Dato: 03.12.2019 Svartype: Med merknad Høring om endringer i ekomloven og ekomforskriften med forslag om lovhjemmel for leveringsplikt for bredbånd og tydeligere krav til entydig identifisering av sluttbrukere For så vidt gjelder forslag om tydeligere krav til entydig identifisering, slutter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) seg til departementets forslag. Når det gjelder forslag om lovhjemmel for leveringsplikt for bredbånd har Nkom følgende merknader: Normalt leveringsområde Når det gjelder normalt leveringsområde for leveringspliktige tjenester, er Nkom enig i at det må være adgang til å gjøre unntak fra leveringsplikten, når sluttbrukers anmodning om tilgang til telefoni- og bredbåndstjeneste ikke kan anses rimelig. Nkom er også enig i at vurderingen av hva som bør anses som en rimelig anmodning, i de fleste tilfeller vil være knyttet til kostnadsmessige forhold. Etter Nkoms syn bør det settes en beløpsgrense for å avgjøre om en anmodning er rimelig, jf. det tredje alternativet i høringsnotatet. En beløpsgrense vil være objektiv og sikre likebehandling av sluttbrukere. For myndigheten vil avgrensning av hva som er rimelig anmodning gjennom en beløpsgrense, være klart mindre ressurskrevende enn om rimeligheten av en anmodning skal avgjøres skjønnsmessig ved å veie kostnadene opp mot virkningen et leveringsfritak vil ha både for den enkelte sluttbruker og samfunnet for øvrig. I tilfeller der kostnadene overstiger beløpsgrensen, er det foreslått at sluttbruker likevel vil kunne kreve tilgang til leveringspliktige tjenester ved selv å dekke de overskytende kostnadene ved tilgangen. Nkom støtter en slik løsning. Utpeking av leveringspliktig tilbyder I høringsnotatet fremgår det at prosessen med å finne frem til leveringspliktig tilbyder, vil starte med en interesseutlysning som har som formål å avklare om det er interesse for å ta på seg leveringsplikten. Nkom er enig i at dette er en hensiktsmessig ordning for å kartlegge om det er grunnlag for å sette i gang en anbudsprosess. Departementet skriver videre at dersom bare en tilbyder viser interesse og er kvalifisert, vil den tilbyderen bli utpekt som leveringspliktig tilbyder. Nkom mener at en slik automatisk utpeking av en tilbyder som har vist interesse for å delta i en anbudsprosess, kan være uheldig. Dette har sammenheng med at ved en anbudskonkurranse, er det foreslått at prisen på tilbudet må anses som nettokostnad som kan kreves dekket. Skjer utpeking av leveringspliktig tilbyder gjennom et pålegg, er det foreslått at spørsmålet om det foreligger en urimelig byrde og beregning av nettokostnadene, skal avgjøres av myndigheten etter en konkret vurdering. Nkom antar det er en risiko for at tilbydere som kunne tenke seg å delta i en anbudskonkurranse, avstår fra å melde sin interesse fordi kostnadsdekningen kan bli en annen ved utpeking på grunnlag at man er eneste interessent, enn om det inngås en avtale på grunnlag av en anbudskonkurranse. Tjenesteinnhold Siden høringsbrevet ble sendt er det kommet oppdaterte tall for bredbåndsdekning i Norge. Dekningskartleggingen for 2019 viser at andel husstander med mulighet for 30 Mbit/s nedstrøms kapasitet har økt fra 86 prosent i 2018 til 89 prosent i 2019. Dekningen for 100 Mbit/s har økt fra 82 prosent i 2018 til 85 prosent i 2019. Tilsvarende har dekningen for 10 Mbit/s økt marginalt fra 99,96 til 99,97 prosent. Det er økning i dekningen for alle kapasitetsklasser fra 2018 til 2019. Det er spesielt kablet kapasitet med høye hastigheter som har vokst mye. Dekningen for 1000/1000 Mbit/s har økt med 13 prosentpoeng, fra 41 prosent i 2018 til 54 prosent i 2019. De oppdaterte dekningstallene vil etter Nkom sin oppfatning ikke ha noen innvirkning på departementets forslag om leveringsplikt for bredbånd. I høringsnotatet fremgår det at departementet ønsker høringsinstansenes vurderinger av to alternativer; minimums nedstrøms hastighet på hhv. 10 og 20 Mbit/s og oppstrøms hastighet på 2 Mbit/s. Departementet mener det er mest nærliggende å ta sikte på en løsning med 10 Mbit/s nedstrøms hastighet og 2 Mbit/s oppstrøms hastighet. Det vises i den forbindelse til EECC artikkel 86(2). Denne artikkelen peker på at medlemslandene skal «seek to minimize market distortions». Det fremgår også av fortalen (punkt 229) at markedet selv skal være ledende i utbyggingen av bredbåndstjenester. Nkom støtter departementets vurdering om at alternativet med 10 Mbit/s nedstrøms hastighet og 2 Mbit/s oppstrøms hastighet bør velges.. Nkom vil i tillegg vise til artikkel 86(1) hvor det fremgår at tilgangen til en tilstrekkelig bredbåndstjeneste ikke må komme i konflikt med andre virkemidler som bidrar til bredbåndsutbygging. Bredbåndsstøtteordningen gir støtte til prosjekter med hastigheter på 30 Mbit/s eller høyere. Jo nærmere minimumskravet i leveringsplikten legger seg denne hastigheten, jo større risiko er det for at leveringsplikten vil påvirke bredbåndstøtteordningen negativt. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
