Høring til endring i folkehøgskoleloven
Kunnskapsdepartementet legger fram forslag til endring i folkehøgskoleloven som gir noen uheldige konsekvenser. Forslaget går ut på å fjerne støtte til kortkurs, men ikke fjerne midlene fra folkehøgskolekapittelet.
Folkehøgskoleloven sier i §1 at « Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning». Det er ingen ting i lov eller forarbeid til lov som skulle tilsi at det er kun 19-åringer på vei til studier som trenger dette tilbudet. Intensjonen og praksis har alltid vært at folkehøgskolen har gitt tilbud til mange ulike grupper, med kurs av ulik lengde, alt fra tre dager til et helt år. Mange av disse kursene er svært verdifulle og har hatt stor betydning for de som har deltatt. Når det ikke er innsparinger i å fjerne denne ordningen, så er det ingen objektiv grunn til å fjerne dem. En reduserer bare tilbudet til befolkningen uten å spare en krone.
En viktig gruppe som deltar på ulike kortere kurs er funksjonshemmede . I høringsnotatet kan det oppfattes som at de som skal gå på kortere kurs kan betale dette selv. Det er kun riktig dersom en tilbyr kurs til en rimelig kjøpesterk gruppe. Det har i media fra ulike politikere tidligere blitt fremsatt påstander om at dette er kurs for rike 50-åringer. I mine over 30 år i folkehøgskolen har vi aldri hatt kurs for denne målgruppen.
Vi har imidlertid i alle disse årene hatt kurs for psykisk utviklingshemmede. Dette er ikke en kjøpesterk gruppe, og siden de har behov for mange ledere, så blir et slikt kurs altfor dyrt for dem om de skal dekke alle kostnadene selv. I dag går dette kurset omtrent i null inklusiv statsstøtte og deltakerbetaling. Skolens formål med kurset er å skape et rikere liv for deltakerne. For mange av disse er dette i dag et viktig og godt tilbud hvor de får avbrekk fra hverdagen og får nye impulser. De får økt livskvalitet og økt sosial kompetanse. Er ikke dette en gruppe som har krav på allmenndanning og folkeopplysning? Med utsendt forslag vil en sårbar gruppe miste et godt tilbud. Er dette intensjonen til departementet? Kan statsråden stå fram og si at målet er å fjerne et velfungerende tilbud til de aller svakeste gruppene i samfunnet?
Kortkurs har flere funksjoner for folkehøgskolen. En kan utnytte ledig kapasitet slik at en slipper å permittere eller si opp medarbeidere, en får en jevnere drift.
Skolene kan prøve ut nye kursidéer i en mindre skala enn et fullskala skoleår.
Kortkurs har vært en ekstra sikkerhet for skolene dersom en ett år eller to har synkende elevtall. Da kan en opprettholde aktiviteten uten oppsigelser med å tilby noen kortere kurs i tillegg til de ordinære lange kursene.
Folkehøgskolen har etterspurt og vært interessert i å utvikle en kvalitetssikring for kortkurs . Det har ikke blitt prioritert fra departementet. En slik kontroll/sikring ville gjort at de gode kursene fortsatt kunne fremmet folkeopplysning, allmenndanning og egenutvikling.
Dag Folkvord Rektor Jæren folkehøgskule
Kunnskapsdepartementet legger fram forslag til endring i folkehøgskoleloven som gir noen uheldige konsekvenser. Forslaget går ut på å fjerne støtte til kortkurs, men ikke fjerne midlene fra folkehøgskolekapittelet.
Folkehøgskoleloven sier i §1 at « Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning». Det er ingen ting i lov eller forarbeid til lov som skulle tilsi at det er kun 19-åringer på vei til studier som trenger dette tilbudet. Intensjonen og praksis har alltid vært at folkehøgskolen har gitt tilbud til mange ulike grupper, med kurs av ulik lengde, alt fra tre dager til et helt år. Mange av disse kursene er svært verdifulle og har hatt stor betydning for de som har deltatt. Når det ikke er innsparinger i å fjerne denne ordningen, så er det ingen objektiv grunn til å fjerne dem. En reduserer bare tilbudet til befolkningen uten å spare en krone.
En viktig gruppe som deltar på ulike kortere kurs er funksjonshemmede . I høringsnotatet kan det oppfattes som at de som skal gå på kortere kurs kan betale dette selv. Det er kun riktig dersom en tilbyr kurs til en rimelig kjøpesterk gruppe. Det har i media fra ulike politikere tidligere blitt fremsatt påstander om at dette er kurs for rike 50-åringer. I mine over 30 år i folkehøgskolen har vi aldri hatt kurs for denne målgruppen.
Vi har imidlertid i alle disse årene hatt kurs for psykisk utviklingshemmede. Dette er ikke en kjøpesterk gruppe, og siden de har behov for mange ledere, så blir et slikt kurs altfor dyrt for dem om de skal dekke alle kostnadene selv. I dag går dette kurset omtrent i null inklusiv statsstøtte og deltakerbetaling. Skolens formål med kurset er å skape et rikere liv for deltakerne. For mange av disse er dette i dag et viktig og godt tilbud hvor de får avbrekk fra hverdagen og får nye impulser. De får økt livskvalitet og økt sosial kompetanse. Er ikke dette en gruppe som har krav på allmenndanning og folkeopplysning? Med utsendt forslag vil en sårbar gruppe miste et godt tilbud. Er dette intensjonen til departementet? Kan statsråden stå fram og si at målet er å fjerne et velfungerende tilbud til de aller svakeste gruppene i samfunnet?
Kortkurs har flere funksjoner for folkehøgskolen. En kan utnytte ledig kapasitet slik at en slipper å permittere eller si opp medarbeidere, en får en jevnere drift.
Skolene kan prøve ut nye kursidéer i en mindre skala enn et fullskala skoleår.
Kortkurs har vært en ekstra sikkerhet for skolene dersom en ett år eller to har synkende elevtall. Da kan en opprettholde aktiviteten uten oppsigelser med å tilby noen kortere kurs i tillegg til de ordinære lange kursene.
Folkehøgskolen har etterspurt og vært interessert i å utvikle en kvalitetssikring for kortkurs . Det har ikke blitt prioritert fra departementet. En slik kontroll/sikring ville gjort at de gode kursene fortsatt kunne fremmet folkeopplysning, allmenndanning og egenutvikling.
Dag Folkvord Rektor Jæren folkehøgskule