Høring - forslag om endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for sosialhjelp ble politisk behandlet i Bærum kommune, Hovedutvalg for bistand og omsorg, den 30.10.2019. Her følger kommunens høringssvar.
Høringssvar fra Bærum kommune
Bærum kommune støtter departementets forslag om endringer i sosialtjenesteloven og mener at endringene vil bidra til at personer i målgruppen får mer tilpassede tiltak om språkopplæring, noe som fremmer overgang til arbeid, sosial inkludering og samfunnsdeltakelse. Bærum kommune er positiv til at kommunene, også i sosialtjenesteloven, får et tydelig ansvar for å tilrettelegge for at mottakere av økonomisk sosialhjelp får tilbud som kan øke deres norskkunnskaper.
Det er erfart at mottakere av økonomisk sosialhjelp med svake språkferdigheter har deltatt i norskundervisning, men ikke har klart å tilegne seg tilstrekkelig norskferdigheter. Dette kan ha mange årsaker. Flere sliter med en kombinasjon av helseutfordringer, har liten eller ingen skolegang og har ikke klart å nyttiggjøre seg undervisningen. Motivasjon og ønske om bedre norskkunnskaper er til stede, men progresjon i norsknivået er ofte dårlig på tross av gjennomført undervisning. Det er utfordrende å utarbeide god og treffende norskopplæring for denne gruppen slik at de kommer opp på et norsknivå der de kan delta i arbeidslivet.
Bærum kommune vil understreke betydningen av brukermedvirkning i utforming av tiltak. Foruten at bruker opplever tiltaket som relevant, vil medvirkning bidra til at kommunen får kunnskap, som videre legges til grunn for valg av hensiktsmessig aktivitet. Det er derfor viktig at brukermedvirkning presiseres i lovforslaget i forbindelse med vilkårssetting. Mange sosialhjelpsmottakere har sammensatte behov. Kommunen støtter derfor vurderinger i høringsnotatet om at det på bakgrunn av en kartlegging, vurderes nøye hva som er egnet aktivitet for den enkelte.
Det er positivt at kommunen fortsatt har en plikt til å gi et tilbud til de som har avsluttet eller avbrutt introduksjonsprogram, men ikke er blitt selvhjulpne. Fortsatt norskopplæring vil da ofte være et godt tilbud som det bør stilles vilkår om.
Det er viktig å peke på at krav om vilkår for å fremme overgang til arbeid både innebærer en plikt for stønadsmottaker for å ta imot dette tilbudet og - i like stor grad - er en plikt for kommunen til å tilby et egnet tiltak. Norskopplæring er ikke en del av tiltaksporteføljen til den statlige delen av NAV. Skal det stilles vilkår om å delta på norsktiltak for andre enn de med rett og plikt til dette, må det foreligge egnede tilbud fra kommunens side. Det blir derfor nødvendig at kommunen selv tilbyr dette, eller at NAV kontoret fremskaffer tilbud i nært samarbeid med andre aktører. Dette kan for eksempel være klasseromsundervisning eller norsk på arbeidsplass. Den kompetanse som norsklærere innehar, bør inngå som et vesentlig element i valg av tiltak og opplæringsform.
Bærum kommune er enig i at Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) er et godt verktøy for å kartlegge hvorvidt en bruker har rett og plikt til introduksjonsprogram. NAV bruker allerede NIR for å kartlegge rettigheter i dag.
Ved å sette vilkår om norskopplæring får kommunen en plikt til å gi denne undervisningen i en form som er hensiktsmessig og virkningsfull. Bærum kommune mener at de økonomiske konsekvenser for kommunen kan være større enn det som fremkommer av høringsnotatet. Særlig sammenholdt og med utgangspunkt i den nye integreringsloven som foreslår at dagens krav om opplæring i et visst antall timer erstattes med mål om et minimumsnivå i norsk. Det var tidligere mulighet for inntil 3000 timer norskopplæring i inntil 5 år. Den nye integreringsloven foreslår tre år med rett til gratis opplæring. Utover disse tre år må da NAV kontoret eller andre betale for opplæring.
Bærum kommune forutsetter at kommunenes merkostnader knyttet til forslaget kompenseres fullt ut.
Høringssvar fra Bærum kommune
Bærum kommune støtter departementets forslag om endringer i sosialtjenesteloven og mener at endringene vil bidra til at personer i målgruppen får mer tilpassede tiltak om språkopplæring, noe som fremmer overgang til arbeid, sosial inkludering og samfunnsdeltakelse. Bærum kommune er positiv til at kommunene, også i sosialtjenesteloven, får et tydelig ansvar for å tilrettelegge for at mottakere av økonomisk sosialhjelp får tilbud som kan øke deres norskkunnskaper.
Det er erfart at mottakere av økonomisk sosialhjelp med svake språkferdigheter har deltatt i norskundervisning, men ikke har klart å tilegne seg tilstrekkelig norskferdigheter. Dette kan ha mange årsaker. Flere sliter med en kombinasjon av helseutfordringer, har liten eller ingen skolegang og har ikke klart å nyttiggjøre seg undervisningen. Motivasjon og ønske om bedre norskkunnskaper er til stede, men progresjon i norsknivået er ofte dårlig på tross av gjennomført undervisning. Det er utfordrende å utarbeide god og treffende norskopplæring for denne gruppen slik at de kommer opp på et norsknivå der de kan delta i arbeidslivet.
Bærum kommune vil understreke betydningen av brukermedvirkning i utforming av tiltak. Foruten at bruker opplever tiltaket som relevant, vil medvirkning bidra til at kommunen får kunnskap, som videre legges til grunn for valg av hensiktsmessig aktivitet. Det er derfor viktig at brukermedvirkning presiseres i lovforslaget i forbindelse med vilkårssetting. Mange sosialhjelpsmottakere har sammensatte behov. Kommunen støtter derfor vurderinger i høringsnotatet om at det på bakgrunn av en kartlegging, vurderes nøye hva som er egnet aktivitet for den enkelte.
Det er positivt at kommunen fortsatt har en plikt til å gi et tilbud til de som har avsluttet eller avbrutt introduksjonsprogram, men ikke er blitt selvhjulpne. Fortsatt norskopplæring vil da ofte være et godt tilbud som det bør stilles vilkår om.
Det er viktig å peke på at krav om vilkår for å fremme overgang til arbeid både innebærer en plikt for stønadsmottaker for å ta imot dette tilbudet og - i like stor grad - er en plikt for kommunen til å tilby et egnet tiltak. Norskopplæring er ikke en del av tiltaksporteføljen til den statlige delen av NAV. Skal det stilles vilkår om å delta på norsktiltak for andre enn de med rett og plikt til dette, må det foreligge egnede tilbud fra kommunens side. Det blir derfor nødvendig at kommunen selv tilbyr dette, eller at NAV kontoret fremskaffer tilbud i nært samarbeid med andre aktører. Dette kan for eksempel være klasseromsundervisning eller norsk på arbeidsplass. Den kompetanse som norsklærere innehar, bør inngå som et vesentlig element i valg av tiltak og opplæringsform.
Bærum kommune er enig i at Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) er et godt verktøy for å kartlegge hvorvidt en bruker har rett og plikt til introduksjonsprogram. NAV bruker allerede NIR for å kartlegge rettigheter i dag.
Ved å sette vilkår om norskopplæring får kommunen en plikt til å gi denne undervisningen i en form som er hensiktsmessig og virkningsfull. Bærum kommune mener at de økonomiske konsekvenser for kommunen kan være større enn det som fremkommer av høringsnotatet. Særlig sammenholdt og med utgangspunkt i den nye integreringsloven som foreslår at dagens krav om opplæring i et visst antall timer erstattes med mål om et minimumsnivå i norsk. Det var tidligere mulighet for inntil 3000 timer norskopplæring i inntil 5 år. Den nye integreringsloven foreslår tre år med rett til gratis opplæring. Utover disse tre år må da NAV kontoret eller andre betale for opplæring.
Bærum kommune forutsetter at kommunenes merkostnader knyttet til forslaget kompenseres fullt ut.