Til: Kunnskapsdepartementet Fra: KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde)
Høringsuttalelse – endringer i lov om voksenopplæring
KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) arrangerer kurs og andre opplæringstiltak med spesiell relevans for synshemmede. Mange av disse har også andre former for funksjonsnedsettelse. Vi bistår med tilrettelegging for andre arrangører, og produserer tilrettelagt kursmateriell, f.eks. i punktskrift, stor skrift og på lyd. Dette er i hovedsak finansiert gjennom statstilskudd til vårt offentlig godkjente lydbibliotek. Dette er også et tilbud til andre lesehemmede, som mennesker med dysleksi. Vi er medlemmer av studieforbundet K-stud. Vårt kurstilbud er et satsningsområde, og denne delen av virksomheten er i en sterk vekst. Vi utvikler nye kurs, og skal i 2020 spesielt utforske bruken av digitale plattformer. Dette prosjektet er i hovedsak finansiert av K- stud. Vi ser at forslagene i høringsuttalelsen fra departementet vil legge en rekke begrensninger på vårt tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og vil gjerne kommentere disse punktene.
1.Til 4.8.2: Krav til fysisk frammøte
I dagens lov stilles det krav til minimum 50 prosent fysisk oppmøte for at et tiltak skal kvalifisere til studiestøtte. Dette foreslås videreført, med en presisering om at antall timer elektronisk aktivitet ikke skal overstige antall timer med fysisk frammøte. KABB mener denne regelen bør endres, av fire grunner: 1. Det finnes grupper av mennesker, for eksempel blinde, svaksynte og andre med fysiske funksjonsnedsettelser, som har problemer med fysisk frammøte på et kurs eller i en studiegruppe. Dette gjelder både lokale og regionale tiltak. Det kan skyldes både begrenset mobilitet, og at svært mange ikke har tilgang på den assistansen de behøver for å komme seg ut fra hjemmet. Selv om vi i KABB arbeider aktivt for å legge til rette, opplever vi at bare en mindre andel av våre brukere og medlemmer føler seg i stand til å delta på ulike arrangementer. 2. Disse personene lever ofte et isolert liv. Nye undersøkelser fra Norges Blindeforbund viser at 20 prosent av alle synshemmede opplever alvorlig ensomhet – som igjen ofte fører til depresjon, angst og ytterligere isolasjon. Dette er tre ganger så mange som i befolkningen for øvrig, og det gjelder sannsynligvis også andre grupper med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. De psykiske effektene av et isolert liv er i seg selv et hinder for deltakelse i sosiale sammenhenger. For mange av disse vil det være til stor hjelp å ha kontakt med mennesker i lignende livssituasjoner – altså likepersoner. På den måten kan de knytte nettverk, og de kan utveksle erfaringer og gi hverandre gjensidig hjelp til å endre sin egen situasjon. Dette er et behov de sjelden får oppfylt på hjemstedet, til det er de for få og kunnskapen om tilrettelegging er for liten i nærmiljøet. 3. Nye digitale plattformer har åpnet for nye møteplasser som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse. Behovene vi har nevnt over, er bakgrunnen for at KABB med støtte fra K-stud starter et prosjekt der vi utvikler og tester ulike plattformer som er tilstrekkelig universelt utformet. Dette vil åpne helt nye muligheter for vår målgruppe til å delta i aktiviteter. Når utviklingsprosjektet er i mål, vil vi utvide vårt tilbud med digitale studie- og samtalegrupper og større kurs og seminarer på digitale plattformer. Bestemmelsen om 50 prosent fysisk frammøte vil hindre at slike tilbud kan tas i bruk ved at vi ikke får finansiering av det enkelte tiltaket. Vi mener kravet til fysisk frammøte er foreldet, og diskriminerer enkelte grupper mennesker med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. 4. Vi mener dette kravet også må være i konflikt med det overordnede målet for studieforbundenes kursaktivitet, paragraf 4, bokstav B og C i loven, slik loven foreslås. Der står det:
B) Å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
C) Å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
Et krav om fysisk oppmøte vil, slik vi ser det, være i strid med to av de overordnede formålene for studieforbundenes opplæringsaktivitet, og bør derfor fjernes .
2. Til 4.8.2: Krav om at tiltaket skal finne sted i Norge Vi mener en slik bestemmelse mangler en begrunnelse. Vår erfaring er at kurs i utlandet gir minst like effektiv læring som tilsvarende tiltak i Norge. Deltakerne får en annerledes felles opplevelse, andre impulser og et tettere fellesskap med hverandre. Kurs i utlandet åpner også muligheten for et internasjonalt samarbeid og en kontakt over landegrensene som er spesielt viktig for minoritetsgrupper som dem vi arbeider for. Kostnadene er ofte lavere enn ved overnattingskurs i Norge. Dersom denne bestemmelsen blir lovfestet, står vi i fare for å måtte avvikle flere av våre tilbud.
3. Til 4.6.2: Tilretteleggingstilskudd Det foreslås at tilretteleggingstilskuddet skal baseres på dokumenterte kostnader, ikke som et timetilskudd. Vi ser i utgangspunktet dette som en fordel, men høringsnotatet er uklart med hensyn til hvordan behovene skal dokumenteres og hvem som skal godkjenne kostnadene. Som organisasjon sitter KABB med en viss kompetanse til å vurdere hvilket tilretteleggingsbehov den enkelte deltakeren har, for eksempel i form av ledsagertjeneste og annen assistanse. Dette er komplisert, og krever kunnskap både om brukeren og metoder for praktisk tilrettelegging. Vi antar at studieforbundene ikke har kunnskapen til å vurdere om tilskuddet det søkes om er realistisk, og stiller altså spørsmål ved hvordan en kostnadsbasert tilskuddsordning skal administreres.
Høringsuttalelse – endringer i lov om voksenopplæring
KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) arrangerer kurs og andre opplæringstiltak med spesiell relevans for synshemmede. Mange av disse har også andre former for funksjonsnedsettelse. Vi bistår med tilrettelegging for andre arrangører, og produserer tilrettelagt kursmateriell, f.eks. i punktskrift, stor skrift og på lyd. Dette er i hovedsak finansiert gjennom statstilskudd til vårt offentlig godkjente lydbibliotek. Dette er også et tilbud til andre lesehemmede, som mennesker med dysleksi. Vi er medlemmer av studieforbundet K-stud. Vårt kurstilbud er et satsningsområde, og denne delen av virksomheten er i en sterk vekst. Vi utvikler nye kurs, og skal i 2020 spesielt utforske bruken av digitale plattformer. Dette prosjektet er i hovedsak finansiert av K- stud. Vi ser at forslagene i høringsuttalelsen fra departementet vil legge en rekke begrensninger på vårt tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og vil gjerne kommentere disse punktene.
1.Til 4.8.2: Krav til fysisk frammøte
I dagens lov stilles det krav til minimum 50 prosent fysisk oppmøte for at et tiltak skal kvalifisere til studiestøtte. Dette foreslås videreført, med en presisering om at antall timer elektronisk aktivitet ikke skal overstige antall timer med fysisk frammøte. KABB mener denne regelen bør endres, av fire grunner: 1. Det finnes grupper av mennesker, for eksempel blinde, svaksynte og andre med fysiske funksjonsnedsettelser, som har problemer med fysisk frammøte på et kurs eller i en studiegruppe. Dette gjelder både lokale og regionale tiltak. Det kan skyldes både begrenset mobilitet, og at svært mange ikke har tilgang på den assistansen de behøver for å komme seg ut fra hjemmet. Selv om vi i KABB arbeider aktivt for å legge til rette, opplever vi at bare en mindre andel av våre brukere og medlemmer føler seg i stand til å delta på ulike arrangementer. 2. Disse personene lever ofte et isolert liv. Nye undersøkelser fra Norges Blindeforbund viser at 20 prosent av alle synshemmede opplever alvorlig ensomhet – som igjen ofte fører til depresjon, angst og ytterligere isolasjon. Dette er tre ganger så mange som i befolkningen for øvrig, og det gjelder sannsynligvis også andre grupper med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. De psykiske effektene av et isolert liv er i seg selv et hinder for deltakelse i sosiale sammenhenger. For mange av disse vil det være til stor hjelp å ha kontakt med mennesker i lignende livssituasjoner – altså likepersoner. På den måten kan de knytte nettverk, og de kan utveksle erfaringer og gi hverandre gjensidig hjelp til å endre sin egen situasjon. Dette er et behov de sjelden får oppfylt på hjemstedet, til det er de for få og kunnskapen om tilrettelegging er for liten i nærmiljøet. 3. Nye digitale plattformer har åpnet for nye møteplasser som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse. Behovene vi har nevnt over, er bakgrunnen for at KABB med støtte fra K-stud starter et prosjekt der vi utvikler og tester ulike plattformer som er tilstrekkelig universelt utformet. Dette vil åpne helt nye muligheter for vår målgruppe til å delta i aktiviteter. Når utviklingsprosjektet er i mål, vil vi utvide vårt tilbud med digitale studie- og samtalegrupper og større kurs og seminarer på digitale plattformer. Bestemmelsen om 50 prosent fysisk frammøte vil hindre at slike tilbud kan tas i bruk ved at vi ikke får finansiering av det enkelte tiltaket. Vi mener kravet til fysisk frammøte er foreldet, og diskriminerer enkelte grupper mennesker med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. 4. Vi mener dette kravet også må være i konflikt med det overordnede målet for studieforbundenes kursaktivitet, paragraf 4, bokstav B og C i loven, slik loven foreslås. Der står det:
B) Å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
C) Å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
Et krav om fysisk oppmøte vil, slik vi ser det, være i strid med to av de overordnede formålene for studieforbundenes opplæringsaktivitet, og bør derfor fjernes .
2. Til 4.8.2: Krav om at tiltaket skal finne sted i Norge Vi mener en slik bestemmelse mangler en begrunnelse. Vår erfaring er at kurs i utlandet gir minst like effektiv læring som tilsvarende tiltak i Norge. Deltakerne får en annerledes felles opplevelse, andre impulser og et tettere fellesskap med hverandre. Kurs i utlandet åpner også muligheten for et internasjonalt samarbeid og en kontakt over landegrensene som er spesielt viktig for minoritetsgrupper som dem vi arbeider for. Kostnadene er ofte lavere enn ved overnattingskurs i Norge. Dersom denne bestemmelsen blir lovfestet, står vi i fare for å måtte avvikle flere av våre tilbud.
3. Til 4.6.2: Tilretteleggingstilskudd Det foreslås at tilretteleggingstilskuddet skal baseres på dokumenterte kostnader, ikke som et timetilskudd. Vi ser i utgangspunktet dette som en fordel, men høringsnotatet er uklart med hensyn til hvordan behovene skal dokumenteres og hvem som skal godkjenne kostnadene. Som organisasjon sitter KABB med en viss kompetanse til å vurdere hvilket tilretteleggingsbehov den enkelte deltakeren har, for eksempel i form av ledsagertjeneste og annen assistanse. Dette er komplisert, og krever kunnskap både om brukeren og metoder for praktisk tilrettelegging. Vi antar at studieforbundene ikke har kunnskapen til å vurdere om tilskuddet det søkes om er realistisk, og stiller altså spørsmål ved hvordan en kostnadsbasert tilskuddsordning skal administreres.