🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - Ny e-helselov og endringer i IKT-standardforskriften

KRY

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Høringssvar fra KRY: Forslag til lov om e-helse og endringer i forskrift om IKT- standardisering

KRY (Digital Medical Supply Norway) viser til høringsnotat og Helse- og omsorgsdepartementets forslag til lov om ehelse (e-helseloven) og endringer i forskrift om IKT-standardisering med høringsfrist den 15. januar 2020.

Vi takker for invitasjonen og ønsker med dette å gi våre innspill både til lov om e-helse (helseloven) og de foreslåtte endringene i forskrift om IKT-standardisering.

KRY tilbyr legetime på mobil eller nettbrett via en app. Ved å kombinere teknologi med ledende medisinsk kompetanse har vi utviklet en digital tjeneste, som gjør det mulig å tilby pasienter rask tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, helt uavhengig av pasienters bosted og livssituasjon.

Våre leger har norsk autorisasjon og hjelper pasienter med allmennmedisinske problemstillinger som ikke krever fysiske undersøkelser. KRY fungerer nå på mange måter som en digital legevakt, som behandler medisinske problemer som det haster for pasienten å få behandling for, men som ikke er akutte.

3 . Nasjonal samordning må ikke stå i veien for innovasjon og tjenesteutvikling

KRY deler fullt og helt forståelsen for at det er behov for å legge til rette for en nasjonal samordning av felles infrastruktur, og at myndighetene må legge til rette for at det skal etableres en felles grunnmur, som muliggjør deling av informasjon mellom virksomheter og omsorgsnivå, mellom innbyggere og helsetjenesten, uavhengig av system.

KRY mener imidlertid at beskrivelsene og ambisjonene knyttet til hvilke løsninger som må være nasjonale bør beskrives tydeligere. Loven må ikke og bør ikke legitimere at det offentlige tar eierskap til både innhold/struktur og utvikling av alt fra løsning til brukergrensesnitt.

Sektoren og leverandørene har nå kommet så langt i digitaliseringen at lovforslaget kan og bør inneholde en tydelig formulert ambisjon om at nye nasjonale og statlig utviklede e-helseløsninger bør være et unntak heller enn hovedregelen. Et tydelig signal om dette støtter også opp under lovforslagets ambisjon om å rendyrke Direktoratet for e-helses myndighetsrolle. Mer forutsigbare krav til funksjonalitet, standarder mv. vil redusere behovet for statlig utvikling og drift.

KRY opplever at det er uklart hva departementet mener med «en sterkere nasjonal samordning» utover den rollen E-helsestyret og underutvalgene har per i dag. Den strukturen som er beskrevet i lovforslaget vil i verste fall representere en vesentlig byråkratisering av digitaliseringsarbeidet og dermed kunne bli en flaskehals med liten praktisk betydning. Vi mener forslaget forsterker en trend med økende grad av sentralisering av digitaliseringsprosjekter og tiltak. Dette henger sammen med at definisjonen som legges til grunn i avgrensingen av prosjekter og tiltak som skal meldes inn til Direktoratet for e-helse i praksis vil kunne brukes på alle prosjekter som gjennomføres i sektoren.

KRY vil i den forbindelse peke på viktigheten av at det gode ikke blir det bestes fiende. Den nasjonale samordningen må ikke innrettes på en slik måte at den går på bekostning av, eller står i veien for, gode regionale og lokale initiativer for innovasjon og tjenesteutvikling. Vi har lang erfaring med at gode e-helsetjenester blir til i et tett samarbeidet mellom leverandør og kunde/kommune. Vi minner også om at det blir stadig mer vanlig med kommunale samarbeid og felles anskaffelser initiert av sektoren selv. Dette gir en mer profesjonalisert oppfølging av innkjøp og innføring. Høringsnotatet synes dessverre ikke å omtale eller legge vekt på denne utviklingen.

KRY ber departementet om at lovforslagets § 3 har en tydeligere og avgrenset definisjon av «tiltak med nasjonal betydning». Definisjonen bør avgrenses til å gjelde allerede etablerte nasjonale e-helsetjenester og fremtidig felles teknisk infrastruktur.

Videre ber KRY om at departementet i § 3 legger inn en presisering av at nasjonal e-helseportefølje ikke skal legge hindringer for regionale og lokale initiativer for innovasjon og tjenesteutvikling basert på lokale behov.

4. Behovet for en tydelig myndighetsrolle for eksterne aktører

KRY er positive til Helse- og omsorgsdepartementets ambisjoner om en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling på e-helseområdet. Dette er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og investeringsvilje i den norske helse- og omsorgstjenesten. Vi mener derfor at forslaget om en tydeligere myndighetsrolle for Direktoratet for e-helse, fundert i verdiene faglighet, effektivitet, nøytralitet og forutsigbarhet er særlig viktig.

Direktoratet for e-helses legitimitet som et nøytralt forvaltningsorgan har blitt utfordret gjennom de doble rollene som både bestiller og leverandør av teknologi. I det videre digitaliseringsarbeidet vil det derfor være viktig at direktoratet blir enda tydeligere i sin rolle som rådgivende organ overfor en samlet sektor. Departementets beslutning om å skille ut leverandøroppgavene til Norsk Helsenett SF (NHN SF) vil, etter vår mening, være en god start for å etablere nødvendig tillit både innad i helse- og omsorgssektoren og overfor eksterne aktører som leverandørindustrien.

KRY ber på denne bakgrunn om at Helse- og omsorgsdepartementet i lovforslagets § 4 legger inn premisset om at Direktoratet for e-helse skal opptre mest mulig nøytralt i sine faglige vurderinger av teknologi, leverandørers løsninger og virksomheters behov. Direktoratet for e-helse skal til enhver tid søke å sikre tilstrekkelig legitimitet for sin faglige forvaltning i samlet sektor som også må inkludere leverandørnæringen.

5. Behovet for et eget leverandørutvalg

KRY forstår at leverandørnæringen ligger utenfor hva som er tenkt regulert av en eventuell lov. Men, vi mener likevel det er en svakhet at lovforslaget kun beskriver forholdet mellom staten, kommunene og virksomheter med avtale. Manglende inkludering av leverandørnæringen som sentrale premissgivere og samarbeidspartnere i digitaliseringen har virket og virker fortsatt som en bremsekloss for den teknologiske utviklingen innenfor helse- og omsorgssektoren.

KRY mener det vil styrke både framdriften og innholdet i digitaliseringen dersom leverandørene involveres før beslutninger om strategiske retninger tas. Vi ber derfor departementet i lovforslagets § 2 legge til at det i den nasjonale styringsmodellen skal være et eget leverandørutvalg på lik linje med strukturens øvrige underutvalg. Dette for å sikre at næringens kompetanse kan bidra til raske og gode løsninger.

6. Manglende pasientperspektiv

KRY opplever at forslag til nye e-helselov mangler fokus på pasientperspektivet. Både helsetjenester og ny teknologi må ha som mål å utvikle gode, trygge helsetjenester, tilpasset pasientenes behov. Formålet i ny e-helselov er å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren, for å legge til rette for gode og effektive helse- og omsorgstjenester. KRY mener det er avgjørende at hensynet til pasienten tas inn i denne formålsbeskrivelsen.

Fremover vil det i større grad være pasienten som samhandler med helsetjenesten, der pasienten selv sitter på teknologiske verktøy. Fremtiden for samhandling vil derfor kunne være svært ulik den vi ser i dag. Ambisjonen om en helhetlig helsetjeneste må derfor ha fokus på pasienten og pasientens digitale dialog med behandler. Dette krever nytenkning omkring strukturer og virkemidler for å stimulere til utvikling og innføring av nye tjenester. Vi mener høringsnotatet og lovforslaget vil styrke sin aktualitet ved å anerkjenne at det vil bli endringer og dermed også bør inneholde en diskusjon av hvilke rammebetingelser som må på plass.

7. Hvilken betydning har E-helseloven for private aktører, og pasienter som benytter private løsninger med og uten avtale med det offentlige?

I høringsuttalelsen legger departementet vekt på at nasjonale e- helsetiltak skal bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, samt at nasjonale e-helsetiltak skal understøtte nødvendig samhandling i helse- og omsorgssektoren, til nytte for innbyggerne, pasienter og helsepersonell, styring, statistikk og vitenskapelige formål, jf. forslaget § 2 første ledd.

I den forbindelse er det viktig å få klarhet i hvorvidt e-helseloven sikrer at alle helseaktører, enten de er offentlige eller private, skal ha tilgang til de samme tjenester og verktøy, som deler pasientinformasjon, for å kunne levere trygge og helsetjenester til pasientene. Uten tilgang til nødvendig pasientinformasjon er det vanskelig å oppnå målet om økt kvalitet.

Det samme gjelder pasienters tilgang til gode tjenester og verktøy, uavhengig av hvor de oppsøker hjelp.

8. En lov for fremtiden?

Lovforslaget omhandler i det store og det hele dagens utfordringer knyttet til samhandling mellom virksomheter med utgangspunkt i manglende informasjonsutveksling og integrasjon, samt behovet for videreutvikling av etablerte nasjonale e-helsetjenester. KRY er enig i at den nasjonale samordningen av e-helsearbeidet er viktig, men er bekymret for om og i hvilken grad lovforslaget legger til rette for fremtidige behov. En framtid, der teknologien åpner for nye muligheter for behandling og endrede arbeidsprosesser, gir grunnlag for helt andre samarbeidsformer enn de vi har i dag. Dette er det viktig at ny e-helselov tar hensyn til.