Dato: 06.12.2019 Svartype: Uten merknad Vedtak i Trondheim kommune: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til ”Forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp”: 1. Trondheim kommune støtter ikke de foreslåtte endringene i sosialtjenesteloven. 2. Lovforslaget er utydelig både med hensyn til avgrensninger og økonomiske konsekvenser, og oppfattes for Trondheim sin del som unødvendig. Behandling: Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Saksutredning: Saken gjelder Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring “ Forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp”. Høringen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-endringer-i-sosialtjenesteloven-om-opplaring-i-norsk-og-vilkar-for-okonomisk-sosialhjelp/id2667877/. Høringsfristen er 9. desember. Bakgrunn Etter introduksjonsloven har de fleste innvandrere fra land utenfor EU og EØS rett til minst 600 timer norskopplæring. Retten gjelder maksimalt 3000 timer. Den gruppen som blir bosatt som flyktninger og deres familiegjenforente, har i tillegg rett til introduksjonsprogram. I Trondheim gis norskopplæringen av Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO). Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU og EØS har plikt til å gjennomføre norskopplæring, men må finansiere opplæringen selv. Kommunen har plikt til å gi sosialhjelpsmottakere under 30 år vilkår om aktivitet i sitt sosialhjelpsvedtak etter “Lov om sosiale tjenester i NAV” § 20-a. Lovverket sier ikke hva slags aktivitet dette skal være. I Trondheim satser vi på aktivitet som er individuelt tilpasset og arbeidsrettet ut i fra deltakerens forutsetninger og ønsker. Ungdom som kartlegges til å ha svakt norsknivå og som fortsatt har igjen rettigheter til norskopplæring, får i dag ofte vilkår om å delta i undervisning. Rådmannen har i forslaget til handlings- og økonomiplan for 2020-2023 foreslått at aktivitetsplikten lokalt utvides til en gruppe mottakere over 30. Man vil da følge samme praksis som for ungdom under 30 år. Vurdering av høringen: Rådmannen har fått innspill fra Esikt og NAV-kontorene i saken. Generelt vurderer rådmannen lovforslaget som unødvendig og mangelfullt, og det er dessuten svært utydelig om hvordan EU/EØS-borgere skal behandles. Regjeringen ønsker at dagens aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år skal inneholde norskopplæring for de som har dårlige norskferdigheter hvis det er den sannsynlige årsaken til at de ikke kommer ut i arbeid. Bakgrunnen for regjeringens forslag er at innvandrere i større grad enn norskfødte mottar sosialhjelp. Regjeringen påpeker at tilsyn viser at kommunen ikke gir nok tiltak til målgruppen. Lovendringen er et tilsvar på dette. Høringsforslaget avgrenser også lovendringen til å omhandle de som har rett til introduksjonsprogram; altså flyktninger og deres familiegjenforente. Men høringsforslaget sier også at man ikke kan forskjellsbehandle mottakere fra EU/EØS-land. Hvis norskferdighetene deres hindrer dem i å få jobb, skal kommunen vurdere å settes vilkår om norskopplæring. Lovforslaget skal gjelde kun de under 30 år med en utvidelse av aktivitetsplikten, som allerede ligger i loven, til også å gjelde for norskundervisning. Det står i høringsutkastet at når aktivitetsplikten blir vedtatt utvidet til alle, så vil også dette kravet om å følge norskundervisning gjelde alle. Rådmannen mener det allerede i dag er rom i loven for å sette vilkår om norskopplæring når NAV-veileder sammen med bruker må definerer at det er riktig aktivitet. Lovforslaget inneholder også at NAV-ansatte, som jobber med sosialfaglig område, vil kunne få tilgang til Norsk innvandrerregister (NIR). En slik tilgang vil gjøre det enklere for NAV å kartlegge hvilken norskopplæring en sosialhjelpsmottaker har gjennomført og om vedkommende fortsatt har rettighet til norskopplæring. Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil en slik tilgang gi vesentlig enklere saksbehandling. Slik rådmannen vurderer lovforslaget setter det ikke tydelige rammer rundt den foreslåtte norskopplæringen. Når en person med rett til norskopplæring har fullført sine 3000 timer og fortsatt har svake norskferdigheter, sier lovforslaget ingenting om hvordan ytterligere opplæring skal finansieres, ut over at staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til sosialtjenesten, og at den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte de tjenester og sette i verk de tiltak som kommunen har ansvar for etter denne loven, jf sosialtjenestelovens §§ 11 og 7. Disse bestemmelsene gjelder også for tiltak etter §§ 20 og 20 a. Videre sies det at “ Dersom norskopplæringstiltak i gjennomsnitt er dyrere eller billigere enn andre tiltak som ville bli benyttet dersom språkplikten ikke hadde blitt innført, vil det kunne ha økonomiske konsekvenser. Departementet antar imidlertid at disse vil være relativt begrensede.” Norskopplæring er et kostbart tiltak. Lovforslaget sier ingenting om avgrensning av rettigheten. I ytterste konsekvens kan det medføre at kommunen må tilby svært mye opplæring til deltakere som lærer lite. Det er grunn til å stille spørsmål om dette er riktig bruk av offentlige ressurser. Dette momentet vil sannsynligvis forsterkes når aktivitetsplikten utvides. Erfaringsmessig har en del flyktninger som er ganske voksne og uten skolebakgrunn, svak læringsutvikling. Det er grunn til å anta at en del av målgruppen vil være lite motiverte til mer skolegang etter at de har gjennomført 3000 timer. Uten motivasjon er det vanskelig å lære noe som helst. Lovforslaget er også svært utydelig rundt EU/EØS-borgeres status. Hvis kommunen skal vurdere å gi sosialhjelpsmotttakere med EU-bakgrunn vilkår om norskopplæring, finnes det ingen finansiering for dette slik systemet er i dag. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ingen konsekvenser for verken klima eller det ytre miljø. Økonomiske konsekvenser for kommunen Lovforslaget kan ha vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunen. Høringsforslaget tar ikke høyde for disse. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen støtter ikke lovforslaget. Hvis loveendringen bare gjelder flyktninger innenfor dagens rettighet til 3000 timer norskopplæring, medfører forslaget reelt sett ingenting nytt. Hvis lovforslaget kan tolkes til at kommunen skal tilby opplæring ut over dagens 3000 timer, burde lovforslaget vært mer presis på hvordan dette skal finansieres og eventuelle avgrensninger for de mottakerne som ikke har utbytte av undervisningen. Rådmannen i Trondheim, 12.11.2019 Helge Garåsen kommunaldirektør Ingvild Heggstad rådgiver Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
