Dato: 17.01.2020 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Universitetet i Oslo Vi er i hovedsak positive til forslaget til ny mediestøttelov, men har noen kritiske spørsmål særlig til det siste hovedelementet i loven som omhandler opprettelsen av et mediestøtteråd. Vi er positive til at det foreslås å etablere faste, langsiktige rammer for mediestøtten, gjennom å etablere et system med fireårige styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten. Vi er også positive til at det legges til rette for en mer helhetlig mediepolitikk, ved å legge opp til faste gjennomganger av de mediepolitiske virkemidlene hvert fjerde år. Vi ser derimot et behov for å avklare hva som må besluttes for fire-årsperioden og hva som kan justeres årlig (jf. punk 5.3 og 5.5.3). Til det siste hovedelementet i loven der det foreslås å opprette et mediestøtteråd for å øke medienes redaksjonelle uavhengighet, opplever vi at det er en del som er uklart. Vi vil derfor presisere noen spørsmål/utydeligheter i loven som det vil være av avgjørende betydning å få avklart før loven vedtas. Vi er bekymret for å gi få (5-7) personer betydelig innflytelse på hvilke medier som får støtte. Det er gode argumenter for å diskutere opprettelsen av dette rådet. Dette utdypes ytterligere under. Medierådets mandat som er beskrevet i lovforslaget er noe uklart . I høringsnotatet heter det at «Departementet foreslår å gi Mediestøtterådet tre oppgaver: - Fordele den økonomiske rammen for mediestøtten mellom de til enhver tid gjeldende tilskuddsordningene, - fastsetter regler for tilskuddsordningene i forskrift, og - foreslå nye tilskuddsordninger eller å avvikle eksisterende ordninger.» Det er uklart for oss hvordan Medierådets arbeid vil foregå i praksis. Videre vil et slikt råd bestå av personer som antakelig møtes sjelden og har begrenset tid til å jobbe med sakene de får forelagt. Det kan dermed føre til at Medietilsynet, som skal være sekretariat for rådet og jobber med dette til daglig, får stor innflytelse på rådets avgjørelser. Videre er det uklart hvilke kriterier som skal ligge til grunn for oppnevningen av medlemmene i rådet . Slik vi leser loven er det også uklart hvorvidt den politiske uavhengigheten til dette rådet er sikret. Det å fastsette regler for tilskuddsordninger i forskrift eller foreslå nye eller avvikling av ordninger er politikk og sammensetningen av rådet vil kunne bli gjenstand for diskusjon om hvorvidt de har en armlengdes avstand. I forslag til lov heter det at “Medlemmene oppnevnes på grunnlag av relevant erfaring og kompetanse”. Hva vil regnes som relevant erfaring og kompetanse? Yrkeserfaring? Medieforskere? Tidligere erfaring med mediepolitikk? Hvordan skal man sikre armlengdes avstand fra politikere? Hva med rådsmedlemmers politiske binding? På vegne av Institutt for medier og kommunikasjon, Eiri Elvestad Instituttleder Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
