Byråden for arbeid, sosiale tjenester og mangfold avgir på delegert myndighet Oslo kommunes høringsuttalelse til Arbeids- og sosialdepartementetes forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp:
Gjeldende rett er at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk sosialhjelp. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved tildeling av stønad kan kommunen stille vilkår for hjelpen, og for personer under 30 år skal det stilles vilkår om aktivitet, med mindre tungveiende grunner taler i mot det. Formålet med vilkår er å styrke mottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller på annen måte bli selvforsørget. Vilkårene må være hensiktsmessige, og vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med mottakeren. Der NAV-kontoret ensidig pålegger mottakeren vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen.
Oslo kommune mener at det ikke er behov for de endringene i sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a som departementet foreslår. Deltagelse i norskopplæring er en aktivitet som det innenfor gjeldende lovverk kan stilles vilkår om. Hvilke aktiviteter det skal stilles vilkår om, må være basert på en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak. Oslos NAV-kontor stiller vilkår om deltagelse i norskopplæring når manglende norskkunnskaper vurderes å være en viktig årsak til at mottakeren ikke er selvhjulpen, der mottakeren anses å kunne nyttiggjøre seg opplæringen.
Oslo kommune erfarer ikke at det er en utfordring at personer med innvandrerbakgrunn ikke ønsker å ta imot tilbud om norskopplæring hvis manglende språkkompetanse er til hinder for å komme i arbeid. Departementets forslag innebærer imidlertid at flere skal ha dette tilbudet, og at kommunene får økte kostnader til språkopplæring.
Oslo kommune vurderer, i motsetning til departementet, at forslagene kan være diskriminerende.
Det er viktig at personer med innvandrerbakgrunn lærer seg norsk og kommer i arbeid, og det er ønskelig med en økt sysselsetting blant flyktninger og innvandrere. Årsakene til lavere sysselsettingsgrad blant personer med innvandrerbakgrunn er sammensatte. Det kan skyldes både manglende norskferdigheter, manglende utdannelse og lav faglig kompetanse, men også diskriminering i arbeidsmarkedet. Departementets forslag innebærer at det er oppholdsgrunnlaget som vil være utslagsgivende for hvilken aktivitetsplikt som er aktuell for personer, som med hensyn til norskferdigheter kan være på samme nivå. Personer med flyktningebakgrunn kan komme inn under norskopplæringsplikten. Innvandrere uten flyktningebakgrunn faller inn under vurderingsplikten.
Oslo kommune vurderer at forslagene vil få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Departmentet er av den oppfatning at kostnadene vil være begrenset, uten at det fremkommer hvilke vurderinger som ligger til grunn for denne konklusjonen. Det er en svakhet ved høringsnotatet, og det er bekymringsfullt, at det ikke er foretatt beregninger med hensyn til hvor mange som antas å være i målgruppen for norskopplæringsplikt eller vurderingsplikt, og hva som må etableres av norskopplæringstiltak. Skal vilkårene og krav om norskopplæring være hensiktsmessige, må kommunene til enhver tid kunne tilby språkopplæring av god kvalitet, tilpasset den enkelte. De som ikke har tilegnet seg tilstrekkelige norskkunnskaper har ulik kompetanse og utdanningsbakgrunn, og ulikt behov for individuelt tilpasset opplæring. Mange kan også allerede ha gjennomført et høyt antall norsktimer. Det er en risiko for at norskopplæring som tiltak kan bli svært langvarig for noen.
Mange personer som per i dag ikke har rett til gratis norskopplæring, primært EØS-borgere, vil falle inn under vurderingsplikten. Departementet sier heller ikke noe om hvilke ressurser og kompetanse kommunen må har for å avgjøre om manglende språkkompetanse er selve barrierer for å bli selvhjulpen, eventuelt om det er behov for å utvikle nye kartleggingsverktøy. Veilederene på NAV-kontorene har ikke norskfaglig kompetanse og er ikke eksperter på å vurdere språknivå.
Administrativt vil forslagene medfører økt utredning, kartlegging og saksbehandling ved NAV-kontorene. Allerede i dag kreves det en omfattende saksbehandling når det stilles vilkår om aktivitet og vilkåret skal følges opp.
Oslo kommune støtter forslaget om at NAV- ansatte får tilgang til personopplysninger i NIR. I sosialtjenestelovens § 43 er det tatt inne en bestemmelse om at NAV- kontoret uten hinder av taushetsplikten kan innhente nødvendige opplysninger til saksbehandling fra folkeregisteret. En tilsvarende betemmelse bør tilføyes for innhenting av opplysninger fra NIR.
Oslo kommune forutsetter at merkostnader for kommunene kompenseres fullt ut.
Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold
Gjeldende rett er at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk sosialhjelp. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved tildeling av stønad kan kommunen stille vilkår for hjelpen, og for personer under 30 år skal det stilles vilkår om aktivitet, med mindre tungveiende grunner taler i mot det. Formålet med vilkår er å styrke mottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller på annen måte bli selvforsørget. Vilkårene må være hensiktsmessige, og vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med mottakeren. Der NAV-kontoret ensidig pålegger mottakeren vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen.
Oslo kommune mener at det ikke er behov for de endringene i sosialtjenesteloven §§ 20 og 20 a som departementet foreslår. Deltagelse i norskopplæring er en aktivitet som det innenfor gjeldende lovverk kan stilles vilkår om. Hvilke aktiviteter det skal stilles vilkår om, må være basert på en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak. Oslos NAV-kontor stiller vilkår om deltagelse i norskopplæring når manglende norskkunnskaper vurderes å være en viktig årsak til at mottakeren ikke er selvhjulpen, der mottakeren anses å kunne nyttiggjøre seg opplæringen.
Oslo kommune erfarer ikke at det er en utfordring at personer med innvandrerbakgrunn ikke ønsker å ta imot tilbud om norskopplæring hvis manglende språkkompetanse er til hinder for å komme i arbeid. Departementets forslag innebærer imidlertid at flere skal ha dette tilbudet, og at kommunene får økte kostnader til språkopplæring.
Oslo kommune vurderer, i motsetning til departementet, at forslagene kan være diskriminerende.
Det er viktig at personer med innvandrerbakgrunn lærer seg norsk og kommer i arbeid, og det er ønskelig med en økt sysselsetting blant flyktninger og innvandrere. Årsakene til lavere sysselsettingsgrad blant personer med innvandrerbakgrunn er sammensatte. Det kan skyldes både manglende norskferdigheter, manglende utdannelse og lav faglig kompetanse, men også diskriminering i arbeidsmarkedet. Departementets forslag innebærer at det er oppholdsgrunnlaget som vil være utslagsgivende for hvilken aktivitetsplikt som er aktuell for personer, som med hensyn til norskferdigheter kan være på samme nivå. Personer med flyktningebakgrunn kan komme inn under norskopplæringsplikten. Innvandrere uten flyktningebakgrunn faller inn under vurderingsplikten.
Oslo kommune vurderer at forslagene vil få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Departmentet er av den oppfatning at kostnadene vil være begrenset, uten at det fremkommer hvilke vurderinger som ligger til grunn for denne konklusjonen. Det er en svakhet ved høringsnotatet, og det er bekymringsfullt, at det ikke er foretatt beregninger med hensyn til hvor mange som antas å være i målgruppen for norskopplæringsplikt eller vurderingsplikt, og hva som må etableres av norskopplæringstiltak. Skal vilkårene og krav om norskopplæring være hensiktsmessige, må kommunene til enhver tid kunne tilby språkopplæring av god kvalitet, tilpasset den enkelte. De som ikke har tilegnet seg tilstrekkelige norskkunnskaper har ulik kompetanse og utdanningsbakgrunn, og ulikt behov for individuelt tilpasset opplæring. Mange kan også allerede ha gjennomført et høyt antall norsktimer. Det er en risiko for at norskopplæring som tiltak kan bli svært langvarig for noen.
Mange personer som per i dag ikke har rett til gratis norskopplæring, primært EØS-borgere, vil falle inn under vurderingsplikten. Departementet sier heller ikke noe om hvilke ressurser og kompetanse kommunen må har for å avgjøre om manglende språkkompetanse er selve barrierer for å bli selvhjulpen, eventuelt om det er behov for å utvikle nye kartleggingsverktøy. Veilederene på NAV-kontorene har ikke norskfaglig kompetanse og er ikke eksperter på å vurdere språknivå.
Administrativt vil forslagene medfører økt utredning, kartlegging og saksbehandling ved NAV-kontorene. Allerede i dag kreves det en omfattende saksbehandling når det stilles vilkår om aktivitet og vilkåret skal følges opp.
Oslo kommune støtter forslaget om at NAV- ansatte får tilgang til personopplysninger i NIR. I sosialtjenestelovens § 43 er det tatt inne en bestemmelse om at NAV- kontoret uten hinder av taushetsplikten kan innhente nødvendige opplysninger til saksbehandling fra folkeregisteret. En tilsvarende betemmelse bør tilføyes for innhenting av opplysninger fra NIR.
Oslo kommune forutsetter at merkostnader for kommunene kompenseres fullt ut.
Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold