Høringssvar Tvangsbegrensningsloven NOU 2019:14
Autismeforeningen i Norge takker for anledningen til å gi innspill til dette lovforslaget. Foreningen stiller seg bak det høringssvaret som vi gav sammen med en rekke andre organisasjoner. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-nou-2019-14-tvangsbegrensningsloven---forslag-til-felles-regler-om-tvang-og-inngrep-uten-samtykke-i-helse--og-omsorgstjenesten/id2660716/?uid=642f3b20-1706-4df8-a24d-50be50153a17&fbclid=IwAR2513kTGTov8Pty6wT31eXHduTovXgkKxeUw6c2nsdip0ADEBxvr5R3lhk
Vi mener allikevel at det er viktig å inngi et eget høringssvar i tillegg.
Bruk av tvang for å forhindre skade
Autismeforeningen godtar at man i noen svært få, ekstreme situasjoner, må bruke fysiske teknikker for å stoppe personer fra å skade seg selv eller andre. Men alt for ofte blir fysisk inngripen del av en etablert rutine og man godtar at slik skal det være. Dette er rutiner som strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Først må se på hvordan personer som utagerer blir møtt av oss andre, for dernest å kunne forebygge at slike situasjoner gjenoppstår. Det krever kunnskap og kompetanse hos dem rundt, både pårørende og ansatte. Den kunnskapen er ofte mangelfull. I skoleverket ser vi f.eks. at det er de med minst utdanning som blir satt til å støtte de elevene som trenger mest spesialkunnskap.
Autismeforeningen setter pris på at Regjeringen nå har begynt å se på bruk av tvang og makt i skolen. Vi håper at disse to lovverkene legger til grunn de erfaringer som er gjort ift. Kap. 9A om bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede. Vi håper også disse to lovverkene blir tett samkjørt, fordi vi vet at mange av disse barna er i behov av begge lovverkene.
Faglig overbygning og relasjonen til CRPD
Tvangslovsforslaget er preget av en medisinsk forståelse av funksjonsnedsettelser. Konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) representerer et paradigmeskifte i forståelsen av hvordan vi som samfunn skal legge til rette for de som har en funksjonsnedsettelse. Det reflekteres ikke godt nok i lovforslaget.
Rettssikkerhetsmessig er det problematisk at teksten er så lite tilgjengelig. Forslaget inneholder gammeldags språk, ved f.eks. å konsekvent bruke psykisk utviklingshemmede, i stedet for det mer aksepterte utviklingshemming.
Å ikke motsette seg tvang
At man skal kunne bruke tvang hvis personen ikke motsetter seg det er svært problematisk. Mange av våre medlemmers personlighet karakteriserer av nettopp det, at det er vanskelig for dem å kommunisere og motsette seg det de tror andre vil. Mange er såkalt «eager to please» og vil dermed bli utsatt for tvang de ikke klare å vise at de motsetter seg.
Gjennomføringen av tvang
Hvem skal utføre tvangen: At man fjerner kravet om utdanning for de som skal utføre tvang er også svært problematisk.
Nedlegging og mageleie: Vi er også undrende til at beltelegging forbys, mens holding, mageleie og nedlegging ikke drøftes grundigere enn det blir gjort. I Norge i dag kan hvem som helst sette opp et firma og drive kurs i bruk av fysiske teknikker. Det finnes ikke kvalitetssikring eller godkjenningsordninger. Personer som mottar helse- og sosiale tjenester kan bli nedlagt og holdt i mageleie i timevis, til tross for at man vet at dette i verste fall kan få en fatal utgang, jmf. Obiora-saken i Trondheim i 2006 og pasienten som døde på Legevakten i Oslo 2012.
Denne type tiltak kan iverksettes uten forutgående risikoanalyse og risikoplanlegging. I litteraturlisten finner vi lite og ingenting fra erfaringer med kap.9, fokuset er på bruk av medikasjon og hva man allerede gjør, særlig i psykiatrien, som jo er medisinsk orientert, med et svakt vitenskapelig grunnlag. Det vises svært lite til kunnskap om forebygging av bruk av tvang og makt. Dette er skuffende fordi denne loven kunne blitt så mye bedre hvis man hadde hatt et større fokus på forebygging. Det er kunnskap der ute, men de har valgt å ikke bruke den.,
Barnevernet har ikke den nødvendige kunnskapen om autismespektertilstander. Dette har ført til at barn har blitt tatt fra sine foreldre på feilaktig grunnlag og blitt plassert i institusjoner som også mangler kunnskap om autismespektertilstander kunnskap. Det siste grove eksemplet er en 16 år gammel gutt i Troms eller Finnmark: https://www.vg.no/spesial/2019/luftmadrassen/
I psykiatrien ser vi det samme: manglende kunnskap om autismespektertilstander fører til økt bruk av tvang, fordi fagpersonene ikke har fått opplæring om autismespektertilstander i sin utdanning.
Det samme gjelder i hjemmetjenestene og i sykehjem.
Vi savner mer kunnskap om bruk av tvang mot demente og virkningen av den. NAKU skriver at de «vurderer det foreliggende lovforslaget, og særlig de utredningene som er gitt for disse, som dårligere egnet til å regulere bruken av makt og tvang i kommunale helse- og omsorgstjenester overfor enkelte personer med utviklingshemming, enn de eksisterende". Autismeforeningen slutter seg til NAKUS vurdering.
Kontrollen av tvangsbruken
Tvangsbegrensningsnemdene: Den foreslåtte sammensetningen kan komme til å utelukke medlemmer som har grundig kunnskap om vold og utagering, og forbyggende arbeid.
Psykiatrien har tradisjonelt vært paternalistisk. Dette lovforslaget fortsetter i samme tradisjon, og tar ikke opp i seg viktigheten av beslutningsstøtte og brukermedvirkning. Ei heller har man sett grundig nok på hva som kan settes i stedet og hva som rører seg faglig sett utenfor Norge.
Hva skjer internasjonalt
Det internasjonale samfunnet kritiserer vår bruk av tvang overfor funksjonshemmede, i psykiatrien. Det er et tydelig signal på at vi bør grundigere evaluere vår egen praksis.
En rekke internasjonale organisasjoner jobber med å forebygge og redusere bruken av fysiske teknikker og skjerming: International Coalition Against Restraint And Seclusion som består av pårørende og fagfolk som jobber for å få endret lovverk rundt om i verden.
I Storbritannia jobber BILD og andre organisasjoner med dette: https://restraintreductionnetwork.org/
Den britiske regjeringen har besluttet at alle ansatte i helse- og sosiale tjenester skal delta på obligatorisk opplæring om autisme og utviklingshemming. Det samme er foreslått for politistyrkene.
Store internasjonale koalisjoner har begynt å samle seg globalt:
https://www.facebook.com/banrestraintandseclusioninternational/
Vi oppfordrer Regjeringen til å se mer på hva som skjer internasjonalt og ikke minst med CRPD, før man avslutter arbeidet med denne loven.
Autismeforeningen i Norge takker for anledningen til å gi innspill til dette lovforslaget. Foreningen stiller seg bak det høringssvaret som vi gav sammen med en rekke andre organisasjoner. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-nou-2019-14-tvangsbegrensningsloven---forslag-til-felles-regler-om-tvang-og-inngrep-uten-samtykke-i-helse--og-omsorgstjenesten/id2660716/?uid=642f3b20-1706-4df8-a24d-50be50153a17&fbclid=IwAR2513kTGTov8Pty6wT31eXHduTovXgkKxeUw6c2nsdip0ADEBxvr5R3lhk
Vi mener allikevel at det er viktig å inngi et eget høringssvar i tillegg.
Bruk av tvang for å forhindre skade
Autismeforeningen godtar at man i noen svært få, ekstreme situasjoner, må bruke fysiske teknikker for å stoppe personer fra å skade seg selv eller andre. Men alt for ofte blir fysisk inngripen del av en etablert rutine og man godtar at slik skal det være. Dette er rutiner som strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Først må se på hvordan personer som utagerer blir møtt av oss andre, for dernest å kunne forebygge at slike situasjoner gjenoppstår. Det krever kunnskap og kompetanse hos dem rundt, både pårørende og ansatte. Den kunnskapen er ofte mangelfull. I skoleverket ser vi f.eks. at det er de med minst utdanning som blir satt til å støtte de elevene som trenger mest spesialkunnskap.
Autismeforeningen setter pris på at Regjeringen nå har begynt å se på bruk av tvang og makt i skolen. Vi håper at disse to lovverkene legger til grunn de erfaringer som er gjort ift. Kap. 9A om bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede. Vi håper også disse to lovverkene blir tett samkjørt, fordi vi vet at mange av disse barna er i behov av begge lovverkene.
Faglig overbygning og relasjonen til CRPD
Tvangslovsforslaget er preget av en medisinsk forståelse av funksjonsnedsettelser. Konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) representerer et paradigmeskifte i forståelsen av hvordan vi som samfunn skal legge til rette for de som har en funksjonsnedsettelse. Det reflekteres ikke godt nok i lovforslaget.
Rettssikkerhetsmessig er det problematisk at teksten er så lite tilgjengelig. Forslaget inneholder gammeldags språk, ved f.eks. å konsekvent bruke psykisk utviklingshemmede, i stedet for det mer aksepterte utviklingshemming.
Å ikke motsette seg tvang
At man skal kunne bruke tvang hvis personen ikke motsetter seg det er svært problematisk. Mange av våre medlemmers personlighet karakteriserer av nettopp det, at det er vanskelig for dem å kommunisere og motsette seg det de tror andre vil. Mange er såkalt «eager to please» og vil dermed bli utsatt for tvang de ikke klare å vise at de motsetter seg.
Gjennomføringen av tvang
Hvem skal utføre tvangen: At man fjerner kravet om utdanning for de som skal utføre tvang er også svært problematisk.
Nedlegging og mageleie: Vi er også undrende til at beltelegging forbys, mens holding, mageleie og nedlegging ikke drøftes grundigere enn det blir gjort. I Norge i dag kan hvem som helst sette opp et firma og drive kurs i bruk av fysiske teknikker. Det finnes ikke kvalitetssikring eller godkjenningsordninger. Personer som mottar helse- og sosiale tjenester kan bli nedlagt og holdt i mageleie i timevis, til tross for at man vet at dette i verste fall kan få en fatal utgang, jmf. Obiora-saken i Trondheim i 2006 og pasienten som døde på Legevakten i Oslo 2012.
Denne type tiltak kan iverksettes uten forutgående risikoanalyse og risikoplanlegging. I litteraturlisten finner vi lite og ingenting fra erfaringer med kap.9, fokuset er på bruk av medikasjon og hva man allerede gjør, særlig i psykiatrien, som jo er medisinsk orientert, med et svakt vitenskapelig grunnlag. Det vises svært lite til kunnskap om forebygging av bruk av tvang og makt. Dette er skuffende fordi denne loven kunne blitt så mye bedre hvis man hadde hatt et større fokus på forebygging. Det er kunnskap der ute, men de har valgt å ikke bruke den.,
Barnevernet har ikke den nødvendige kunnskapen om autismespektertilstander. Dette har ført til at barn har blitt tatt fra sine foreldre på feilaktig grunnlag og blitt plassert i institusjoner som også mangler kunnskap om autismespektertilstander kunnskap. Det siste grove eksemplet er en 16 år gammel gutt i Troms eller Finnmark: https://www.vg.no/spesial/2019/luftmadrassen/
I psykiatrien ser vi det samme: manglende kunnskap om autismespektertilstander fører til økt bruk av tvang, fordi fagpersonene ikke har fått opplæring om autismespektertilstander i sin utdanning.
Det samme gjelder i hjemmetjenestene og i sykehjem.
Vi savner mer kunnskap om bruk av tvang mot demente og virkningen av den. NAKU skriver at de «vurderer det foreliggende lovforslaget, og særlig de utredningene som er gitt for disse, som dårligere egnet til å regulere bruken av makt og tvang i kommunale helse- og omsorgstjenester overfor enkelte personer med utviklingshemming, enn de eksisterende". Autismeforeningen slutter seg til NAKUS vurdering.
Kontrollen av tvangsbruken
Tvangsbegrensningsnemdene: Den foreslåtte sammensetningen kan komme til å utelukke medlemmer som har grundig kunnskap om vold og utagering, og forbyggende arbeid.
Psykiatrien har tradisjonelt vært paternalistisk. Dette lovforslaget fortsetter i samme tradisjon, og tar ikke opp i seg viktigheten av beslutningsstøtte og brukermedvirkning. Ei heller har man sett grundig nok på hva som kan settes i stedet og hva som rører seg faglig sett utenfor Norge.
Hva skjer internasjonalt
Det internasjonale samfunnet kritiserer vår bruk av tvang overfor funksjonshemmede, i psykiatrien. Det er et tydelig signal på at vi bør grundigere evaluere vår egen praksis.
En rekke internasjonale organisasjoner jobber med å forebygge og redusere bruken av fysiske teknikker og skjerming: International Coalition Against Restraint And Seclusion som består av pårørende og fagfolk som jobber for å få endret lovverk rundt om i verden.
I Storbritannia jobber BILD og andre organisasjoner med dette: https://restraintreductionnetwork.org/
Den britiske regjeringen har besluttet at alle ansatte i helse- og sosiale tjenester skal delta på obligatorisk opplæring om autisme og utviklingshemming. Det samme er foreslått for politistyrkene.
Store internasjonale koalisjoner har begynt å samle seg globalt:
https://www.facebook.com/banrestraintandseclusioninternational/
Vi oppfordrer Regjeringen til å se mer på hva som skjer internasjonalt og ikke minst med CRPD, før man avslutter arbeidet med denne loven.