🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring om lov om Eldreombudet

Pårørendealliansen

Departement: Familiedepartementet
Dato: 06.12.2019 Høringsuttalelse Lov om Eldreombudet Vi viser til høringsnotat datert 6 september 2019 På vegne av paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen og dens for tiden 26 medlemsorganisasjoner vil vi komme med innspill til denne høringen. Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon som skal arbeide for å forbedre pårørendes interesser og rettigheter, uavhengig av hvem man er pårørende til. De fleste av oss vil oppleve å bli pårørende til noen i løpet av våre liv, eller trenge egne pårørende som kan sloss for oss. Dette vil særlig gjelde innenfor eldreomsorg. Vi vil i vår kommentar ha utgangspunkt i fokus på eldre og gamle som er syke og skrøpelige, da ingen taler deres sak samlet og de ofte faller mellom alle stoler når de havner i sekkeposten «eldreomsorg». Videre er vi opptatt av eldre og gamle som blir pårørende, og for pårørende til syke eldre og gamle. I dag kan dette være en yrkesaktiv person på 65-70 år som kan ha eldre som er syke og hjelpetrengende i alder 90-100 år. Eldreombudet skal altså favne flere generasjoner, i takt med økende alder. Som vi har sett i forhold til Aftenpostens serie om vold og overgrep mot eldre og mellom eldre, er det mye å ta fatt på. Syke og skrøpelige eldres mange utfordringer « De fleste eldre er friske, - men de fleste syke er eldre» Det trengs en stemme som «tar saken» samlet for eldre som trenger hjelp på ulike områder. Mange eldre er friske og ressurssterke selv og/eller har ressurssterke pårørende. Disse har også grupper og organisasjoner som arbeider for dem på ulike felt, så som Seniorrådet, ulike pasientorganisasjoner og nå med oppnevnelsen av Rådet for et aldersvennlig Norge. Men de multisyke eldre som ikke har ressurssterke pårørende eller står uten pårørende, er i dag ikke ivaretatt godt nok. Dette er grupper som det vil bli flere av i fremtiden. Det trengs en stemme som løfter opp utfordringene for eldre som gruppe når de er syke eller som hele tiden belyser og etterspør hvordan grunnleggende rettigheter og muligheter for disse eldre ivaretas. M ange opplever å ikke bli sett eller behandlet som et helt menneske, men bare for ulike diagnoser. Gerontologi og geriatri som kompetanseområder må både heves og styrkes. Dette er noe vi trenger sårt. Vi ser at utfordringene i dagens eldreomsorg til syke eldre fortsatt er store. Nesten daglig er det overskrifter om svikt og manglende helsehjelp eller dårlige omsorgstilbud. Det skjer en stadig forskyvning av helsetjenester og omsorg inn i de enkelte eldre sine hjem og pårørende melder om mange utfordringer. Vi har en vei å gå på dette området til tross for reformer og gode intensjoner! Riksrevisjonens rapport av 2.11.2018 peker på flere bekymringsfulle og grunnleggende utfordringer i hjelp og omsorg for eldre. Et av disse er at bestillingskontor/tjeneste-tildeler for en av fire eldre faktisk ikke avdekker deres behov ved å snakke med dem eller høre på fagfolk før de fatter sitt vedtak. Dette sier noe om grunnleggende holdningsutfordringer overfor en svak gruppe. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2018-2019/Tilgjengelighet-og-kvalitet-i-eldreomsorgen/ På området Menneskerettigheter for eldre i sykehjem vet vi at Norge flere ganger har vært i søkelyset og har måttet utrede og står til rette for FN om hvilke tiltak som gjøres. Senest 16 august 2018 leverte NIM Norsk institutt for menneskerettigheter inn flere forslag til spørsmål som bør stilles til norske myndigheter om bruk av tvangsbruk overfor eldre i sykehjem og om vergemålsbruk. Og igjen - som Aftenpostens artikler nå i uke 50 har vist, så er det mye å ta fatt på for et Eldreombud. Hadde dette vært etablert i dag, burde vedkommende og dets sekretariat vært på daglig runde i alle medier og hos alle politikere og relevante instanser for å følge opp det som her er kommet frem. https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/08/NIM-to-CRPD-pre-session_final.pdf Vi ser her at det trengs et økt og sterkt fokus på eldres rettigheter med den stadige økningen av hjemmebasert omsorg og de situasjoner som kan oppstå der i de enkelte hjem. Dette ser vi også kommer inn i forslaget om ny lov fra Tvangslovutvalget, hvor eldre er en gruppe utsatt for tvang. Nasjonal Helse og sykehusplan skal som en av fire grupper ha skrøpelige eldre som prioriteres. Dette er viktig og det trengs da et Eldreombud som kan følge med på at dette faktisk skjer! VG viste i sommer at eldre i økende transporteres ut fra sykehus og til hjem/sykehjem midt om natten, fordi det da er billigst og minst pågang. Men forsvarlig og verdig tas ikke med i denne bedømmingen. Noen må evne å fange opp og knyte de enkelte føringer og utfordringer sammen! Eldre som pårørende Fra årsrapporter til Pasientombudene vet vi at 40 % av de som klager til Pasient og bruker ombudene er pårørende, og mange klager på vegne av manglende eller mangelfull hjelp til eldre. Selv antar Helsetilsynet at de som klager bare er 10 % av de totale som burde ha klaget, noe artikkelen under viser https://www.aftenposten.no/norge/i/Jxw7/Misnoye-med-eldreomsorg-forer-sjelden-til-klager Når vi i 2040 regner med at over 1,4 millioner i Norge er over 70 år, vet vi at en økende andel av disse vil stå alene og mange vil trenge helsehjelp, rett og slett fordi de lever lenger med sine mange sykdommer. Pårørende er ofte pådrivere for og forsvarere av basale rettigheter som lett settes til side og særlig mot sårbare eldre, som ikke har noen sterke stemmer som taler deres sak. Men mange pårørende opplever også at de ikke når frem med sine bekymringer og meldinger, fordi det mangler systemer for dialog på på individ og strukturnivå. Man må klage fordi det mangler kontaktledd og systemer å få gitt vanlige beskjeder i, eller komme seg til media for å få til endringer. Mange eldre vil oppleve å måtte bistå nærstående, både som partner, eldre foreldre eller slektninger eller voksne barn og barnebarn. Mange av disse er forbi pensjonsalder og det er lett å tenke seg at sparekåte kommuner vil utnytte disse mer, forbi de ikke kan argumentere med at de må passe arbeidet sitt. De bor ofte sammen med eller nær en som trenger helsehjelp og da er det lett som pårørende å bli tatt for gitt. Oppsummering: Det trengs et uavhengig Eldreombud som kan gå ut og fronte eldre sin sak i alle fora og som blir lyttet til. Mandat og støtteapparat bør minst være på linje med det Barneombudet har. Eldreombudet må kunne gå inn i enkeltsaker så vel som forvaltning og kunne ha en fri rolle som libero i ulike fora og saker. Vi oppfordrer også til at Eldreombudet etablerer et råd, med eldre som tar vare på ulike perspektiver ved alderdommen. Her oppfordrer vi til at at det satses på brukererfaring og at rådet får et medlem som ivaretar syke og skrøpelige eldres perspektiver og et medlem som ivaretar eldre pårørende sine utfordringer. Vi er mer enn gjerne behjelpelig med å finne kandidater til dette via våre medlemmer og Pårørendeaksjonen for eldreomsorg. Vi støtter ellers det fremlagte lovforslaget og håper at innføring av et Eldreombud vil føre til at det endelig blir et samlet arbeid med og oppmerksomhet på syke eldre og deres pårørende, med resultater som gir endringer til det bedre! Med vennlig hilsen Anita Vatland Anne-Grethe Terjesen Leder Pårørendealliansen Fagsjef Pårørendealliansen Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"