Dato: 09.12.2019 Svartype: Med merknad HØRING – FORSLAG TIL ENDRINGER I SOSIALTJENESTELOVEN OM OPPLÆRING I NORSK OG VILKÅR FOR ØKONOMISK SOSIALHJELP Vergeforeningen Følgesvennen takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp, datert 09.09.2019. Vergeforeningen Følgesvennen er en frittstående organisasjon for verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I og med at det i dag kommer svært få enslige mindreårige asylsøkere til landet, er en stor andel av Vergeforeningens medlemmer nå verger for enslige mindreårige som har fått flyktningstatus og blitt bosatt. Flere tidlige verger har også gått inn som fullmektig for tidligere mindreårige som fortsatt har behov for støtte etter at de har fylt 18. Vergeforeningens anliggender i denne høringsuttalelsen baserer seg på en bred og variert erfaringsbakgrunn hos våre medlemmer når det gjelder ulike type verge- og fullmektigoppdrag. I tillegg viser vi til erfaringer fra et treårige samarbeidsprosjekt med Røde Kors hvor livsopplevelsene og behovene til unge enslige flyktninger mellom 15 og 23 år har stått i fokus. Årsak til at en person ikke er selvhjulpen: Manglende norskkunnskaper Forslagets utgangspunkt er en observert tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp enn befolkningen forøvrig. Det blir pekt å at «…det er et økende språkkrav i arbeidslivet», hvilket vi oppfatter som krav til norskkunnskaper. Ifølge notatet forutsetter en vellykket integrering «..at de som skal bo i Norge lærer seg norsk, og kommer i jobb eller utdanning». Det skal derfor «…innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen». Vergeforeningen stiller følgende spørsmål til denne tankegangen: Hvordan vet en at «manglende norskkunnskaper» er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen? Vi oppfatter dette som et forenklet årsak-virkning-resonnement. Og hvordan skal en best forsikre seg om at en flyktning eller annen migrant virkelig får anledning til å lære norsk? Slik vi ser det, gir notatet uttrykk for et noe ensidig syn på hva en vellykket integrering innebærer: du lærer deg norsk for så å komme i jobb eller utdanning. Hva er integrering ? Vergeforeningen anerkjenner myndighetenes fokus på betydningen av deltakelse på ulike samfunnsarenaer for integreringen. I denne forbindelse noterer vi oss vektleggingen av kommunenes handlingsrom når det gjelder valg av egnede aktiviteter for den enkelte i bestrebelsen på å oppnå målet om selvhjulpenhet. Myndighetenes krav til kommunenes tilbud av ulike aktivitetstiltak tilpasset den enkeltes behov, er av betydning for tilgangen til det norske samfunn. Det skal imidlertid mere til enn tilpassede aktivitetstiltak og norskopplæringsplikt for å bli en del av det norske samfunn. Vi savner her et større fokus på integrering som en mer omfattende og interaktiv prosess. I dette inngår også tilstedeværelsen av helt nødvendige strukturelle betingelser for at en inkludering skal finne sted. Hindringer på veien mot å bli en del av det norske samfunn I notatet framstilles tilstrekkelige norskkunnskaper som alfa-omega for deltakelse i det norske arbeidslivet. Med andre ord legges ansvaret for mangel på arbeid på den enkelte flyktning/innvandrer. Det sies ingenting i dette notatet om at mangel på arbeid også kan skyldes diskriminering i arbeidsmarkedet, noe den enkelte arbeidstaker står maktesløs overfor. En slik diskriminering rammer i enda sterkere grad tilflyttede innbyggere som av naturlige årsaker ikke har et like inngående kjennskap til det norske systemet som de som er født her, og som dermed har problemer med å imøtegå denne form for utestengning. I en nylig utgitt rapport om unge enslige flyktningers dagligliv (1) forteller flere av ungdommene at de hadde forventet å få jobb etter mange måneders praksisplass gjennom introduksjonsordningen. Da dette viste seg ikke å skje, fortalte de det gjaldt om stor skuffelse; de hadde investert mye tid og energi i denne praksisplassen. Mange forsøkte å finne fram til grunnene til at de ikke har jobb: De er ikke flinke nok, de har ikke nok erfaring, de har ikke de riktige kontaktene, og de er ikke norske. Ungdommenes erfaring i denne undersøkelsen bekreftes i en nylig utgitt brukerundersøkelse av introduksjonsprogrammet. (2) De som har håp om å få en fast jobb i forlengelse av praksisplassen, kan bli frustrert over at det viser seg å ikke være noen muligheter for å få jobb etterpå. Det vises til at selv om deltakerne etter avsluttet praksisplass ikke får fast heltidsjobb, men går inn i stillinger som deltidsansatte eller ringevikarer, kan det å få jobb gjennom praksis spille en viktig rolle for deres opplevelse av økonomisk trygghet og selvstendighet. Ungdommene i undersøkelsen til Røde Kors og Vergeforeningen grunngir flere strukturelle årsaker, som det å ikke ha de riktige kontaktene og ikke være norske, til at de har problemer med å finne arbeid. I bestrebelsene med å støtte innvandrere og flyktninger til selvhjulpenhet må flere faktorer enn norskkunnskaper tas i betraktning. Vergeforeningen stiller også et spørsmål til selve norskundervisningen. Det er viktig at nyankomne borgere til landet får et godt norskopplæringstilbud. Klasseromsundervisning i et nytt språk er imidlertid ikke tilstrekkelig for å lære seg dette språket. Det må først og fremst praktiseres med dem som behersker dette språket. I Norge kan det være vanskelig å komme i kontakt med lokalbefolkning og naboer; den muligheten den enkelte da har å for å praktisere norsk vil være gjennom arbeid av ulikt slag. I undersøkelsen om ungdommers hverdag (3) tar flere av ungdommene opp at de snakker flere språk i tillegg til sitt eget morsmål. Det kan være frustrerende å oppleve at en ofte omfattende språkkunnskap ikke blir verdsatt i ens nye hjemland. En norskundervisning som tar høyde for styrken i elevenes flerspråklighet Det er viktig å ta høyde for at migrasjon som livserfaring, spesielt for mennesker på flukt, er svært belastende og destabiliserende. Opplevelsen av å befinne seg i et nytt samfunn hvor det meste virker fremmed vil gi et behov for å finne strategier for å føle trygghet og forutsigbarhet. Å få mer kunnskap om og anerkjennelse for sine egne røtter kan være en strategi for å mestre bruddet migrasjonen førte til. (4) Vigdis Glømmen, seniorrådgiver i nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) skriver; “Det er et kjent pedagogisk prinsipp at læring skjer best når man kan bygge videre på sine bakgrunnskunnskaper. Ved å trekke inn elevenes bakgrunn, skapes bro mellom det kjente og ukjente, og eleven vil ha større mulighet for å tilegne seg nytt stoff. For en del elever som ikke har vokst opp i Norge, vil det som skolen formidler, kunne virke fremmed og fjernt. Dersom undervisningen knyttes til disse elevenes erfaringer og bakgrunnskunnskaper, vil undervisningen kunne oppleves som mer meningsfylt.” (5) I kunnskapsdepartementets strategiplan fra 2007 står det: «En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikhet i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.» (6) Vergeforeningens anbefalinger · Dersom aktivitetsplikt, bør denne skje i form av tilrettelagt arbeid i forbindelse med norskundervisning. · Det bør settes inn ekstra innsats for at tilrettelagt arbeid skal etterfølges av en ordinær arbeidsplass. · I forbindelse med norskundervisning bør flyktninger og innvandrere få tilbud om å utvikle og styrke sitt eget morsmål og deres eventuelle flerspråklighet bør gis ekstra anerkjennelse. Undervisning for flyktninger og innvandrer bør være særlig tilpasset og tilrettelagt og deres behov og ressurser bør vies ekstra oppmerksomhet Konklusjon Vergeforeningen har i dette høringssvaret stilt spørsmål til det vi oppfatter som en forenklet forklaring på mangel på selvhjulpenhet. Ansvaret blir lagt på den enkelte person i stedet for å vise til et mye mer sammensatt bilde, hvor diskriminering og utestengning fra arbeidsmarkedet også må vektlegges. Vi har tatt utgangspunkt i at integrering er en interaktiv prosess, hvor norsklæring foregår i kommunikasjon med norskspråklige. I et forholdsvis lukket samfunn som det norske, er det få muligheter for norskpraksis. Arbeidsplasser blir dermed en ekstra viktig arene for denne type praksis. For at aktivitetsplikt skal gi mening, må denne skjer i form av tilrettelagt arbeid med påfølgende mulighet for fast arbeid. I stedet for et fokus på mangler, bør all undervisning, inkludert norskundervisning, ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og bakgrunn – hvor flerspråklighet anses som en ressurs og et springbrett for læring av enda et språk. Vi takker igjen for muligheten til å komme med innspill til dette høringsforslaget om endringer i sosialtjenesteloven. Med vennlig hilsen, Hilde Krogh Leder 1 «Dette er bakveien inn i det norske samfunn og i norske hjem…». Omsorgs- og nettverkstilbud for unge flyktninger. Røde Kors og Vergeforeningen Følgesvennen, 2019. 2 Lillevik, Ragna og Tyldum, Guri (2018). En mulighet for kvalifisering. Brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet. Fafo-rapport, 2018:35. 3 « Dette er bakveien inn i det norske samfunn og norske hjem…» ibid 4 Døving, C. A. (2009): Integrering. Oslo: Pax forlag 5 Glømmen, V (2015) Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæring. Er det på tide å ta ressursperspektivet på alvor? https://nafo.oslomet.no/wp-content/uploads/2015/03/Spr%C3%A5klig-og-kulturelt-mangfold-%E2%80%93-en-ressurs-i-oppl%C3%A6ring.-Gl%C3%B8mmen.pdf 6 Kunnskapsdepartementets strategiplan Likeverdig opplæring i praksis 2007, s.9 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
