Høringssvar fra farmasiutdanningen, institutt for naturvitenskaplige helsefag, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet
I Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitt høringsnotat datert den 22.oktober 2019 med tiltak for å sikre norsk legemiddelberedskap, kommer myndighetene med forslag til endringer i legemiddelloven, apotekloven samt grossistforskriften og apotekforskriften. Forslaget gir hjemmelsgrunnlag for å kunne pålegge apotek og grossist restriksjoner ved utlevering, salg og eksport av legemidler dersom det er fare for en mangelsituasjon eller ved en etablert mangelsituasjon. Departementet foreslår også at grossistene og apotekene gis en plikt til å gi Legemiddelverket elektronisk tilgang til lagerstatus. I tillegg inneholder forslaget hjemmel for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på flere av handlingsnormene som omfattes av forslaget. Departementet mener at de med disse endringene ivaretar de hensynet til folkehelsen og pasientsikkerheten.
Med de foreslåtte endringene i apotekloven der det gis hjemmel til å kunne pålegge apotek restriksjoner på utlevering og salg av legemidler ved fare for eller ved en etablert mangelsituasjon, er det flere faktorer som må vurderes. Faktorer som tilgjengelighet av andre styrker, generika, utenlandske pakninger, tilsvarende legemidler, og en vurdering av hvor stor pasientgruppen er må vektes opp mot behovet for rasjonering. Rasjonering fra apotek kan være et fornuftig tiltak, så lenge det ikke må tas en prioritering mellom pasientgrupper. Dette vil mest sannsynlig føre til ekstra arbeid for apotekene, både i form av sjekk av rasjoneringskriterier/tidligere utleveringer, økt veiledning og kostnader knyttet til et kommunikasjonssystem for oppfølging og evt fordeling mellom apotekene. Det bør derfor vurderes en økonomisk kompensasjon for apotekene for det ekstra arbeidet som må gjøres i slike situasjoner.
Tiltak som muligheten for salg mellom apotek når ett apotek er tomt, og en utvidet mulighet for retur av legemidler til grossist, burde også vært foreslått som et enkelt tiltak å muliggjøre.
Dette er enkle løsninger som bør kunne fungere godt nok, enn de mer inngripende virkemidlene som er foreslått i høringsnotatet.
Ved mangelsituasjoner i dag går grossisten ut i markedet og skaffer alternative varer som mangler. Dette gjøres som regel ved parallellimport. Det å la aktørene fortsatt utnytte de markedsmekanismene som allerede finnes vil være viktig i framtidige mangelsituasjoner
Vi stiller oss kritisk til at ikke rettes noe fokus mot legemiddelindustrien, da det er legemiddelprodusentene som ikke klarer å levere de legemidlene det er behov for. Det er helt essensielt at leverandørene får kontroll med egen forsyningskjede. Slik det er i dag klarer som regel grossistene å finne alternativer hvis leverandørene melder i tide slik de er pålagt.
For farmasiutdanningen ved OsloMet
Tonje Krogstad- førsteamanuensis
Anne Berit Walter – studieleder
I Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitt høringsnotat datert den 22.oktober 2019 med tiltak for å sikre norsk legemiddelberedskap, kommer myndighetene med forslag til endringer i legemiddelloven, apotekloven samt grossistforskriften og apotekforskriften. Forslaget gir hjemmelsgrunnlag for å kunne pålegge apotek og grossist restriksjoner ved utlevering, salg og eksport av legemidler dersom det er fare for en mangelsituasjon eller ved en etablert mangelsituasjon. Departementet foreslår også at grossistene og apotekene gis en plikt til å gi Legemiddelverket elektronisk tilgang til lagerstatus. I tillegg inneholder forslaget hjemmel for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på flere av handlingsnormene som omfattes av forslaget. Departementet mener at de med disse endringene ivaretar de hensynet til folkehelsen og pasientsikkerheten.
Med de foreslåtte endringene i apotekloven der det gis hjemmel til å kunne pålegge apotek restriksjoner på utlevering og salg av legemidler ved fare for eller ved en etablert mangelsituasjon, er det flere faktorer som må vurderes. Faktorer som tilgjengelighet av andre styrker, generika, utenlandske pakninger, tilsvarende legemidler, og en vurdering av hvor stor pasientgruppen er må vektes opp mot behovet for rasjonering. Rasjonering fra apotek kan være et fornuftig tiltak, så lenge det ikke må tas en prioritering mellom pasientgrupper. Dette vil mest sannsynlig føre til ekstra arbeid for apotekene, både i form av sjekk av rasjoneringskriterier/tidligere utleveringer, økt veiledning og kostnader knyttet til et kommunikasjonssystem for oppfølging og evt fordeling mellom apotekene. Det bør derfor vurderes en økonomisk kompensasjon for apotekene for det ekstra arbeidet som må gjøres i slike situasjoner.
Tiltak som muligheten for salg mellom apotek når ett apotek er tomt, og en utvidet mulighet for retur av legemidler til grossist, burde også vært foreslått som et enkelt tiltak å muliggjøre.
Dette er enkle løsninger som bør kunne fungere godt nok, enn de mer inngripende virkemidlene som er foreslått i høringsnotatet.
Ved mangelsituasjoner i dag går grossisten ut i markedet og skaffer alternative varer som mangler. Dette gjøres som regel ved parallellimport. Det å la aktørene fortsatt utnytte de markedsmekanismene som allerede finnes vil være viktig i framtidige mangelsituasjoner
Vi stiller oss kritisk til at ikke rettes noe fokus mot legemiddelindustrien, da det er legemiddelprodusentene som ikke klarer å levere de legemidlene det er behov for. Det er helt essensielt at leverandørene får kontroll med egen forsyningskjede. Slik det er i dag klarer som regel grossistene å finne alternativer hvis leverandørene melder i tide slik de er pålagt.
For farmasiutdanningen ved OsloMet
Tonje Krogstad- førsteamanuensis
Anne Berit Walter – studieleder