Dato: 03.12.2019 Sarpsborg kommune støtter forslaget til ny lov om Eldreombud. Vurderingen av lovforslaget fremgår av saksfremlegget. Saken er behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse 19.11.2019 og i Eldrerådet 25.11.2019. Sammendrag: Regjeringen ønsker å opprette et eget Eldreombud etter modell av Barneombudet. Regjeringen har bestemt at det nye Eldreombudet skal lokaliseres i Ålesund. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til ny lov om Eldreombudet som skal danne rammen for Eldreombudets arbeidsområde og virksomhet. Høringsfristen er satt til 6. desember 2019. I saken fremkommer informasjon om innholdet i høringsnotatet og kommunedirektørens tilbakemeldinger til forslaget. Opprettelsen av et Eldreombud vurderes ikke å påvirke kommunens organisering av tjenestene eller medføre økonomiske konsekvenser for kommunen. Etter en samlet vurdering mener kommunedirektøren det er riktig å stille seg positiv til opprettelsen av et Eldreombud og anbefaler å støtte lovforslaget som er sendt ut på høring. Utredning: Det blir stadig flere eldre i Norge. Vi lever lenger enn tidligere og i all hovedsak har dagens eldre god økonomi. Helseundersøkelser og livsløpsstudier viser at eldre i dag har bedre funksjonsevne og bedre selvopplevd helse enn tidligere. Likevel må forventes flere eldre med helseproblemer og at helse- og funksjonsproblemer øker med alderen. Denne utviklingen ser vi i Sarpsborg som i landet for øvrig. Likestillings- og diskrimineringsombudet og pasient- og brukerombudene rapporterer om en økning i antallet saker knyttet til alder som grunnlag for diskriminering. Regjeringen har fokus på eldreområdet. Det vises blant annet gjennom opprettelsen av en egen statsråd for eldre- og folkehelse og eldrereformen «Leve hele livet». Regjeringen mener det er viktig å fortsette å styrke arbeidet for å sikre eldre menneskers interesser, rettigheter og behov. Deler av den eldste befolkningen har på samme måte som den yngste befolkningen, et særskilt beskyttelsesbehov som samfunnet må ivareta. Forslaget til ny lov om Eldreombud er et ledd i denne styrkingen. Det er i Granavolden-plattformen lagt til grunn at Eldreombudet skal utformes etter modell av Barneombudet. Hvordan Barneombudet er regulert er følgelig av særlig interesse ved regulering av Eldreombudets virksomhet. I tillegg til Barneombudet har Departementet sett til andre ordninger som er etablert for å ivareta særlige interesser, her kan nevnes Likestillings- og diskrimineringsombudet, Pasient- og brukerombudene, Sivilombudsmannen, Norges institusjon for menneskerettigheter samt kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Departementets oppfatning er at de øvrige ombudene ikke oppfatter det som problematisk at det kommer et eldreombud og at representanter for eldre er positive til å etablere et eldreombud etter modell av Barneombudet. Eldreombudets arbeidsområde vil ha tilgrensende og til dels overlappende arbeidsområder med enkelte av de ovennevnte ordningene, men det er likevel vurdert nødvendig å opprette et eget eldreombud. Departementet foreslår at loven fastsetter at Eldreombudet skal fremme eldres interesser, rettigheter og behov og engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder. Det foreslås ikke en konkret nedre alder som definerer begrepet eldre. Institusjonen Eldreombudet bør ikke kunne instrueres eller styres av departementet eller andre når det gjelder de faglige sidene av virksomheten. Etableringen av ombudsordningen innebærer at det må utnevnes en ombudsperson som skal være selve personen eldreombudet. Personen vil ikke kunne utføre oppgavene alene og det må, i likhet med det som gjelder for Barneombudet, opprettes en organisatorisk enhet, et sekretariat, som skal arbeide med ombudets saker. Samlet vil disse utgjøre forvaltningsorganet Eldreombudet og personen som er utnevnt til eldreombud vil være organets øverste leder. Departementet har vurdert at det er flere forhold som gjør det nødvendig å lovregulere eldreombudets virksomhet. Det er særlig ombudets uavhengige rolle og spørsmål om rett til taushetsbelagt informasjon som taler for fastsettelse i lov. I tillegg vil den gode og brede forankringen som en offentlig høringsprosess og behandling i Stortinget gir være en fordel. Eldreombudet vil etter lovforslaget ha både en pådriverrolle og en følge med-rolle. Det skal være et nytt organ som skal jobbe med eldresaker på systemnivå. Eldreombudets oppgave vil være å arbeide for å fremme eldres interesser, rettigheter og behov overfor offentlige og private, og å følge med på utviklingen i eldres situasjon. Eldreombudet skal ikke ha myndighet til å avgjøre enkeltsaker og det er ikke et klageorgan for vedtak fra forvaltningen. Departementet mener at det er grunnleggende at Eldreombudet både faktisk og rettslig står fritt til å uttale seg om og arbeide med eldresaker som trenger samfunnets oppmerksomhet. For at dette skal kunne la seg gjennomføre bør det ikke være faglige bindinger som påvirker eller regulerer ombudets synspunkter eller hvilke saker ombudet ønsker å rette oppmerksomhet mot. Det foreslås på den bakgrunn at ingen kan instruere Eldreombudet når det gjelder den faglige virksomheten. Etableringen av Eldreombudet innebærer ikke endringer i eksisterende ombuds-, tilsyns- eller klageordninger eller i regelverk som berører eldre. Regjeringen har bestemt at Eldreombudet skal lokaliseres i Ålesund. For å utnytte synergier og å bidra til å styrke et samlet fagmiljø ønskes Eldreombudet samlokalisert med Senter for aldersvennlig Norge i Ålesund. Ombudets uavhengighet må likevel sikres. For å kunne utføre sitt verv vil Eldreombudet ha behov for tilgang til nødvendige opplysninger og tilgang til offentlige og private institusjoner. I mange tilfeller vil dette dreie seg om behov for å ha tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Departementet foreslår at Eldreombudet skal ha taushetsplikt om alle forhold som gjelder enkeltpersoner med mindre det foreligger rettslig grunnlag for noe annet. Eldreombudet skal opprettes med utgangspunkt i Barneombudets modell. Barneombudet skiller seg fra de andre ombudene ved at de i liten grad går inn i enkeltsaker og legger større vekt på prinsippsaker. Det foreslås at Eldreombudet også skal arbeide på denne måten. Departementet forslår en bestemmelse i lovforslaget om Eldreombudets tilgang til institusjoner og tilgang til opplysninger. Det er etter departementets vurdering også nødvendig at Eldreombudet har tilgang til å sette en frist for å få tilgang til dokumenter. Forslaget til lovbestemmelse innebærer at Eldreombudet skal ha tilgang til nødvendige personopplysninger uten hinder av taushetsplikt. I samsvar med personopplysningsloven skal Eldreombudet kun ha tilgang til opplysninger i den utstrekning det er relevant for den konkrete saken det gjelder. Departementet foreslår å ikke gi Eldreombudet rett til å gå inn i private hjem. Dersom Eldreombudet skal undersøke forholdene i private hjem må det på vanlig måte foreligge samtykke til at de besøker hjemmet. Eldreombudet vil være betegnelsen både på det personlige ombudet og forvaltningsorganet. Eldreombudet skal i likhet med Barneombudet være et nasjonalt ombud som gjelder for hele landet. Ansettelse av øverste leder i offentlige virksomheter skjer ofte på åremål. Åremål innebærer at lederen ansettes på en tidsbegrenset kontrakt for en klart angitt periode, for eksempel fire eller seks år. Eldreombudet foreslås ansatt på samme vilkår som barneombudet – på åremål for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Helse- og omsorgsdepartementet har en egen eldre- og folkehelseminister som har særlig oppmerksomhet rettet mot å ivareta eldres interesser på mange områder, ikke bare i helsetjenesten. Departementet mener av den grunn at det per i dag er mest naturlig at Eldreombudet legges administrativt inn under Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet ber i høringsnotatet om en tilbakemelding fra høringsinstansene på om det er hensiktsmessig at lovens bestemmelser viser til «rettigheter og behov» i tillegg til «interesser» eller om det i likhet med barneombudslovens formålsbestemmelse vil være tilstrekkelig at lovens bestemmelser viser til «interesser». Kommunedirektøren vurderer det dithen at bruken av begrepet «rettigheter» i loven kan gi et feilaktig inntrykk av at Eldreombudet skal involvere seg i enkeltsaker og ivareta enkeltpersoners rettigheter. Kommunedirektøren vurderer i tillegg at begrepet «interesser» dekker det smalere begrepet «rettigheter». Kommunedirektøren vurderer på denne bakgrunn at det vil være tilstrekkelig at lovens bestemmelser viser til «interesser», som dermed understreker at Eldreombudet ikke går inn i enkeltsaker. Departementet foreslår å ikke gi Eldreombudet rett til å gå inn i private hjem. Dersom Eldreombudet skal undersøke forholdene i private hjem må det på vanlig måte foreligge samtykke til at de besøker hjemmet. Kommunedirektøren støtter denne begrensningen. Opprettelsen av et eldreombud som skal ivareta eldres interesser på alle samfunnsområder må kunne forventes å bidra til at den eldre befolkningen får styrket sin posisjon i samfunnet. Det kan likevel stilles spørsmål ved behovet for et slikt ombud og om gruppen eldre ikke ivaretas gjennom andre, allerede eksisterende, ombudsordninger. Etter en samlet vurdering mener kommunedirektøren det er riktig å stille seg positiv til opprettelsen av et eldreombud og støtter lovforslaget som er sendt ut på høring. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Opprettelse av et eldreombud vil ikke ha økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Ikke vurdert i saken. Folkehelse: Eldreombudet skal fremme eldres interesser, rettigheter og behov og engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder. Det må antas at et slikt fokus vil kunne ha positiv innvirkning på folkehelsen for den eldre delen av befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
