Høringsinnspill til ny e-helselov fra Arendal Kommune
Arendal Kommune er generelt positiv til at det kommer en felles og samlet lov for dette området. Vi støtter KS sin høringsuttalelse som er tydelig og grundig.
Vi mener at den nye e-helse loven kan være mer konkret på flere områder når det gjelder personverntiltak og sikker pålogging med nivå 4. Endringsforslag er at loven spesifiserer hva kommunen plikter å legge til rette for, ansatte plikter å legitimere seg og leverandører må utarbeide løsninger som støtter dette. Loven eller en evt. Forskrift beskriver en nasjonal standard for sikker pålogging.
Det er ikke er besvart eller beskrevet i forarbeidene til loven om hvordan finansiering (sikker pålogging) skal håndteres og om det er noen driftsoppgaver/utfordringer i forhold til nivå 4 om sikker pålogging.
Utfordringer som kan oppstå om dette ikke spesifiseres i den nye e-helseloven kan være at de enkelte kommune da må gjøre sine egne vurderinger i forhold til innføring av sikker pålogging og det medfører ulike vurderinger av hva som er tilstrekkelig. Det kan da medføre at det blir forskjellige sikkerhetsrutiner i hver kommune.
Vi anser det som ønskelig at det kommer sentrale føringer og styring for dette med tydelige rammer for finansiering og implementering av løsningene. Skal det håndteres i hver enkelt kommune må det gjennom administrative og politiske budsjettprosesser. Dette kan medføre at personvern ikke håndteres likt i hver kommune.
«Regionale helseforetak, helseforetak, helseforvaltning, fylkeskommuner og kommuner som planlegger e-helsetiltak med nasjonal betydning, skal forelegge planene for Direktoratet for e-helse, som vurderer om prosjektet skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen, jf. § 4 bokstav e. Med nasjonal betydning menes betydning for flere helseforetak eller flere kommuner, tiltak med potensial for gjenbruk eller betydning for nasjonale e-helseløsninger.
Direktoratet for e-helse skal i løpet av tre uker gi innmelder tilbakemelding om direktoratet foreslår at tiltaket skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen, eventuelt om det er behov for ytterligere dokumentasjon og utredning»
Det veldig positivt å få en oversikt over hvilke tiltak som testes ut og er testet ut. Dette vil kunne medføre at kommunene ikke trenger å gjøre all jobben selv, men kan dra nytte av det som allerede er gjort. Vi støtter at direktoratet for e-helse skal sørge for å forvalte en slik oversikt, men i samarbeid med kommunene.
En nasjonal e-helseportefølje vil imidlertid kunne ha en innvirkning på innovative initiativ i enkeltkommuner eller regioner. Det vil kunne medføre at initiativ som igangsettes nedenfra og opp avsluttes om det da ikke blir godtatt som et tiltak som får nasjonal betydning. Kanskje man da «mister» noen lokale initiativ, som på sikt kan ha nasjonal betydning.
Agder har en struktur gjennom Regional koordineringsgruppe for e-helse (RKG) som kan være med på å vurdere ulike initiativ i regionen og dermed effektivt kunne melde dette inn som et aktuelt nasjonalt e-helsetiltak.
Direktoratet for e-helse har vært spesifikke på at de vil ha 3 ukers saksbehandlingstid, det er positivt med slik kort saksbehandlingstid.
Direktoratet for e-helse kan ifølge forlag til e-helseloven §8 gi pålegg om å rette forholdene med en frist for oppfyllelse: betyr det da at en i etterkant kan melde tiltaket uten ytterligere konsekvenser? Dette pålegget er utydelig beskrevet og kan med fordel være med konkret og tydelig i et endelig lovforslag.
Arendal kommune er positive til en nasjonal oversikt. Det er noe uklart hva meldekriteriene skal være, og når i en innovativ prosess er det riktig å melde inn tiltaket til denne porteføljen. Det er behov for en tydeligere beskrivelse av en slik innmeldings-prosess, hvilke støtteordninger kan og bør opprettes for disse initiativene. Arbeidsgruppen mener det ikke trenger å være plikt til å melde inn, men heller frivillighet. Kanskje innmelding heller kan føre til tilgang til kompetanse og tilskuddsordning, for å finansiere opp et lokalt behov til en nasjonal løsning.
«Helseforetak, kommuner og fylkeskommuner skal gjøre de nasjonale e-helseløsningene som nevnt i § 5 tilgjengelige i virksomheten fra tidspunkt fastsatt i forskrift. Det samme gjelder private virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter avtale med regionale helseforetak, helseforetak, kommuner eller fylkeskommuner og virksomheter som er godkjent med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-3. Apotek og bandasjister skal gjøre helsenettet og e-resept tilgjengelige i virksomheten fra tidspunkt fastsatt i forskrift. Departementet kan gi forskrift til utfylling og presisering av pliktene etter første og andre ledd, blant annet om fra hvilket tidspunkt plikten gjelder for ulike løsninger og ulike virksomheter ».
Plikt til å gjøre nasjonale løsninger tilgjengelig kan på den ene siden være bra. Kommunene må kunne vite at disse løsningene er tilstrekkelig utprøvd før plikten til innføring trer i kraft. Ulikt veiledningsmateriell må være enkelt og kortfattet slik at det er enkelt å ta i bruk. Det er ønskelig at materiale som utarbeides tilpasses den teknologiske arbeidshverdagen vi har. Podkast, filmer, ulike e-læringskurs i tillegg presentasjoner som kan brukes i forankringsarbeidet lokalt og regionalt.
Dette gjelder da også plikt for sikker pålogging som beskrevet innledningsvis i dette høringsinnspillet.
På side 55 i høringsnotatet står følgende: « Landets kommuner betaler halvparten av kostnadene til grunndata og HelseID og en tredel av de øvrige kostnadene til helsenettet. To tredeler av kostnadene fordeles likt mellom kommunene. Resten av kostnadene fordeles mellom kommunene basert på innbyggertall. Det gjøres en særlig tilpasning for Oslo kommune for å unngå at den innbyggerbaserte delen fører til at en uforholdsmessig stor andel av medlemsavgiften belastes denne kommunen. »
I høringsnotatet er det beskrevet at det vil utarbeides en egen høringsrunde for utredningen og forslaget til finansiering. Arendal Kommune har likevel diskutert denne § 6 og ser at det flere utfordringer ift. et slikt lovforslag. På den ene siden kan vi være enige i det som er beskrevet i notatet om at medlemmer som betaler en medlemsavgift har de mer eierforhold til løsningene. Det kan derfor være fornuftig med en medlemsavgift.
På den andre kan det by på mange utfordringer når virksomheter (helseforetak, kommuner, apotek og andre private virksomheter som yter helsetjenester) skal fullfinansiere nasjonale e-helsetiltak via Norsk Helsenett SF. Kommuneøkonomien er en komplisert administrativ og demokratisk prosess. Er det øremerkede midler over statsbudsjettet så vil det forenkle dette. Likevel mener vi at disse satsningene vil være viktig og aktuelle for alle kommuner og at det derfor bør finansieres over statsbudsjettet.
Arendal Kommune har vært kjent med KS sitt arbeid med høringsuttalelse og fulgt med på deres uttalelser underveis. Vi er kjent med pressemelding fra 30.11.19 og støtter de punktene som er KS har lanserte her vedrørende finansiering og den belastning som planlegges å pålegges kommunene.
KS mener at forslag til e-helseloven med de mange følgende plikter for kommune ikke er tilstrekkelig utredet og er uenig i finansieringsmodellen med begrunnelse som følger;
• regjeringen foreslår å pålegge kommuner en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e- helse løsninger
• Men: flere av de nasjonale løsningene er ikke laget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• nasjonale løsninger for samhandling mellom de ulike aktørene i helsetjenesten er en del av samfunnets kritiske infrastruktur, og at dette, i likhet med annen kritisk infrastruktur bør betales av staten
• gir ikke kommunesektoren en reell innflytelse verken til utvikling av nye e-helse løsninger, eller ved beregning og fordeling av kostnader som grunnlag for det beløp kommunene skal pålegges å betale
• Lovforslaget innebærer nye plikter for kommunen, men det er ikke tilstrekkelig utredet i samsvar med utredningsinstruksen
https://www.ks.no/pressemeldinger/regjeringens-forslag-til-ehelselov-ikke-godt-nok-utredet/
Vi mener det også vil være behov for ny eierstruktur av Norsk Helsenett SF fremover, slik at en sammen kan ivareta nasjonale felleskomponenter. Finansiering, styring og beslutningsstruktur må henge sammen.
Arendal Kommune er svært positive til ny e-helselov. Det er mange plikter for kommunen. Noen av forslagene i loven oppleves som uferdige og lite konkrete, blant annet personvern og nivå 4 sikker pålogging. Dette henger igjen sammen med plikt til å gjøre nasjonale løsninger tilgjengelig.
Vi mener at den nye e-helse loven kan være mer konkret på flere områder når det gjelder personverntiltak og sikker pålogging med nivå 4. Endringsforslag er at loven spesifiserer hva kommunen plikter å legge til rette for, ansatte plikter å legitimere seg og leverandører må utarbeide løsninger som støtter dette. Loven eller en evt. Forskrift beskriver en nasjonal standard for sikker pålogging.
Det er ikke er besvart eller beskrevet i forarbeidene til loven om hvordan finansiering (sikker pålogging) skal håndteres og om det er noen driftsoppgaver/utfordringer i forhold til nivå 4 om sikker pålogging.
Utfordringer som kan oppstå om dette ikke spesifiseres i den nye e-helseloven kan være at de enkelte kommune da må gjøre sine egne vurderinger i forhold til innføring av sikker pålogging og det medfører ulike vurderinger av hva som er tilstrekkelig. Det kan da medføre at det blir forskjellige sikkerhetsrutiner i hver kommune.
Vi anser det som ønskelig at det kommer sentrale føringer og styring for dette med tydelige rammer for finansiering og implementering av løsningene. Skal det håndteres i hver enkelt kommune må det gjennom administrative og politiske budsjettprosesser. Dette kan medføre at personvern ikke håndteres likt i hver kommune.
«Regionale helseforetak, helseforetak, helseforvaltning, fylkeskommuner og kommuner som planlegger e-helsetiltak med nasjonal betydning, skal forelegge planene for Direktoratet for e-helse, som vurderer om prosjektet skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen, jf. § 4 bokstav e. Med nasjonal betydning menes betydning for flere helseforetak eller flere kommuner, tiltak med potensial for gjenbruk eller betydning for nasjonale e-helseløsninger.
Direktoratet for e-helse skal i løpet av tre uker gi innmelder tilbakemelding om direktoratet foreslår at tiltaket skal inngå i den nasjonale e-helseporteføljen, eventuelt om det er behov for ytterligere dokumentasjon og utredning»
Det veldig positivt å få en oversikt over hvilke tiltak som testes ut og er testet ut. Dette vil kunne medføre at kommunene ikke trenger å gjøre all jobben selv, men kan dra nytte av det som allerede er gjort. Vi støtter at direktoratet for e-helse skal sørge for å forvalte en slik oversikt, men i samarbeid med kommunene.
En nasjonal e-helseportefølje vil imidlertid kunne ha en innvirkning på innovative initiativ i enkeltkommuner eller regioner. Det vil kunne medføre at initiativ som igangsettes nedenfra og opp avsluttes om det da ikke blir godtatt som et tiltak som får nasjonal betydning. Kanskje man da «mister» noen lokale initiativ, som på sikt kan ha nasjonal betydning.
Agder har en struktur gjennom Regional koordineringsgruppe for e-helse (RKG) som kan være med på å vurdere ulike initiativ i regionen og dermed effektivt kunne melde dette inn som et aktuelt nasjonalt e-helsetiltak.
Direktoratet for e-helse har vært spesifikke på at de vil ha 3 ukers saksbehandlingstid, det er positivt med slik kort saksbehandlingstid.
Direktoratet for e-helse kan ifølge forlag til e-helseloven §8 gi pålegg om å rette forholdene med en frist for oppfyllelse: betyr det da at en i etterkant kan melde tiltaket uten ytterligere konsekvenser? Dette pålegget er utydelig beskrevet og kan med fordel være med konkret og tydelig i et endelig lovforslag.
Arendal kommune er positive til en nasjonal oversikt. Det er noe uklart hva meldekriteriene skal være, og når i en innovativ prosess er det riktig å melde inn tiltaket til denne porteføljen. Det er behov for en tydeligere beskrivelse av en slik innmeldings-prosess, hvilke støtteordninger kan og bør opprettes for disse initiativene. Arbeidsgruppen mener det ikke trenger å være plikt til å melde inn, men heller frivillighet. Kanskje innmelding heller kan føre til tilgang til kompetanse og tilskuddsordning, for å finansiere opp et lokalt behov til en nasjonal løsning.
«Helseforetak, kommuner og fylkeskommuner skal gjøre de nasjonale e-helseløsningene som nevnt i § 5 tilgjengelige i virksomheten fra tidspunkt fastsatt i forskrift. Det samme gjelder private virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter avtale med regionale helseforetak, helseforetak, kommuner eller fylkeskommuner og virksomheter som er godkjent med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-3. Apotek og bandasjister skal gjøre helsenettet og e-resept tilgjengelige i virksomheten fra tidspunkt fastsatt i forskrift. Departementet kan gi forskrift til utfylling og presisering av pliktene etter første og andre ledd, blant annet om fra hvilket tidspunkt plikten gjelder for ulike løsninger og ulike virksomheter ».
Plikt til å gjøre nasjonale løsninger tilgjengelig kan på den ene siden være bra. Kommunene må kunne vite at disse løsningene er tilstrekkelig utprøvd før plikten til innføring trer i kraft. Ulikt veiledningsmateriell må være enkelt og kortfattet slik at det er enkelt å ta i bruk. Det er ønskelig at materiale som utarbeides tilpasses den teknologiske arbeidshverdagen vi har. Podkast, filmer, ulike e-læringskurs i tillegg presentasjoner som kan brukes i forankringsarbeidet lokalt og regionalt.
Dette gjelder da også plikt for sikker pålogging som beskrevet innledningsvis i dette høringsinnspillet.
På side 55 i høringsnotatet står følgende: « Landets kommuner betaler halvparten av kostnadene til grunndata og HelseID og en tredel av de øvrige kostnadene til helsenettet. To tredeler av kostnadene fordeles likt mellom kommunene. Resten av kostnadene fordeles mellom kommunene basert på innbyggertall. Det gjøres en særlig tilpasning for Oslo kommune for å unngå at den innbyggerbaserte delen fører til at en uforholdsmessig stor andel av medlemsavgiften belastes denne kommunen. »
I høringsnotatet er det beskrevet at det vil utarbeides en egen høringsrunde for utredningen og forslaget til finansiering. Arendal Kommune har likevel diskutert denne § 6 og ser at det flere utfordringer ift. et slikt lovforslag. På den ene siden kan vi være enige i det som er beskrevet i notatet om at medlemmer som betaler en medlemsavgift har de mer eierforhold til løsningene. Det kan derfor være fornuftig med en medlemsavgift.
På den andre kan det by på mange utfordringer når virksomheter (helseforetak, kommuner, apotek og andre private virksomheter som yter helsetjenester) skal fullfinansiere nasjonale e-helsetiltak via Norsk Helsenett SF. Kommuneøkonomien er en komplisert administrativ og demokratisk prosess. Er det øremerkede midler over statsbudsjettet så vil det forenkle dette. Likevel mener vi at disse satsningene vil være viktig og aktuelle for alle kommuner og at det derfor bør finansieres over statsbudsjettet.
Arendal Kommune har vært kjent med KS sitt arbeid med høringsuttalelse og fulgt med på deres uttalelser underveis. Vi er kjent med pressemelding fra 30.11.19 og støtter de punktene som er KS har lanserte her vedrørende finansiering og den belastning som planlegges å pålegges kommunene.
KS mener at forslag til e-helseloven med de mange følgende plikter for kommune ikke er tilstrekkelig utredet og er uenig i finansieringsmodellen med begrunnelse som følger;
• regjeringen foreslår å pålegge kommuner en plikt til å ta i bruk og betale for nasjonale e- helse løsninger
• Men: flere av de nasjonale løsningene er ikke laget for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• nasjonale løsninger for samhandling mellom de ulike aktørene i helsetjenesten er en del av samfunnets kritiske infrastruktur, og at dette, i likhet med annen kritisk infrastruktur bør betales av staten
• gir ikke kommunesektoren en reell innflytelse verken til utvikling av nye e-helse løsninger, eller ved beregning og fordeling av kostnader som grunnlag for det beløp kommunene skal pålegges å betale
• Lovforslaget innebærer nye plikter for kommunen, men det er ikke tilstrekkelig utredet i samsvar med utredningsinstruksen
https://www.ks.no/pressemeldinger/regjeringens-forslag-til-ehelselov-ikke-godt-nok-utredet/
Vi mener det også vil være behov for ny eierstruktur av Norsk Helsenett SF fremover, slik at en sammen kan ivareta nasjonale felleskomponenter. Finansiering, styring og beslutningsstruktur må henge sammen.
Arendal Kommune er svært positive til ny e-helselov. Det er mange plikter for kommunen. Noen av forslagene i loven oppleves som uferdige og lite konkrete, blant annet personvern og nivå 4 sikker pålogging. Dette henger igjen sammen med plikt til å gjøre nasjonale løsninger tilgjengelig.