Dato: 03.12.2019 Svartype: Med merknad Det vises til invitasjonen til Høring om endringer i ekomloven og ekomforskriften med forslag om l ovhjemmel for leveringsplikt for bredbånd og tydeligere krav til entydig identifisering av sluttbrukere . Man har internasjonalt sett at trådløs teknologi kan gi massive skadevirkninger på helse- og miljø, og dette trenger vi mer uavhengig forskning på for å slippe å stille norske borgere som forsøkskaniner. Man bør i alt større grad arbeide ut fra føre-var-prinsippet. Av helsemessige grunner må alle husstander, skoler, arbeidsplasser og andre plasser hvor mennesker, barn og dyr oppholder seg få tilgang til kablet fibernett som et reelt alternativ. Kobbernettet må opprettholdes og benyttes inntil forskning viser at trådløs alternativer er trygge for folkehelsen. Norsk bredbåndspolitikk har i dag i altfor stor grad basert seg på teknologi-nøytralitet, som innebærer at utbyggere, og ikke myndighetene, bestemmer hvilke teknologier som skal brukes i utbygging av bredbåndstjenester. Dette burde nå gjøres noe med. Man bør kunne ha mulighet til å velge kabel istedenfor trådløst av helsefremmende grunner. Det må derfor innføres en stans inntil helse- og miljøkonsekvensene er utredet og teknologinøytralitet som prinsipp er revurdert. Over en årrekke er det blitt underbygget i stadig større detalj og stadig mer kjent at den langt største delen av foreliggende forskning på feltet påviser betydelige helse- og miljømessige skadevirkninger fra det ene teknologiske alternativet som underlagene for endringsforslaget baserer seg på: mikrobølget radioteknologi. Dette trenger vi mer forskning på innen man går videre med de store prosjektene som man ikke vet konsekvensene av for fremtiden og fremtidige generasjoner. Det er viktig også å konstatere at det blir alt flere som merker helseplager utfra trådløs teknologi, og som er el-overfølsomme. El-overfølsomhet er dokumentert som medisinsk fenomen og klassifiseres under «helseplager tilskrevet miljøfaktorer» . Ved overgang til mer og mer trådløs teknologi vil denne gruppen i samfunnet oppleve enda større plager og ikke ha reelle muligheter til å unngå trådløse løsninger. Her må myndighetene ta hensyn til Grunnlovens §112. Det bør finnes muligheter til kablet internett og telefon ved ønske og det bør være enkelt å velge uten at man må møter motstand fra myndigheter eller leverandører eller at det koster noe ekstra. El-overfølsomme har en funksjonsnedsettelse. Likestillings- og diskrimineringsloven skal sikre lik mulighet for deltagelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå. Den skal videre bidra til å bygge ned samfunnets funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. El-overfølsomhet er en vesentlig, miljørelatert funksjonshindring og kun trådløse alternativer vil være diskriminerende og sosialt ekskluderende. Det er derfor viktig at det finnes reelle valmuligheter til å velge kablede tjenester. En kunnskapsbasert ekom-lovgivning kan derfor ikke lenger baseres alene på teknologinøytralitet. Forutsetningene for en revisjon av ekom-lovgivningen basert på teknologinøytralitet er derfor ikke til stede i Norge. Kloden rundt fører nå denne erkjennelsen til at trådløsteknologienes helse- og miljøkonsekvenser stadig kommer høyere på agendaen og det fremmes det rettssaker mot selskaper og myndigheter med krav om andre teknologivalg. Tvangsinstallering av AMS-målere i Norge har gitt en forsmak av hva det er rimelig å forvente av helse- og miljøskadelige virkninger fra en vesentlig vekst i mikrobølget signalering i omgivelsene. Symptomer kommer i form av helseplager og man vet ikke effekten dette vil ha med tanke på langsiktige konsekvenser. Det trengs mye mer forskning om hva kontinuerlig og langvarig eksponering vil lede til og hvordan effekter kan vokse kumulativt med økt eksponering som nå skjer i samfunnet. Det må finnes alternativer, og det må gis valgmuligheter (som i andre land) som ikke koster eller at noen ‘forfølges/ydmykes’ fordi de er plaget eller helsebevisste nok til å velge alternativer til trådløs digital avlesning fra disse AMS-målerne. Melinda Merunada Master of Medical Science, Master in Public Health, Master in Public Health Science, Master of Psychology, Master in Adult Education Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
