeidstakerne trenger gode lokalsamfunn som tilbyr gode skoler, trygge skoleveier, godt barnehagetilbud, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og kritisk samfunnsinfrastruktur m.m. Sjømatnæringen må bidra i utviklingen av dette, det er en samfunnskontrakt de har for å kunne drive produksjon av sjømat langs kysten og i den kommunale sjøallmenningen.
Meløy kommune mener at dagens særskattemodell med auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres, og at inntektene må fordeles slik Stortinget har vedtatt. I tillegg bør Havbruksfondet suppleres med en moderat produksjonsavgift som skal gå til vertskommunene. Innføring av en produksjonsavgift vil også stimulere til at kystkommunene i større grad kan legge til rette for ny næringsutvikling, nye arbeidsplasser og tilflytting. Vi er imidlertid åpne for at auksjonsprinsippene bør forbedres.
Meløy kommune støtter mindretallet i Havbruksskatteutvalget, men forventer og krever at storting og regjering kommer med en konkret avklaring og beslutning knyttet til innføringen av «en marginal produksjonsavgift» som går til vertskommunene, og da som supplement til det vedtatte Havbruksfondet. Det vises her til det som har vært framlagt og debattert i Stortinget.
Et slikt krav forventer Meløy kommune blir avklart med støtte fra næringen. Størrelsen på avgiften som har vært foreslått og debattert er marginal, og den vil gjelde alle, ikke bare dem som frivillig benytter seg av statens salg av flere og utvidede produksjonsrettigheter i den kommunale sjøallmenningen. Næringens støtte vil også styrke båndene til vertskommunene, og dermed bidra til motivasjon og incitament som medfører tilrettelegging og videreutvikling av oppdrettsnæringen. For staten vil dette være til stor nytte som bidrag til å oppfylle nasjonale målsettinger om bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, og levende lokalsamfunn.