Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Deres ref: Sak nr. 17/4753, 27.09.2019
Høringssvar fra GeoForum til Forslag til forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (Ledningsregistreringsforskriften)
GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon med ca. 2 000 medlemmer fra privat og offentlig sektor. Høringsuttalelsen som foreligger har vært på høring i styret.
Dette høringssvaret skal erstatte tidlige innsendt høringssvar fra GeoForum som dessverre var feil fordi ulike synspunkt ikke var tilstrekkelig synliggjort. Våre medlemmer har ulike meninger, og som interesseorganisasjon for hele bransjen er det viktig for oss å få frem de ulike meningene om forslaget til forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag.
GeoForums høringssvar er utarbeidet av to «grupper». Det kommer tydelig frem av høringssvaret der «gruppene» mener forskjellig. Det er i hovedsak i kommentarer til § 1 formålet som er endret og forkortet i forhold til tidligere innsendt høringssvar, men også andre endringer som merknader til § 2,6 og en sluttkommentar om at det etterlyses hvem som har ansvar for å veilede til forskriften.
Kommentar til § 1 Formål
En gruppe mener at et ledningsregister eller et ledningseierregister bør være offentlig og legges til Kartverket mens den andre gruppen mener at markedet kan håndtere dette videre.
Endringsforslag til forskriftens §2 bokstav c, d, f og i
Formulering bør endres til:
c) offentlig ledningsnett: ledningsnett inkludert stikkledninger til sluttbrukere;
d) privat ledningsnett: ledningsnett som ikke er koplet til offentlig ledningsnett;
f) trekkerør: ledning beregnet for framføring av ledning i offentlig eller privat
i) Byggherre: den som skal foreta eller har startet arbeider i nærheten av et anlegg
eller av andre grunner har saklig behov for opplysninger om anlegget.
Offentlig ledningsnett bør defineres som noe som er entydig og beskrivende, som omhandler all sammenhengende samfunnskritisk infrastruktur, uavhengig av hvem som er eier av ledningsnettet. Denne definisjonen bør inkludere alle typer stikkledning som forbinder ledningsnettet med sluttbrukere, da dette er en del av fremføringsveien. Det bør derfor være krav om innmelding, dokumentasjon og utlevering av informasjon også for stikkledning.
Definisjonen privat ledningsnett bør omfatte alle typer ledninger som ikke er knyttet til offentlig ledningsnett, uavhengig av antall sluttbrukere. Med privat ledningsnett menes lukkede ledningsnett som bygges for å forsyne infrastruktur til enkelte eller et fåtall antall brukere. Dette vil gjøre skillet mellom privat og offentlig ledningsnett tydeligere.
Trekkerør er et begrep som er innarbeidet i bransjen og i dokumentert form.
I datakatalogen og håndboken til Statens vegvesen, Wikipedia, Norsk vann, flere kommuner med forskrift hos Lovdata, byggeforhandlere og i bransjens egne dokumenter som florerer på internett brukes ordet trekkerør på ledninger beregnet for fremføring av ledning i ledningsnett.
Byggherre er et begrep som er godt innarbeidet i bransjen. Tiltakshaver er også et mye brukt begrep som også kan vurderes.
Merknad til forskriftens §2 Definisjoner bokstav h
Her bør det være den byggherre som er ansvarlig for innmåling og dokumentasjon selv. Rapportering bør skje til den aktør som har ansvaret for å forvalte datasettet, for de aktuelle fagområder, og til vegmyndighet/grunneier. For vann og avløpsdata bør kommunen være rette instans.
Å pålegge vegmyndighet til å ha ansvar for innmåling og dokumentasjon samt at denne blir anleggseier, av det som i forskriften §2 Definisjoner bokstav d er definert som privat ledningsnett bidrar til merarbeid og kostnader for vegeierne.
Merknad til forskriftens §3 Virkeområde
Krav til registrering av ledninger til under fem sluttbrukerne bør registreres på lik linje som andre ledninger nevnt i forskriften under §2 Definisjoner bokstav c).
Antallet sluttbrukerne kan øke til over fem. Hvordan har departementet sett for seg at forskriften skal gjelde i slike tilfeller?
For private vann- og kraftverk må det søkes om tillatelse fra kommunen, og mulige ekspropriasjoner av grunn (Lovhjemmelen for dette er oreigningsloven § 2). For kraftverk må det i tillegg søkes om konsesjon fra NVE for anlegg under 1 megawatt. Det kan være tinglyste servitutter knyttet til ledningsnettets beliggenhet.
Det offentlige vil være tjent med å ha oversikt over private anlegg i så vel saksbehandling som planlegging av ny infrastruktur.
Fordelen for alle parter ved å ha stedfestet informasjon av ledningsnettet vil være stor både i forhold til senere hjemmeloverdragelser, eiendoms-oppmålinger, arealreguleringer og besparelser ved nye gravearbeider.
Endringsforslag til § 4 Anleggseiers plikt til å dokumentere egne anlegg
Viser til merknad til forskriftens §2 bokstav h første avsnitt og foreslår å fjerne denne teksten i siste ledd:
Kravene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for deler av private ledningsnett som ligger i eller langs offentlig veggrunn, eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkant, jf. § 3 andre ledd bokstav b. Vedkommende vegmyndighet regnes som anleggseier.
Kravet om dokumentasjon bør ligge hos byggherre. Viser til samme begrunnelse som i merknad til forskriftens §3 Virkeområde. Om private ledningsnett unntas vegmyndighets foreslåtte plikter, i forskriften, blir teksten overflødig.
Merknad til § 5 Utlevering og påvisning av anleggets beliggenhet på stedet
Det bør presiseres enda tydeligere at dokumentasjonen som utveksles bør være i henhold til produktspesifikasjon for Stedfestingsdata i henhold til standard datert 01.01.2019 for etablerte eller flyttede ledninger og Stedfestingsdata i henhold til standard datert 01.01.2019 for påviste eller avdekkede ledninger. Her er det GML som er leveringsformatet.
Skjermingsverdig informasjon som er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven bør ikke unntas plikten til utveksling av data.
I første avsnitt. Hindre misforståelser og samtidig sikre et entydig budskap.
Andre avsnitt. Det kan utleveres data på et nivå som beskytter ledningenes egenskaper. Beliggenheten er det som er vesentlig. I planlegging og prosjektering er det særdeles viktig å kunne vite stedfesting til alle anlegg. Dette både for å sikre fremdrift og unngå at ekstra kostnader tilløper prosjektet.
Innspill til tillegg i § 6 Tilbakerapportering
Dersom byggherre utfører arbeid i offentlig veg bør det utleveres dokumentasjon til vegmyndighet, i henhold til spesifikasjon godkjent av Kartverket eller likeverdig internasjonalt akseptert spesifikasjon.
Disse data bør utleveres vederlagsfritt mener den ene gruppen, mens den andre mener at prisene ikke skal reguleres i en forskrift.
Veieier bør ha kjennskap til alle ledninger som ligger i veggrunnen. Dette vil forenkle vegeiers rolle som vegforvalter og under planlegging av ny infrastruktur.
Merknad til § 7 Frister og eventuell betaling
Det bør vurderes en annen prissetting for betaling. Det foreslås en bestemt prosentandel av 1G for de ulike satsene.
Det vil ikke være behov for å revidere forskriften ved prisregulering. Det er forøvrig positivt med en prisregulering som blir likt for alle.
GeoForum etterlyser til slutt hvem som har ansvar for veiledning til forskriften.
Hønefoss 03. januar 2020
Deres ref: Sak nr. 17/4753, 27.09.2019
Høringssvar fra GeoForum til Forslag til forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (Ledningsregistreringsforskriften)
GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon med ca. 2 000 medlemmer fra privat og offentlig sektor. Høringsuttalelsen som foreligger har vært på høring i styret.
Dette høringssvaret skal erstatte tidlige innsendt høringssvar fra GeoForum som dessverre var feil fordi ulike synspunkt ikke var tilstrekkelig synliggjort. Våre medlemmer har ulike meninger, og som interesseorganisasjon for hele bransjen er det viktig for oss å få frem de ulike meningene om forslaget til forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag.
GeoForums høringssvar er utarbeidet av to «grupper». Det kommer tydelig frem av høringssvaret der «gruppene» mener forskjellig. Det er i hovedsak i kommentarer til § 1 formålet som er endret og forkortet i forhold til tidligere innsendt høringssvar, men også andre endringer som merknader til § 2,6 og en sluttkommentar om at det etterlyses hvem som har ansvar for å veilede til forskriften.
Kommentar til § 1 Formål
En gruppe mener at et ledningsregister eller et ledningseierregister bør være offentlig og legges til Kartverket mens den andre gruppen mener at markedet kan håndtere dette videre.
Endringsforslag til forskriftens §2 bokstav c, d, f og i
Formulering bør endres til:
c) offentlig ledningsnett: ledningsnett inkludert stikkledninger til sluttbrukere;
d) privat ledningsnett: ledningsnett som ikke er koplet til offentlig ledningsnett;
f) trekkerør: ledning beregnet for framføring av ledning i offentlig eller privat
i) Byggherre: den som skal foreta eller har startet arbeider i nærheten av et anlegg
eller av andre grunner har saklig behov for opplysninger om anlegget.
Offentlig ledningsnett bør defineres som noe som er entydig og beskrivende, som omhandler all sammenhengende samfunnskritisk infrastruktur, uavhengig av hvem som er eier av ledningsnettet. Denne definisjonen bør inkludere alle typer stikkledning som forbinder ledningsnettet med sluttbrukere, da dette er en del av fremføringsveien. Det bør derfor være krav om innmelding, dokumentasjon og utlevering av informasjon også for stikkledning.
Definisjonen privat ledningsnett bør omfatte alle typer ledninger som ikke er knyttet til offentlig ledningsnett, uavhengig av antall sluttbrukere. Med privat ledningsnett menes lukkede ledningsnett som bygges for å forsyne infrastruktur til enkelte eller et fåtall antall brukere. Dette vil gjøre skillet mellom privat og offentlig ledningsnett tydeligere.
Trekkerør er et begrep som er innarbeidet i bransjen og i dokumentert form.
I datakatalogen og håndboken til Statens vegvesen, Wikipedia, Norsk vann, flere kommuner med forskrift hos Lovdata, byggeforhandlere og i bransjens egne dokumenter som florerer på internett brukes ordet trekkerør på ledninger beregnet for fremføring av ledning i ledningsnett.
Byggherre er et begrep som er godt innarbeidet i bransjen. Tiltakshaver er også et mye brukt begrep som også kan vurderes.
Merknad til forskriftens §2 Definisjoner bokstav h
Her bør det være den byggherre som er ansvarlig for innmåling og dokumentasjon selv. Rapportering bør skje til den aktør som har ansvaret for å forvalte datasettet, for de aktuelle fagområder, og til vegmyndighet/grunneier. For vann og avløpsdata bør kommunen være rette instans.
Å pålegge vegmyndighet til å ha ansvar for innmåling og dokumentasjon samt at denne blir anleggseier, av det som i forskriften §2 Definisjoner bokstav d er definert som privat ledningsnett bidrar til merarbeid og kostnader for vegeierne.
Merknad til forskriftens §3 Virkeområde
Krav til registrering av ledninger til under fem sluttbrukerne bør registreres på lik linje som andre ledninger nevnt i forskriften under §2 Definisjoner bokstav c).
Antallet sluttbrukerne kan øke til over fem. Hvordan har departementet sett for seg at forskriften skal gjelde i slike tilfeller?
For private vann- og kraftverk må det søkes om tillatelse fra kommunen, og mulige ekspropriasjoner av grunn (Lovhjemmelen for dette er oreigningsloven § 2). For kraftverk må det i tillegg søkes om konsesjon fra NVE for anlegg under 1 megawatt. Det kan være tinglyste servitutter knyttet til ledningsnettets beliggenhet.
Det offentlige vil være tjent med å ha oversikt over private anlegg i så vel saksbehandling som planlegging av ny infrastruktur.
Fordelen for alle parter ved å ha stedfestet informasjon av ledningsnettet vil være stor både i forhold til senere hjemmeloverdragelser, eiendoms-oppmålinger, arealreguleringer og besparelser ved nye gravearbeider.
Endringsforslag til § 4 Anleggseiers plikt til å dokumentere egne anlegg
Viser til merknad til forskriftens §2 bokstav h første avsnitt og foreslår å fjerne denne teksten i siste ledd:
Kravene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for deler av private ledningsnett som ligger i eller langs offentlig veggrunn, eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkant, jf. § 3 andre ledd bokstav b. Vedkommende vegmyndighet regnes som anleggseier.
Kravet om dokumentasjon bør ligge hos byggherre. Viser til samme begrunnelse som i merknad til forskriftens §3 Virkeområde. Om private ledningsnett unntas vegmyndighets foreslåtte plikter, i forskriften, blir teksten overflødig.
Merknad til § 5 Utlevering og påvisning av anleggets beliggenhet på stedet
Det bør presiseres enda tydeligere at dokumentasjonen som utveksles bør være i henhold til produktspesifikasjon for Stedfestingsdata i henhold til standard datert 01.01.2019 for etablerte eller flyttede ledninger og Stedfestingsdata i henhold til standard datert 01.01.2019 for påviste eller avdekkede ledninger. Her er det GML som er leveringsformatet.
Skjermingsverdig informasjon som er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven bør ikke unntas plikten til utveksling av data.
I første avsnitt. Hindre misforståelser og samtidig sikre et entydig budskap.
Andre avsnitt. Det kan utleveres data på et nivå som beskytter ledningenes egenskaper. Beliggenheten er det som er vesentlig. I planlegging og prosjektering er det særdeles viktig å kunne vite stedfesting til alle anlegg. Dette både for å sikre fremdrift og unngå at ekstra kostnader tilløper prosjektet.
Innspill til tillegg i § 6 Tilbakerapportering
Dersom byggherre utfører arbeid i offentlig veg bør det utleveres dokumentasjon til vegmyndighet, i henhold til spesifikasjon godkjent av Kartverket eller likeverdig internasjonalt akseptert spesifikasjon.
Disse data bør utleveres vederlagsfritt mener den ene gruppen, mens den andre mener at prisene ikke skal reguleres i en forskrift.
Veieier bør ha kjennskap til alle ledninger som ligger i veggrunnen. Dette vil forenkle vegeiers rolle som vegforvalter og under planlegging av ny infrastruktur.
Merknad til § 7 Frister og eventuell betaling
Det bør vurderes en annen prissetting for betaling. Det foreslås en bestemt prosentandel av 1G for de ulike satsene.
Det vil ikke være behov for å revidere forskriften ved prisregulering. Det er forøvrig positivt med en prisregulering som blir likt for alle.
GeoForum etterlyser til slutt hvem som har ansvar for veiledning til forskriften.
Hønefoss 03. januar 2020