Arbeids- og velferdsdirektoratet har følgende bemerkninger til høringsnotatet:
Avvikling av særregler for inntekt fra fangst og fiske
Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til forenklingsforslaget om å avvikle særregelen for inntekt fra fangst og fiske. Avvikling av særregler, som denne, er en forutsetning for å få til tilstrekkelig grad av digitalisering av dagpengeområdet.
Oppheve begrensningen i retten til dagpenger ved permittering i forbindelse med jul og påske
Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til forenklingsforslaget om å oppheve begrensningen i retten til dagpenger ved permittering i forbindelse med jul og påske. Dagpengeforskriftens § 6-3 bør imidlertid oppheves i sin helhet, slik at endringen gjelder uavhengig om det permitteres med eller uten lønnsplikt ved permittering. Begrunnelsen er hensynet til enklere regler som brukerne kan forstå og innrette seg etter, og at det er arbeidskrevende å administrere denne typen særregler manuelt.
Vedrørende en eventuell risiko for en økning av permitteringer i forbindelse med høytidene, så har allerede Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å gjøre en nærmere vurdering av permitteringsårsaken.
Vedrørende en eventuell risiko for en økning av permitteringer i forbindelse med høytidene, så har allerede Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å gjøre en nærmere vurdering av permitteringsårsaken.
Samordning mot andre folketrygdytelser og AFP - forenkling av lovspråket
Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til tydeliggjøringene som er foreslått i folketrygdloven §§ 4-24 og 4-25.
Stønadsperiode – presisering av hvordan perioden forbrukes
Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til at det presiseres hvordan dagpengeperioden forbrukes. Imidlertid, er vi av den prinsipielle oppfatning at dagpengeperioden kun kan forbrukes innenfor den faktisk tilståtte vedtaksperioden, slik dagens praksis er. Med andre ord at det ikke skal tas hensyn til hendelser som ligger utenfor stønadsperioden. Det gjelder både hendelser før dagpenger innvilges og hendelser etter at dagpenger er stanset.
Perioden kan tidligst forbrukes fra og med virkningstidspunktet, det vil si den dagen dagpenger er innvilget fra, uavhengig av hvilken dag i meldeperioden dette er. Med andre ord ses ikke hele første meldekort under ett når dette beregnes.
For tiden styres forbruket av dagpengeperioden med bakgrunn i at dagpengemottakeren sender inn meldekort, som gjelder for en 14-dagers periode, sett opp mot vedtaket om dagpenger. Det å la beregningsperioden rent faktisk strekke seg ut over den faktiske vedtaksperioden, forutsetter omfattende systemendringer. I tillegg kan det skape mer eller mindre uforutsette utfordringer knyttet til overgang til andre ytelser i samme beregningsperiode. Utfordringer som ikke er der i dag. Vi kan heller ikke se, på kortere eller lengre sikt, at det vil være noen heldig løsning å la beregningsperioden strekke seg lenger enn vedtakets faktiske yttergrense (til og med dato).
En dagpengemottaker har i dag en opplysningsplikt etter folketrygdloven § 21-3. Dette innebærer blant annet at en dagpengemottaker må gi Arbeids- og velferdsetaten beskjed om for eksempel oppstart i arbeid. Gis beskjed, så stanses vedtaket til dagpengemottakeren fra datoen bruker ønsker. Spesielt er dette aktuelt i dagpengesaker om permittering, når permitteringen opphører/trekkes tilbake. Dagpengemottakere som kun fører timer på meldekortet, og ikke melder ifra om stans av vedtaket før meldekortet er beregnet, får imidlertid meldekortet beregnet på vanlig måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er positivt at dagpengemottakere sier ifra at de ikke lenger trenger ytelsen og ønsker å støtte opp under denne atferden.
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener også det må vurderes om det vil stride mot alminnelig rettsoppfatning å ta hensyn til forhold som inntrer utenfor stønadsperioden der bruker sier fra om forhold som innebærer at retten til dagpenger har falt bort. Det forsterkes av at tilsvarende ikke skjer i starten av en periode eller når bruker gjenopptar en tidligere avbrutt periode.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er av den oppfatning at et regelverk der dagpengemottakeren fra en dato får stans av vedtaket sitt om dagpenger, mens beregningen av om han/hun fyller vilkårene for utbetaling av dagpenger skal ses over en lengre periode ut over vedtakets yttergrense, kan være vanskelig å forstå for dagpengemottakerne. Det er åpenbart at flere dagpengemottakere ikke vil få noen utbetaling av dagpenger/mindre utbetalt i dagpenger for det siste meldekortet de sender, når årsaken er at de har startet opp igjen i arbeid, og dette skjer i løpet av en meldeperiode. Dette kan medvirke til at flere får utfordringer knyttet til inntektssikring ved overgang til arbeid, mellom siste utbetaling av dagpenger og første ordinære lønnsutbetaling fra arbeidsgiver.
Perioden kan tidligst forbrukes fra og med virkningstidspunktet, det vil si den dagen dagpenger er innvilget fra, uavhengig av hvilken dag i meldeperioden dette er. Med andre ord ses ikke hele første meldekort under ett når dette beregnes.
For tiden styres forbruket av dagpengeperioden med bakgrunn i at dagpengemottakeren sender inn meldekort, som gjelder for en 14-dagers periode, sett opp mot vedtaket om dagpenger. Det å la beregningsperioden rent faktisk strekke seg ut over den faktiske vedtaksperioden, forutsetter omfattende systemendringer. I tillegg kan det skape mer eller mindre uforutsette utfordringer knyttet til overgang til andre ytelser i samme beregningsperiode. Utfordringer som ikke er der i dag. Vi kan heller ikke se, på kortere eller lengre sikt, at det vil være noen heldig løsning å la beregningsperioden strekke seg lenger enn vedtakets faktiske yttergrense (til og med dato).
En dagpengemottaker har i dag en opplysningsplikt etter folketrygdloven § 21-3. Dette innebærer blant annet at en dagpengemottaker må gi Arbeids- og velferdsetaten beskjed om for eksempel oppstart i arbeid. Gis beskjed, så stanses vedtaket til dagpengemottakeren fra datoen bruker ønsker. Spesielt er dette aktuelt i dagpengesaker om permittering, når permitteringen opphører/trekkes tilbake. Dagpengemottakere som kun fører timer på meldekortet, og ikke melder ifra om stans av vedtaket før meldekortet er beregnet, får imidlertid meldekortet beregnet på vanlig måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er positivt at dagpengemottakere sier ifra at de ikke lenger trenger ytelsen og ønsker å støtte opp under denne atferden.
Arbeids- og velferdsdirektoratet mener også det må vurderes om det vil stride mot alminnelig rettsoppfatning å ta hensyn til forhold som inntrer utenfor stønadsperioden der bruker sier fra om forhold som innebærer at retten til dagpenger har falt bort. Det forsterkes av at tilsvarende ikke skjer i starten av en periode eller når bruker gjenopptar en tidligere avbrutt periode.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er av den oppfatning at et regelverk der dagpengemottakeren fra en dato får stans av vedtaket sitt om dagpenger, mens beregningen av om han/hun fyller vilkårene for utbetaling av dagpenger skal ses over en lengre periode ut over vedtakets yttergrense, kan være vanskelig å forstå for dagpengemottakerne. Det er åpenbart at flere dagpengemottakere ikke vil få noen utbetaling av dagpenger/mindre utbetalt i dagpenger for det siste meldekortet de sender, når årsaken er at de har startet opp igjen i arbeid, og dette skjer i løpet av en meldeperiode. Dette kan medvirke til at flere får utfordringer knyttet til inntektssikring ved overgang til arbeid, mellom siste utbetaling av dagpenger og første ordinære lønnsutbetaling fra arbeidsgiver.