Tilsvar på høring NOU 2019:16 «Skattelegging av vannkraftverk»
1. Hamarøy senterparti stiller seg sterkt kritisk til utvalgets anbefalinger om endring i skattelegging av vannkraft gitt i «NOU 2019:16 – Skattelegging av vannkraft»
1.1 De anbefalinger som er gitt gjennom utvalgets utredning vil medføre en omfordeling av verdier fra kraftregioner og vertskommuner til stat og eierkommuner. Konsekvensen av en slik omfordeling vil redusere oppslutningen i lokalsamfunnene om utbygging av ny fornybar energi og revidering av eksisterende vannkraftanlegg. Rehabilitering og fornying av eksisterende vannkraftanlegg er svært viktig for å kunne optimalisere denne kraftproduksjonen, og få tatt ut restpotensialer av kraft uten at det gjøres nye og større naturinngrep.
1.2 En gjennomføring av utvalgets anbefalinger vil mest sannsynlig gi negative konsekvenser for den videre utviklingen av norsk kraftsektor. En sektor som er svært viktig for videreutvikling av norsk industri, og for arbeidet med å nå fastsatte klimamål for Norge som nasjon.
2. Hamarøy senterparti vil påpeke at konsesjonsavgift og konsesjonskraft ikke er en kraftskatt, men en del av premissene for tildelingen av tidligere gitte vannkraftkonsesjoner.
2.1 Konsesjonsavgift ville i dag kanskje bli betegnet som en miljøavgift, nettopp for å kompensere for de miljømessige konsekvenser en vannkraftutbygging medfører. Disse inntektene må da komme de områder (vertskommuner) til gode idet de har stilt arealer til disposisjon for en slik utbygging.
2.2 Konsesjonskraften er og har vært et virkemiddel for at vertskommuner skal ha en del av verdiskapningen for at de stiller sine naturressurser til disposisjon for utbyggerne. Hamarøy senterparti ser det som et klart brudd på den «samfunnskontrakten» som ligger til grunn i tidligere gitte konsesjonsvilkår, dersom man avvikler ordningen med konsesjonskraft. Prinsippet med konsesjonsavgift og konsesjonskraft må derfor ligge fast.
3. Hamarøy senterparti stiller seg bak energibransjens krav om endringer i innretningen på grunnrenteskatten, slik at dette kan gi intensiver til å få rehabilitert og modernisert vannkraftproduksjonen.
3.1 Hamarøy senterparti mener en bør endre på prinsippene og grunnlaget for beregninger av grunnrenteskatten, slik at dette utløser fremtidsrettede oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk. Dette vil både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster.
3.2 Hamarøy senterparti vil fraråde innføring av grunnrentebeskatning av småkraftverk (mindre enn 10 MVA), da dette vil medføre svært uheldige konsekvenser for eksisterende småkraftverk, og nærmest stanse all utbygging av denne type fornybar energi.
4. Hamarøy senterparti er av den oppfatning at naturressursskatten bør nå indeksreguleres, da denne har vært uendret siden 1997. Skattesatsen bør gjøres teknologinøytral, og også omfatte andre typer kraftproduksjon som vind- og småkraftverk.
1. Hamarøy senterparti stiller seg sterkt kritisk til utvalgets anbefalinger om endring i skattelegging av vannkraft gitt i «NOU 2019:16 – Skattelegging av vannkraft»
1.1 De anbefalinger som er gitt gjennom utvalgets utredning vil medføre en omfordeling av verdier fra kraftregioner og vertskommuner til stat og eierkommuner. Konsekvensen av en slik omfordeling vil redusere oppslutningen i lokalsamfunnene om utbygging av ny fornybar energi og revidering av eksisterende vannkraftanlegg. Rehabilitering og fornying av eksisterende vannkraftanlegg er svært viktig for å kunne optimalisere denne kraftproduksjonen, og få tatt ut restpotensialer av kraft uten at det gjøres nye og større naturinngrep.
1.2 En gjennomføring av utvalgets anbefalinger vil mest sannsynlig gi negative konsekvenser for den videre utviklingen av norsk kraftsektor. En sektor som er svært viktig for videreutvikling av norsk industri, og for arbeidet med å nå fastsatte klimamål for Norge som nasjon.
2. Hamarøy senterparti vil påpeke at konsesjonsavgift og konsesjonskraft ikke er en kraftskatt, men en del av premissene for tildelingen av tidligere gitte vannkraftkonsesjoner.
2.1 Konsesjonsavgift ville i dag kanskje bli betegnet som en miljøavgift, nettopp for å kompensere for de miljømessige konsekvenser en vannkraftutbygging medfører. Disse inntektene må da komme de områder (vertskommuner) til gode idet de har stilt arealer til disposisjon for en slik utbygging.
2.2 Konsesjonskraften er og har vært et virkemiddel for at vertskommuner skal ha en del av verdiskapningen for at de stiller sine naturressurser til disposisjon for utbyggerne. Hamarøy senterparti ser det som et klart brudd på den «samfunnskontrakten» som ligger til grunn i tidligere gitte konsesjonsvilkår, dersom man avvikler ordningen med konsesjonskraft. Prinsippet med konsesjonsavgift og konsesjonskraft må derfor ligge fast.
3. Hamarøy senterparti stiller seg bak energibransjens krav om endringer i innretningen på grunnrenteskatten, slik at dette kan gi intensiver til å få rehabilitert og modernisert vannkraftproduksjonen.
3.1 Hamarøy senterparti mener en bør endre på prinsippene og grunnlaget for beregninger av grunnrenteskatten, slik at dette utløser fremtidsrettede oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk. Dette vil både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster.
3.2 Hamarøy senterparti vil fraråde innføring av grunnrentebeskatning av småkraftverk (mindre enn 10 MVA), da dette vil medføre svært uheldige konsekvenser for eksisterende småkraftverk, og nærmest stanse all utbygging av denne type fornybar energi.
4. Hamarøy senterparti er av den oppfatning at naturressursskatten bør nå indeksreguleres, da denne har vært uendret siden 1997. Skattesatsen bør gjøres teknologinøytral, og også omfatte andre typer kraftproduksjon som vind- og småkraftverk.