Høringsuttalelse fra Askøy kommune om forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp
Arbeids- og sosialdepartementet har ute et høringsforslag om endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp.
Det foreslås i dette høringsnotatet endringer i reglene om aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. Det foreslås å endre sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2.
Det foreslås også at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år. Dette forslaget har sammenheng med forslag til ny integrerings lov fra Kunnskapsdepartementet som ble sendt på offentlig høring 16. august.
Askøy kommune sin vurdering av lovforslaget og høringsuttalelse:
Askøy kommune er enig i at norskopplæring skal vurderes som del av aktivitetsplikten. Lov om sosiale tjenester slik den er utformet i dag, gir adgang til å stille vilkår om norskopplæring der det er hensiktsmessig. Generelt ønsker flyktninger som har hatt rett til introduksjonsprogram og som har behov for norsk kunnskaper etter program, seg mer norskopplæring. Vi ser svært få brudd på vilkår.
Det foreslås at loven endres slik at kommunen skal ha plikt til å vurdere norskopplæring som vilkår dersom manglende norskkunnskaper fremstår som årsak til at den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram ikke får lønnet arbeid.
I høringsnotatet er det vektlagt at aktivitetsplikten som den er i dag kan være knyttet til kommunale tiltak, men kan også innebære deltagelse i statlige tiltak eller tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Innenfor dette handlingsrommet kan kommunene stille vilkår som styrker stønadsmottakerens norskkunnskaper. Dette kan enten være gjennom deltagelse i norskopplæring eller i andre typer aktiviteter som gjør at mottakeren bedrer nivået i språket.
Askøy kommune mener at det er viktig at kommunen har fleksibilitet og kan vurdere den enkelte sine behov for aktivitet opp mot hva som gir best mulighet for lønnet arbeid. Det er viktig at NAV kontoret kan velge mellom ulike aktiviteter og tiltak, og ikke bare norskopplæring. Dette gjelder særlig for innvandrere som er analfabet og verken kan lese eller skrive på eget morsmål når de kommer til Norge. Noen lærer mer norsk av en arbeidstrening ute på en arbeidsplass fremfor norskopplæring i klasserommet. Det er også mulig at norskopplæring kan gjenopptas etter arbeidstrening. Grunnlaget og motivasjonen for å lære norsk er hos noen enda bedre etter å ha lært norsk på en arbeidsplass relatert til praktiske arbeidsoppgaver. Kontakt med arbeidslivet har mange fordeler. Den enkelte får bygget relasjoner og nettverk, og får på den måten en viktig drahjelp ut i lønnet arbeid.
Askøy kommune har til nå ikke i særlig grad satt norskopplæring som vilkår for sosialstønad for unge under 30 år som har aktivitetsplikt. En av grunnene er at de fleste unge som har hatt rett på introduksjonsprogram går i videregående opplæring og i mindre grad mottar sosialstønad.
Det er flere stønadsmottakere over 30 år som har hatt norskopplæring som vilkår om aktivitet for stønaden i kommunen. Her har vurderingen vært av manglende norskopplæring er hovedårsak til at den det gjelder står utenfor lønnet arbeid.
Askøy kommune mener at en vurderingsplikt vil være positivt, fordi alle som har hatt rett på Introduksjonsprogram da blir vurdert opp mot norskopplæring. Det er likevel viktig med fleksibilitet til å velge andre tiltak og aktiviteter som kan før fram mot arbeid.
Norskopplæring alene vil ikke kunne hjelpe alle over i arbeid. Hvilket tilbud om norskopplæring som blir gitt og kvaliteten i opplæringen varierer fra sted til sted og mellom kommunene. Innretningen og innholdet i norskopplæringen kan være avgjørende, for at den enkelte skal kunne få tilstrekkelig norskkunnskaper til å kunne få arbeid og bli selvforsørget. Ikke alle lærer gjennom tradisjonell klasseromsundervisning. Kristian Rose Tronstad, som er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har i egen forskning funnet ut at norskopplæring på skolebenken har begrenset suksess. Norskopplæring i praksis fungerer best. Dette er et ressursspørsmål. Alle kommuner vil ikke kunne gi tilbud om norskopplæring ute på arbeidsplassen.
Arbeids- og sosialdepartementet har ute et høringsforslag om endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp.
Det foreslås i dette høringsnotatet endringer i reglene om aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. Det foreslås å endre sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2.
Det foreslås også at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år. Dette forslaget har sammenheng med forslag til ny integrerings lov fra Kunnskapsdepartementet som ble sendt på offentlig høring 16. august.
Askøy kommune sin vurdering av lovforslaget og høringsuttalelse:
Askøy kommune er enig i at norskopplæring skal vurderes som del av aktivitetsplikten. Lov om sosiale tjenester slik den er utformet i dag, gir adgang til å stille vilkår om norskopplæring der det er hensiktsmessig. Generelt ønsker flyktninger som har hatt rett til introduksjonsprogram og som har behov for norsk kunnskaper etter program, seg mer norskopplæring. Vi ser svært få brudd på vilkår.
Det foreslås at loven endres slik at kommunen skal ha plikt til å vurdere norskopplæring som vilkår dersom manglende norskkunnskaper fremstår som årsak til at den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram ikke får lønnet arbeid.
I høringsnotatet er det vektlagt at aktivitetsplikten som den er i dag kan være knyttet til kommunale tiltak, men kan også innebære deltagelse i statlige tiltak eller tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Innenfor dette handlingsrommet kan kommunene stille vilkår som styrker stønadsmottakerens norskkunnskaper. Dette kan enten være gjennom deltagelse i norskopplæring eller i andre typer aktiviteter som gjør at mottakeren bedrer nivået i språket.
Askøy kommune mener at det er viktig at kommunen har fleksibilitet og kan vurdere den enkelte sine behov for aktivitet opp mot hva som gir best mulighet for lønnet arbeid. Det er viktig at NAV kontoret kan velge mellom ulike aktiviteter og tiltak, og ikke bare norskopplæring. Dette gjelder særlig for innvandrere som er analfabet og verken kan lese eller skrive på eget morsmål når de kommer til Norge. Noen lærer mer norsk av en arbeidstrening ute på en arbeidsplass fremfor norskopplæring i klasserommet. Det er også mulig at norskopplæring kan gjenopptas etter arbeidstrening. Grunnlaget og motivasjonen for å lære norsk er hos noen enda bedre etter å ha lært norsk på en arbeidsplass relatert til praktiske arbeidsoppgaver. Kontakt med arbeidslivet har mange fordeler. Den enkelte får bygget relasjoner og nettverk, og får på den måten en viktig drahjelp ut i lønnet arbeid.
Askøy kommune har til nå ikke i særlig grad satt norskopplæring som vilkår for sosialstønad for unge under 30 år som har aktivitetsplikt. En av grunnene er at de fleste unge som har hatt rett på introduksjonsprogram går i videregående opplæring og i mindre grad mottar sosialstønad.
Det er flere stønadsmottakere over 30 år som har hatt norskopplæring som vilkår om aktivitet for stønaden i kommunen. Her har vurderingen vært av manglende norskopplæring er hovedårsak til at den det gjelder står utenfor lønnet arbeid.
Askøy kommune mener at en vurderingsplikt vil være positivt, fordi alle som har hatt rett på Introduksjonsprogram da blir vurdert opp mot norskopplæring. Det er likevel viktig med fleksibilitet til å velge andre tiltak og aktiviteter som kan før fram mot arbeid.
Norskopplæring alene vil ikke kunne hjelpe alle over i arbeid. Hvilket tilbud om norskopplæring som blir gitt og kvaliteten i opplæringen varierer fra sted til sted og mellom kommunene. Innretningen og innholdet i norskopplæringen kan være avgjørende, for at den enkelte skal kunne få tilstrekkelig norskkunnskaper til å kunne få arbeid og bli selvforsørget. Ikke alle lærer gjennom tradisjonell klasseromsundervisning. Kristian Rose Tronstad, som er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har i egen forskning funnet ut at norskopplæring på skolebenken har begrenset suksess. Norskopplæring i praksis fungerer best. Dette er et ressursspørsmål. Alle kommuner vil ikke kunne gi tilbud om norskopplæring ute på arbeidsplassen.