Larvik kommune støtter endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp med følgende merknad:
Larvik kommune mener det vil være administrative og økonomiske konsekvenser av større betydning og forventer å få full kompensasjon for de merutgiftene som følger av de foreslåtte endringene.
Sosialtjenesteloven skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og samfunnsdeltakelse. Alle som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk sosialhjelp. Kommunen kan sette vilkår for sosialhjelpen.
Departementet påpeker at det er en vedvarende tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med befolkningen for øvrig, og viser i den forbindelse til tall fra Statistisk sentralbyrå. Tallene viser likevel at andelen er lavere for norskfødte med innvandrerforeldre. Videre mener departementet at det for en vellykket integrering er avgjørende at de som skal bo i Norge lærer seg norsk, og kommer i jobb eller utdanning.
På bakgrunn av dette foreslår departementet endringer i reglene om aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven knyttet til vilkår om norskopplæring. Dette for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Departementet foreslår å endre sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2 (norskopplæringsplikt). Departementet foreslår videre at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk (vurderingsplikt).
Departementet foreslår at norskopplæringsplikt vil gjelde for personer som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram og gjennomført programmet, men som likevel ikke er selvhjulpne og derfor mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Videre vil forslaget omfatte personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram og som mottar økonomisk stønad.
Dersom mottakeren har sammensatte utfordringer, og språk er en av disse, må kommunen vurdere om det skal stilles vilkår om norskopplæring eller om andre vilkår er mer egnet.
Når det gjelder både norskopplæringsplikt og vurderingsplikt, foreslår departementet at endringene i første omgang skal gjelde stønadsmottakere under 30 år.
Kommunen har i dag stort handlingsrom til å velge egnede aktiviteter for å oppnå målet om selvhjulpenhet. Forslaget viderefører dette handlingsrommet, slik at kommunen står fritt i å velge ulike type aktiviteter for å bedre språknivået, herunder norskopplæringskurs, deltakelse i statlige tiltak, m.m.
Departementet presiserer at det etter gjeldende rett ikke skal stilles vilkår om aktivitet hvis tungtveiende grunner taler mot det. Muligheten for reduksjon av stønad ved brudd på vilkår videreføres.
Når det skal innvilges økonomisk stønad til en person som etter kommunens konkrete og individuelle vurdering er uten arbeid på grunn av manglende norsk kunnskaper, skal kommunen etter forslaget undersøke om personen tilhører kategorien som omfattes av en vurderingsplikt eller norskopplæringsplikt. Departementet foreslår at kommunen får tilgang til opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), for å identifisere om stønadsmottakere har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram.
Staten skal ikke vedta diskriminerende lovgivning. Departementet hevder at forslaget ikke er i strid med internasjonale forpliktelser. Målet med forslaget er å bidra til at innvandrere som mottar sosialhjelp og som ikke er i arbeid på grunn av manglende norskkunnskaper, får relevant bistand fra kommunen. Forslaget innebærer at det vil gjelde ulike aktivitetsplikter for ulike grupper (generell aktivitetsplikt, norskopplæringsplikt og vurderingsplikt). Departementet mener på bakgrunn av dette at en inndeling av ulike aktivitetsplikter i loven, kan anses for å ha et saklig og legitimt formål. Saklig forskjellsbehandling er ikke ulovlig.
Forslaget har sammenheng med forslag til ny integreringslov.
ØKONOMISKE KONSEKVENSER:
Departementet mener at forslaget vil ha administrative konsekvenser for kommunene, ved at kommunen i tilknytning til hver søknad om økonomisk sosialhjelp må gjøre en vurdering av hvilken av aktivitetspliktene som gjøre seg gjeldende, herunder saksbehandling knyttet til NIR-registeret.
Departementet mener at de økonomiske konsekvensene er begrensede, da det antas at norskopplæringstiltak i gjennomsnitt ikke er mer kostbart enn andre tiltak som ville blitt benyttet dersom språkplikten ikke hadde blitt innført.
Dersom kommunene etter lovendringen lykkes bedre med å stille hensiktsmessige vilkår om aktivitet, mener departementet at kostnadene til oppfølging av stønadsmottakere vil medføre reduserte stønadsutgifter og antakelig økte skatteinntekter på lengre sikt.
VURDERINGER OG KONSEKVENSER:
BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE
Det legges til grunn at den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse, og at det er avgjørende for samfunnet at vi utnytter den enkelte stønadsmottakers grader av arbeidsevne. For å få like muligheter er norskkunnskaper viktig, særlig for å få varig tilknytning til arbeidslivet. Det er av avgjørende betydning at alle som skal bo og arbeide i Norge, lærer det norske språket og at det stilles krav til den enkelte om dette. Larvik kommune mener det er viktig å legge til rette for å sikre gode ordninger som støtter opp under at flest mulig får utnyttet sitt potensial inn i et utdannings- og arbeidsliv.
Formålet med lovendringen er at flere innvandrere blir kvalifisert slik at de kan få en varig tilknytning til arbeidslivet og med det bli selvforsørget. Dette vil igjen bidra til å forebygge utenforskap og fattigdom. Dette er særlig viktig for barnefamilier, for å unngå at utenforskap går i arv. Larvik kommune mener varig tilknytning til arbeidslivet kan føre til bedret økonomi for den enkelte slik at de blir gode rollemodeller med mulighet til å bryte sosiale mønster/arv.
Larvik kommune ser positivt på departementets forslag om å endre sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres plikt til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved departementets vurdering knyttet til de økonomiske konsekvensene.
Departementet antar at norskopplæringstiltak i gjennomsnitt ikke er dyrere enn andre tiltak som ville blitt benyttet for denne gruppen. Larvik kommune stiller seg ikke automatisk bak denne antakelsen. Departementet begrunner antakelsen med at aktivitetsplikten kan være knyttet til kommunale tiltak, statlige tiltak, samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Innenfor dette handlingsrommet kan kommunen stille vilkår som styrker stønadsmottakerens norskkunnskaper. Larvik kommune erfarer i dag at denne målgruppen i mindre grad kan nyttiggjøre seg av de tiltak departementet bygger sin antakelse på, grunnet språkutfordringer.
Departementet presiserer at lovendringen skal sende et signal til kommunen om at de må tilby tilstrekkelig opplæring for å få denne målgruppen i arbeid. Sett i sammenheng med forslaget til ny lov om integrering, settes det høyere kompetansekrav til lærere som skal ha ansvar for norskopplæring. Departementet mener at dette vil styrke kvaliteten i opplæringen og bidra til at flere deltakere oppnår et bedre resultat i norsk. Larvik kommune støtter krav om økt kvalitet i opplæringen, men ser samtidig at dette vil føre til økte kostnader for kommunen. For å lykkes med formålet om at de som skal bo i Norge lærer seg norsk og kommer i jobb eller utdanning, må det i mye større grad enn i dag tilbys norskopplæringskurs med kvalifiserte lærere i kombinasjon med arbeidsrettet aktivitet. Hensikten med sosialtjenesteloven § 20 Bruk av vilkår, innebærer at kommunen skal tilby en aktivitet eller handling som kan bidra til at tjenestemottaker blir selvforsørget. Departementet underbygger dette ved å fjerne «herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen» i sosialtjenesteloven § 20 første ledd første setning. Det er dermed ikke tilstrekkelig å tilby de tiltak og aktiviteter som Larvik kommune har for denne målgruppen i dag, for å oppnå hensikten med aktivitetsplikten. Larvik kommune har i dag ingen tiltak som vil kunne imøtekomme de foreslåtte endringene uten ekstra kostnad.
Departementet legger til grunn at det vil være administrative konsekvenser i tilknytning til hver søknad når det gjelder vurderingen av hvilken av aktivitetspliktene som gjør seg gjeldende. Andre vurderinger som lovendringen forutsetter, er vurderinger som departementet mener kommunen også i dag skal gjøre ved behandling av søknader. På bakgrunn av dette konkluderer departementet med at det ikke er økte administrative kostnader for kommunene. Larvik kommune er uenig i dette, da veiledere må bruke mer tid på vurdering av søknad, samt oppfølging av aktivitetsplikt for denne målgruppen. Dette vil medføre økte kostnader knyttet til ressursbruk.
Larvik kommune mener det vil være administrative og økonomiske konsekvenser av større betydning og forventer å få full kompensasjon for de merutgiftene som følger av de foreslåtte endringene.
Sosialtjenesteloven skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og samfunnsdeltakelse. Alle som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk sosialhjelp. Kommunen kan sette vilkår for sosialhjelpen.
Departementet påpeker at det er en vedvarende tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med befolkningen for øvrig, og viser i den forbindelse til tall fra Statistisk sentralbyrå. Tallene viser likevel at andelen er lavere for norskfødte med innvandrerforeldre. Videre mener departementet at det for en vellykket integrering er avgjørende at de som skal bo i Norge lærer seg norsk, og kommer i jobb eller utdanning.
På bakgrunn av dette foreslår departementet endringer i reglene om aktivitetsplikt i sosialtjenesteloven knyttet til vilkår om norskopplæring. Dette for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Departementet foreslår å endre sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Plikten skal gjelde den som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven § 2 (norskopplæringsplikt). Departementet foreslår videre at kommunen skal få en plikt til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk (vurderingsplikt).
Departementet foreslår at norskopplæringsplikt vil gjelde for personer som har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram og gjennomført programmet, men som likevel ikke er selvhjulpne og derfor mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Videre vil forslaget omfatte personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram og som mottar økonomisk stønad.
Dersom mottakeren har sammensatte utfordringer, og språk er en av disse, må kommunen vurdere om det skal stilles vilkår om norskopplæring eller om andre vilkår er mer egnet.
Når det gjelder både norskopplæringsplikt og vurderingsplikt, foreslår departementet at endringene i første omgang skal gjelde stønadsmottakere under 30 år.
Kommunen har i dag stort handlingsrom til å velge egnede aktiviteter for å oppnå målet om selvhjulpenhet. Forslaget viderefører dette handlingsrommet, slik at kommunen står fritt i å velge ulike type aktiviteter for å bedre språknivået, herunder norskopplæringskurs, deltakelse i statlige tiltak, m.m.
Departementet presiserer at det etter gjeldende rett ikke skal stilles vilkår om aktivitet hvis tungtveiende grunner taler mot det. Muligheten for reduksjon av stønad ved brudd på vilkår videreføres.
Når det skal innvilges økonomisk stønad til en person som etter kommunens konkrete og individuelle vurdering er uten arbeid på grunn av manglende norsk kunnskaper, skal kommunen etter forslaget undersøke om personen tilhører kategorien som omfattes av en vurderingsplikt eller norskopplæringsplikt. Departementet foreslår at kommunen får tilgang til opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), for å identifisere om stønadsmottakere har hatt rett og plikt til introduksjonsprogram.
Staten skal ikke vedta diskriminerende lovgivning. Departementet hevder at forslaget ikke er i strid med internasjonale forpliktelser. Målet med forslaget er å bidra til at innvandrere som mottar sosialhjelp og som ikke er i arbeid på grunn av manglende norskkunnskaper, får relevant bistand fra kommunen. Forslaget innebærer at det vil gjelde ulike aktivitetsplikter for ulike grupper (generell aktivitetsplikt, norskopplæringsplikt og vurderingsplikt). Departementet mener på bakgrunn av dette at en inndeling av ulike aktivitetsplikter i loven, kan anses for å ha et saklig og legitimt formål. Saklig forskjellsbehandling er ikke ulovlig.
Forslaget har sammenheng med forslag til ny integreringslov.
ØKONOMISKE KONSEKVENSER:
Departementet mener at forslaget vil ha administrative konsekvenser for kommunene, ved at kommunen i tilknytning til hver søknad om økonomisk sosialhjelp må gjøre en vurdering av hvilken av aktivitetspliktene som gjøre seg gjeldende, herunder saksbehandling knyttet til NIR-registeret.
Departementet mener at de økonomiske konsekvensene er begrensede, da det antas at norskopplæringstiltak i gjennomsnitt ikke er mer kostbart enn andre tiltak som ville blitt benyttet dersom språkplikten ikke hadde blitt innført.
Dersom kommunene etter lovendringen lykkes bedre med å stille hensiktsmessige vilkår om aktivitet, mener departementet at kostnadene til oppfølging av stønadsmottakere vil medføre reduserte stønadsutgifter og antakelig økte skatteinntekter på lengre sikt.
VURDERINGER OG KONSEKVENSER:
BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE
Det legges til grunn at den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse, og at det er avgjørende for samfunnet at vi utnytter den enkelte stønadsmottakers grader av arbeidsevne. For å få like muligheter er norskkunnskaper viktig, særlig for å få varig tilknytning til arbeidslivet. Det er av avgjørende betydning at alle som skal bo og arbeide i Norge, lærer det norske språket og at det stilles krav til den enkelte om dette. Larvik kommune mener det er viktig å legge til rette for å sikre gode ordninger som støtter opp under at flest mulig får utnyttet sitt potensial inn i et utdannings- og arbeidsliv.
Formålet med lovendringen er at flere innvandrere blir kvalifisert slik at de kan få en varig tilknytning til arbeidslivet og med det bli selvforsørget. Dette vil igjen bidra til å forebygge utenforskap og fattigdom. Dette er særlig viktig for barnefamilier, for å unngå at utenforskap går i arv. Larvik kommune mener varig tilknytning til arbeidslivet kan føre til bedret økonomi for den enkelte slik at de blir gode rollemodeller med mulighet til å bryte sosiale mønster/arv.
Larvik kommune ser positivt på departementets forslag om å endre sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a, slik at det innføres plikt til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved departementets vurdering knyttet til de økonomiske konsekvensene.
Departementet antar at norskopplæringstiltak i gjennomsnitt ikke er dyrere enn andre tiltak som ville blitt benyttet for denne gruppen. Larvik kommune stiller seg ikke automatisk bak denne antakelsen. Departementet begrunner antakelsen med at aktivitetsplikten kan være knyttet til kommunale tiltak, statlige tiltak, samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. Innenfor dette handlingsrommet kan kommunen stille vilkår som styrker stønadsmottakerens norskkunnskaper. Larvik kommune erfarer i dag at denne målgruppen i mindre grad kan nyttiggjøre seg av de tiltak departementet bygger sin antakelse på, grunnet språkutfordringer.
Departementet presiserer at lovendringen skal sende et signal til kommunen om at de må tilby tilstrekkelig opplæring for å få denne målgruppen i arbeid. Sett i sammenheng med forslaget til ny lov om integrering, settes det høyere kompetansekrav til lærere som skal ha ansvar for norskopplæring. Departementet mener at dette vil styrke kvaliteten i opplæringen og bidra til at flere deltakere oppnår et bedre resultat i norsk. Larvik kommune støtter krav om økt kvalitet i opplæringen, men ser samtidig at dette vil føre til økte kostnader for kommunen. For å lykkes med formålet om at de som skal bo i Norge lærer seg norsk og kommer i jobb eller utdanning, må det i mye større grad enn i dag tilbys norskopplæringskurs med kvalifiserte lærere i kombinasjon med arbeidsrettet aktivitet. Hensikten med sosialtjenesteloven § 20 Bruk av vilkår, innebærer at kommunen skal tilby en aktivitet eller handling som kan bidra til at tjenestemottaker blir selvforsørget. Departementet underbygger dette ved å fjerne «herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen» i sosialtjenesteloven § 20 første ledd første setning. Det er dermed ikke tilstrekkelig å tilby de tiltak og aktiviteter som Larvik kommune har for denne målgruppen i dag, for å oppnå hensikten med aktivitetsplikten. Larvik kommune har i dag ingen tiltak som vil kunne imøtekomme de foreslåtte endringene uten ekstra kostnad.
Departementet legger til grunn at det vil være administrative konsekvenser i tilknytning til hver søknad når det gjelder vurderingen av hvilken av aktivitetspliktene som gjør seg gjeldende. Andre vurderinger som lovendringen forutsetter, er vurderinger som departementet mener kommunen også i dag skal gjøre ved behandling av søknader. På bakgrunn av dette konkluderer departementet med at det ikke er økte administrative kostnader for kommunene. Larvik kommune er uenig i dette, da veiledere må bruke mer tid på vurdering av søknad, samt oppfølging av aktivitetsplikt for denne målgruppen. Dette vil medføre økte kostnader knyttet til ressursbruk.