🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer

Hallvard Arne Vie

Departement: Beredskapsdepartementet 1 seksjoner
Hei, oversender noen forslag til momenter i forbindelse med en krisefullmaktslov.

Alle land har sine politikere og myndigheter som har ansvar for sine borgere. Hva er da en krise sett fra norsk ståsted? Er det krise for Norge når et lands politikere/myndigheter ikke lever opp til sine forpliktelser og setter sine borgere i fare, eller er det et internasjonalt problem som må løses gjennom overnasjonale inngrep i landets eventuelle ressursmangel eller vanstyre? Hittil har vi sett mange eksempler på at kriminelle, korrupte og voldelige statsledere er fredet og at de kan holde på å plage sitt folk så lenge de lever. Respekten for maktposisjoner er ute av proporsjoner og er så stor at det daglig går på bekostning av menneskeheten.

Årsaken(e) til en krise må alltid adresseres og gjøres tydelig, og de skyldige i flyktningenes hjemland må gjøres ansvarlig i nasjonale og internasjonale fora, slik at de ikke kan unndra seg ansvaret og konsekvensene for det de har utsatt sitt folk for. Å bare åpne grensene uten ett eneste spørsmål og ta imot alt og alle som kommer er en dårlig løsning, spesielt når man tenker på at Norges befolkning utgjør 0,7 promille av verdens befolkning. Norge kan oversvømmes på et blunk hvis vi har en slik tafatt holdning til de skurkene som starter flyktningstrømmene.

Hvis det går så langt at masseinnvandring til Norge er uunngåelig, er det kritisk viktig at loven sikrer at den utløsende krisen ikke skaper én eller flere nye kriser i Norge, f.eks. epidemier, kriminalitet, mat-forsyning, vannforsyning, skolevesen, osv. Landets helsevesen, rettsvesen, skolevesen, sosialvesen, osv. er mer eller mindre dimensjonert for å ivareta nåværende befolkning og kan ikke ta en stor ekstrabelastning uten at det rammer norske borgere. Norge kan ikke ta en uforholdsmessig stor andel av byrden. Vår kapasitet er tilpasset den befolkning som lever i Norge. Norske borgere har bidratt til at Norge er et sivilisert land med velferdsordninger, og har krav på respekt.

Faktorer som må tas hensyn til er om innvandrere er selvfinansiert gjennom sin kompetanse og arbeidskraft eller blir rene trygdemottakere. Det må også tas høyde for at hver innvandrer vil kunne søke familiegjenforening, slik at antallet innvandrere blir flere ganger større enn selve kriseinnvandringen skulle tilsi.

Det totale ankomsttallet, inkludert familiegjenforening må ikke overstige en viss prosent av Norges befolkning, med tanke på at en endring av Norges befolkning medfører at andre kulturer, tradisjoner, religioner og dermed indirekte fremmede makter, f.eks. svært udemokratiske makter, på sikt får innflytelse i norsk styre og stell etter hvert som innvandrerne får stemmerett i Norge.

Loven må sikre at individer som utgjør en fare for Norges befolkning blir tatt i forvaring. Ved et høyt ankomsttall vil antallet farlige individer også være høyt (en viss prosent av asylantene vil være syke, mentalt syke eller kriminelle). Mange kommer sannsynligvis fra krigssoner. Noen har ikke opplevd annet en krig, og vil ikke kunne fungere i et tillitsbasert samfunn som det norske. Straffeloven må justeres slik at den tar høyde for at voldskulturer kan være overrepresentert blant folk som kommer fra konflikt-områder, slik at vold, voldtekt, personskader, vold mot politifolk, vold mot ambulansepersonell og andre ordens- og hjelpepersonell straffes så hardt at eventuelle voldspersoner avstår fra det fra starten av. Innvandrere må gjøres kjent med denne justerte straffeloven når de kommer til landet, slik at de får en rimelig mulighet til å slå fra seg tanken på kriminelle handlinger i tide.

Smittsomme sykdommer må kartlegges og bringes under kontroll raskest mulig og før asylantene kommer i kontakt med den norske befolkningen. Karantene må etableres med kapasitet til å håndtere et antall tilsvarende antall flyktninger.

Det må tenkes på at de som kommer til Norge, kanskje er blant de mest ressurssterke menneskene i hjemlandet. Jo flere vi tar imot, desto mer fattig blir deres hjemland mht menneskelige ressurser til gjen-oppbygging og utvikling. Masseinnvandring til Norge, kan med andre ord bidra til krise i flyktningenes hjemland. Vår lovgivning må ikke bidra til kriser i andre land. Derfor må det legges alltid til rette for at flyktninger kan reise tilbake til hjemlandet uten fare for liv og helse

Til tross for at mange mennesker i Midtøsten har lidd ekstremt, f.eks. Yesidi-folket, ser vi at noen av de rike landene i Midt-Østen ikke tar imot en eneste flyktning. Det at nabostatene ikke hjelper folk i nød burde føre til en omfattende politisk debatt både i Norge og internasjonalt.

Iverksetting av en krisefullmaktslov må kreve minst ¾ flertall av lovlig valgte representanter i Stortinget, der alle stortingsrepresentantene er til stede ved avstemming. Det må utelukkes at et eventuelt ulovlig, udemokratisk eller amputert styre i Norge kan iverksette loven, f.eks. ved et kupp eller ved at noen av de lovlig valgte stortings-representantene er ute av stand til å møte. Hvis en iverksettelse av loven ventes å skape en krisetilstand i Norge, må det foretas folke-avstemming før en eventuell iverksettelse. Dersom loven iverksettes uten 3/4 flertall eller folkeavstemming (pkt. 10) må det medføre automatisk riksrett og omgående tilbakekalling av den ulovlige iverksettelsen av loven.