Fauske kommune kan ikke akseptere de forslagene som kraftskatteutvalget foreslår i NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk. En avvikling av ordningene med konsesjonsavgifter og konsesjonskraft samt en vesentlig omlegging av eiendomsskatten for vannkraftanlegg ved å endre verdsettingsgrunnlaget, vil gi Fauske kommune et årlig inntektstap i størrelsesorden 35–40 millioner kr.
Det er fra utvalgets side foreslått å kompensere for inntektsbortfallet ved å øke naturressursskatten. Naturressursskatten fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet og vil føre til store omfordelinger mellom kommunene. Bykommuner uten naturinngrep blir de store vinnerne og vertskommunene som faktisk er skadelidende ved vannkraftproduksjon blir tapere. Forslaget om å omfordele verdiskapingen fra vannkraften på denne måten er etter Fauske kommunes oppfatning et brudd samfunnskontrakten som over generasjoner er inngått mellom storsamfunnet og de kommuner som har avstått naturressursene. Prinsippet om at de kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet for storsamfunnet, har krav på en varig andel av de verdier disse ressursene gir opphav til, bør videreføres.
Utvalgets mandat var å foreslå endringer som vil styrke kraftselskapenes insentiver til videre investeringer i ny vannkraft og opprustning av eldre anlegg. Kraftselskapene pekte på den statlige grunnrenteskatten som et hinder for å få utløst (re)investeringsbehovet, ikke de kommunale ordningene. Som vertskommune for vannkraftanlegg og som eier av kraftselskap mener Fauske kommune at grunnrenteskatten ikke må økes. En økning av grunnrenteskatten vil medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggingsprosjekter ikke vil bli realisert, fordi økt grunnrenteskatt vil bidra til at de samme prosjektene ikke blir bedriftsøkonomisk lønnsomme for selskapene.
Fauske kommune markerer med dette sterk avstand til forslaget fra ekspertutvalget som har vurdert beskatning av vannkraftverk. Fauske kommune stiller seg bak høringsuttalelsene som er gitt av LVK, Kommunekraft og Salten Regionråd.
Det er fra utvalgets side foreslått å kompensere for inntektsbortfallet ved å øke naturressursskatten. Naturressursskatten fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet og vil føre til store omfordelinger mellom kommunene. Bykommuner uten naturinngrep blir de store vinnerne og vertskommunene som faktisk er skadelidende ved vannkraftproduksjon blir tapere. Forslaget om å omfordele verdiskapingen fra vannkraften på denne måten er etter Fauske kommunes oppfatning et brudd samfunnskontrakten som over generasjoner er inngått mellom storsamfunnet og de kommuner som har avstått naturressursene. Prinsippet om at de kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet for storsamfunnet, har krav på en varig andel av de verdier disse ressursene gir opphav til, bør videreføres.
Utvalgets mandat var å foreslå endringer som vil styrke kraftselskapenes insentiver til videre investeringer i ny vannkraft og opprustning av eldre anlegg. Kraftselskapene pekte på den statlige grunnrenteskatten som et hinder for å få utløst (re)investeringsbehovet, ikke de kommunale ordningene. Som vertskommune for vannkraftanlegg og som eier av kraftselskap mener Fauske kommune at grunnrenteskatten ikke må økes. En økning av grunnrenteskatten vil medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggingsprosjekter ikke vil bli realisert, fordi økt grunnrenteskatt vil bidra til at de samme prosjektene ikke blir bedriftsøkonomisk lønnsomme for selskapene.
Fauske kommune markerer med dette sterk avstand til forslaget fra ekspertutvalget som har vurdert beskatning av vannkraftverk. Fauske kommune stiller seg bak høringsuttalelsene som er gitt av LVK, Kommunekraft og Salten Regionråd.