Formannskapets behandling i møte 03.12.2019 sak 88/19:
Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Lillehammer formannskap slutter seg til høringssvar til ny lov om Eldreombud, slik det fremkommer i vurdering/høringsuttalelse i denne saken.
Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Lillehammer formannskap slutter seg til høringssvar til ny lov om Eldreombud, slik det fremkommer i vurdering/høringsuttalelse i denne saken.
Vurdering/høringsuttalelse fra formannskapet i Lillehammer:
Med utgangspunkt i at andelen eldre i befolkningen stadig øker, synes det fornuftig å etablere et eldreombud. På samme måte som Barneombudet, er det foreslått at Eldreombudet skal være både en person og en forvaltningsenhet, i dette tilfellet administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. At lovteksten tydelig understreker at Eldreombudet er et uavhengig forvaltningsorgan, er bra, og helt nødvendig for ivaretakelse av ombudsrollen.
Eldreombudet er foreslått plassert i Ålesund, samlokalisert med Senter for et aldersvennlig Norge og Rådet for et aldersvennlig Norge. Eldreombudet vil ha en uavhengig rolle, mens arbeidet med et aldersvennlig Norge skjer på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Både de muligheter samlokaliseringen gir mht. et bredt fagmiljø, og plasseringen utenfor Oslo-regionen, vurderes som positivt.
I høringsdokumentet diskuteres hvorvidt det er behov for å lovfeste Eldreombudets organisering, rolle og oppgaver, eller om det er tilstrekkelig med en instruks som regulerer disse forholdene. Departementets vurdering av at flere forhold gjør det nødvendig å regulere Eldreombudets virksomhet i lov støttes, blant annet fordi det må være tydelig at Eldreombudet ikke kan instrueres av departement eller regjering når det gjelder faglige spørsmål, og slik at rammene for virksomheten er tydelig for alle.
I høringsnotatet påpekes videre at hjemmel i lov er nødvendig for tiltak som innebærer inngrep i private forhold. Lovforslaget vil nemlig gi Eldreombudet muligheten til å innhente taushetsbelagte personopplysninger uten samtykke fra personer opplysningene gjelder, dersom det ikke er mulig å få samtykke. Dette begrunnes med at «sårbare og utsatte eldre med ulike former for nedsatt helsetilstand som for en stor del er på institusjon vil være en viktig gruppe for Eldreombudet» og at «formålet med inngrepet er å ivareta eldres interesser, og er etter departementets vurdering et viktig og legitimt formål.»
Formannskapet i Lillehammer stiller seg skeptisk til dette, ikke minst fordi det ellers både i lovteksten og i høringsnotatet fokuseres på at Eldreombudet skal arbeide på systemnivå (§ 3 a-f - Eldreombudets oppgaver), og ikke har myndighet til å avgjøre enkeltsaker, og heller ikke er klageorgan for vedtak fra forvaltningen ((§ 4 - Eldreombudets behandling av saker). Hvorfor Eldreombudet da skal ha behov for å innhente personopplysninger uten samtykke, fremstår som noe uklart og dårlig begrunnet.
Helse- og omsorgsdepartementet ber i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig at lovens bestemmelser viser til eldres "rettigheter og behov" i tillegg til "interesser", eller om det i likhet med barneombudslovens formålsbestemmelse vil være tilstrekkelig å vise til "interesser". Det påpekes at en henvisning til rettigheter ikke innebærer noen ytterligere rettigheter for eldre eller gir Eldreombudet mulighet for enkeltsaksbehandling. Med utgangspunkt i dette, anser formannskapet i Lillehammer det for tilstrekkelig at lovens bestemmelser viser til eldres «interesser».
Formannskapet i Lillehammer støtter departementets syn på at det er viktig at den institusjonen som skal ivareta eldrebefolkningens interesser får en uavhengig stilling, og kan uttale seg fritt om eldrepolitiske saker på alle samfunnsområder. For å kunne fremme interessene til den delen av befolkningen som får utfordringer grunnet sin alder, bør institusjonen ikke kunne styres eller instrueres av departement eller andre når det gjelder de faglige sidene av virksomheten.
Derimot savnes både i lovtekst og høringsnotat en definisjon av begrepet «eldre»; det ville gjort det enklere å avgrense ombudets ansvarsområde både internt og utad.
Eldreombudet er foreslått plassert i Ålesund, samlokalisert med Senter for et aldersvennlig Norge og Rådet for et aldersvennlig Norge. Eldreombudet vil ha en uavhengig rolle, mens arbeidet med et aldersvennlig Norge skjer på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Både de muligheter samlokaliseringen gir mht. et bredt fagmiljø, og plasseringen utenfor Oslo-regionen, vurderes som positivt.
I høringsdokumentet diskuteres hvorvidt det er behov for å lovfeste Eldreombudets organisering, rolle og oppgaver, eller om det er tilstrekkelig med en instruks som regulerer disse forholdene. Departementets vurdering av at flere forhold gjør det nødvendig å regulere Eldreombudets virksomhet i lov støttes, blant annet fordi det må være tydelig at Eldreombudet ikke kan instrueres av departement eller regjering når det gjelder faglige spørsmål, og slik at rammene for virksomheten er tydelig for alle.
I høringsnotatet påpekes videre at hjemmel i lov er nødvendig for tiltak som innebærer inngrep i private forhold. Lovforslaget vil nemlig gi Eldreombudet muligheten til å innhente taushetsbelagte personopplysninger uten samtykke fra personer opplysningene gjelder, dersom det ikke er mulig å få samtykke. Dette begrunnes med at «sårbare og utsatte eldre med ulike former for nedsatt helsetilstand som for en stor del er på institusjon vil være en viktig gruppe for Eldreombudet» og at «formålet med inngrepet er å ivareta eldres interesser, og er etter departementets vurdering et viktig og legitimt formål.»
Formannskapet i Lillehammer stiller seg skeptisk til dette, ikke minst fordi det ellers både i lovteksten og i høringsnotatet fokuseres på at Eldreombudet skal arbeide på systemnivå (§ 3 a-f - Eldreombudets oppgaver), og ikke har myndighet til å avgjøre enkeltsaker, og heller ikke er klageorgan for vedtak fra forvaltningen ((§ 4 - Eldreombudets behandling av saker). Hvorfor Eldreombudet da skal ha behov for å innhente personopplysninger uten samtykke, fremstår som noe uklart og dårlig begrunnet.
Helse- og omsorgsdepartementet ber i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig at lovens bestemmelser viser til eldres "rettigheter og behov" i tillegg til "interesser", eller om det i likhet med barneombudslovens formålsbestemmelse vil være tilstrekkelig å vise til "interesser". Det påpekes at en henvisning til rettigheter ikke innebærer noen ytterligere rettigheter for eldre eller gir Eldreombudet mulighet for enkeltsaksbehandling. Med utgangspunkt i dette, anser formannskapet i Lillehammer det for tilstrekkelig at lovens bestemmelser viser til eldres «interesser».
Formannskapet i Lillehammer støtter departementets syn på at det er viktig at den institusjonen som skal ivareta eldrebefolkningens interesser får en uavhengig stilling, og kan uttale seg fritt om eldrepolitiske saker på alle samfunnsområder. For å kunne fremme interessene til den delen av befolkningen som får utfordringer grunnet sin alder, bør institusjonen ikke kunne styres eller instrueres av departement eller andre når det gjelder de faglige sidene av virksomheten.
Derimot savnes både i lovtekst og høringsnotat en definisjon av begrepet «eldre»; det ville gjort det enklere å avgrense ombudets ansvarsområde både internt og utad.