Kommunalt råd for funksjonshemmede, Bergen kommune, støtter at det lages en felles lov om tvangsbegrensning som vil gjøre det lettere og mer forutsigbart å følge regelverket.
Det er positivt at man legger til grunn en definisjon av tvang som nærmer seg en «alminnelig» oppfatning av begrepet.
Kommunalt råd for funksjonshemmede følger i mye de begrunnelsene som utvalgets mindretall har lagt frem. Vi er kanskje ikke klare for den loven som mindretallet ønsker, helt ennå, men disse vurderingene bør være med i det videre arbeidet.
· Fra bruker til borger
I hvor stor grad kommer idealene fra CRPD til uttrykk i dette lovforslaget?
Rapporten fra FNs spesialobservatør, som besøkte Norge 2-11. oktober 2019 viser til at man i Norge fremdeles henger igjen i et medisinsk syn på funksjonshemming, heller enn et syn basert på menneskerettigheter og likeverd. Med dette som bakteppe blir det spesielt viktig at man fokuserer på hvordan samfunnet ser på og behandler funksjonshemmede for å sikre at man oppfatter det å utsette en funksjonshemmet person for tvang, som like alvorlig som å utsette enhver annen person for tvang.
· Beslutningskompetanse og beslutningsstøtte
Det er positivt at man går fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse. Men dette er fremdeles et begrep som det er vanskelig å definere og bruke. Det er derfor viktig at man har en avklart forståelse av hva man legger i og hvordan man praktiserer beslutningsstøtte.
I tilknytning til menneskerettighetserklæringen er det viktig at man skiller mellom beslutningsstøtte og antatt samtykke. Her har flertallet i utvalget gått inn for å bruke antatt samtykke, men dette er ikke uproblematisk. Det virker ikke avklart hvordan man vil gå frem for å anta samtykke og det er også utfordrende at man mener at det ikke kan antas for demente og begynnende demente mens det kan antas for tungt psykisk syke og utviklingshemmede. Her bør det foretas avklaringer før loven ferdigstilles.
I følge CRPD artikkel 12 kan man ikke frata en person uten beslutningskompetanse retten til å komme med meninger om eget liv. Men det krever at man kan gi god nok beslutningsstøtte og det er her systemet ikke er godt nok i dag.
Det vil styrke rettsikkerheten til personer uten beslutningskompetanse om beslutningsstøtten legges inn som et prøvd vilkår i forkant av et eventuelt tvangsvedtak mot en person med utviklingshemming.
· Tvangsbegrensningsnemder
I kapittel 28 foreslås det at det skal settes ned tvangsbegrensningsnemder. Disse nemdene vil få stor betydning.
En nemd er bare så god som den informasjonen den får. Kompetanse- og maktforholdet mellom de ansatte i nemdene og brukeren/pasienten/pårørende, blir så skjevt at det forutsetter et svært godt støtteapparat dersom dette skal fungere godt.
Erfaringene fra kriminalomsorgen viser at en nemd på ingen måte er en garanti for at et regelverk følges.
Når det gjelder kriminalomsorgen vil KRFF understreke at det er en svakhet i den nye loven at den ikke tar stilling til bruk av tvang mot mennesker i fengsel. Men rådet har forståelse for at dette ville krevd en ytterligere tilpasning og samordning mot straffeloven.
· Faglig og etisk forsvarlighet i tjenesten.
Det er spesielt positivt at man på s. 111 innfører etisk forsvarlighet som et nytt begrep i norsk tvangslovgivning.
· Forbud mot tvang i trenings- og opplæringstiltak
Dette er et fremskritt i arbeidet med utviklingshemmede.
Det er positivt at man legger til grunn en definisjon av tvang som nærmer seg en «alminnelig» oppfatning av begrepet.
Kommunalt råd for funksjonshemmede følger i mye de begrunnelsene som utvalgets mindretall har lagt frem. Vi er kanskje ikke klare for den loven som mindretallet ønsker, helt ennå, men disse vurderingene bør være med i det videre arbeidet.
· Fra bruker til borger
I hvor stor grad kommer idealene fra CRPD til uttrykk i dette lovforslaget?
Rapporten fra FNs spesialobservatør, som besøkte Norge 2-11. oktober 2019 viser til at man i Norge fremdeles henger igjen i et medisinsk syn på funksjonshemming, heller enn et syn basert på menneskerettigheter og likeverd. Med dette som bakteppe blir det spesielt viktig at man fokuserer på hvordan samfunnet ser på og behandler funksjonshemmede for å sikre at man oppfatter det å utsette en funksjonshemmet person for tvang, som like alvorlig som å utsette enhver annen person for tvang.
· Beslutningskompetanse og beslutningsstøtte
Det er positivt at man går fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse. Men dette er fremdeles et begrep som det er vanskelig å definere og bruke. Det er derfor viktig at man har en avklart forståelse av hva man legger i og hvordan man praktiserer beslutningsstøtte.
I tilknytning til menneskerettighetserklæringen er det viktig at man skiller mellom beslutningsstøtte og antatt samtykke. Her har flertallet i utvalget gått inn for å bruke antatt samtykke, men dette er ikke uproblematisk. Det virker ikke avklart hvordan man vil gå frem for å anta samtykke og det er også utfordrende at man mener at det ikke kan antas for demente og begynnende demente mens det kan antas for tungt psykisk syke og utviklingshemmede. Her bør det foretas avklaringer før loven ferdigstilles.
I følge CRPD artikkel 12 kan man ikke frata en person uten beslutningskompetanse retten til å komme med meninger om eget liv. Men det krever at man kan gi god nok beslutningsstøtte og det er her systemet ikke er godt nok i dag.
Det vil styrke rettsikkerheten til personer uten beslutningskompetanse om beslutningsstøtten legges inn som et prøvd vilkår i forkant av et eventuelt tvangsvedtak mot en person med utviklingshemming.
· Tvangsbegrensningsnemder
I kapittel 28 foreslås det at det skal settes ned tvangsbegrensningsnemder. Disse nemdene vil få stor betydning.
En nemd er bare så god som den informasjonen den får. Kompetanse- og maktforholdet mellom de ansatte i nemdene og brukeren/pasienten/pårørende, blir så skjevt at det forutsetter et svært godt støtteapparat dersom dette skal fungere godt.
Erfaringene fra kriminalomsorgen viser at en nemd på ingen måte er en garanti for at et regelverk følges.
Når det gjelder kriminalomsorgen vil KRFF understreke at det er en svakhet i den nye loven at den ikke tar stilling til bruk av tvang mot mennesker i fengsel. Men rådet har forståelse for at dette ville krevd en ytterligere tilpasning og samordning mot straffeloven.
· Faglig og etisk forsvarlighet i tjenesten.
Det er spesielt positivt at man på s. 111 innfører etisk forsvarlighet som et nytt begrep i norsk tvangslovgivning.
· Forbud mot tvang i trenings- og opplæringstiltak
Dette er et fremskritt i arbeidet med utviklingshemmede.