Det vises til departementets høringsbrev av 3. juni 2019. Lovutvalget foreslår i all hovedsak en videreføring av gjeldende regler og en lovfesting av dagens forvaltningspraksis.
Finanstilsynets merknader er begrenset til forhold som har særlig betydning for tilsynets forvaltningsområde.
Utvalget foreslår en lovfesting av at forvaltningsspråket skal være norsk, og at forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren. Finanstilsynet vil påpeke at det økende innslaget av EØS-regler gir utfordringer når det gjelder norske borgeres behov for å kunne forholde seg til et klart norsk språk. Ved gjennomføring av direktiver, er det mulig å omarbeide reglene til godt norsk lovspråk. Ved gjennomføring av forordninger, er det Finanstilsynets erfaring at regelverket blir vanskelig tilgjengelig, ikke bare som følge av omfanget a regelverket, men også som følge av at termbruken i norske oversettelser avviker fra innarbeidede termer.
Finanstilsynet støtter forslaget om at departementene skal gjøre tilgjengelig, og holde vedlike, delegasjonsvedtak på sitt område. På finansmarkedsområdet er det p.t. vanskelig for både myndigheter og foretak under tilsyn å orientere seg i delegasjonsvedtakene fra Finansdepartementet.
Utvalget foreslår en utvidelse av inhabilitetsreglene til "slektning til og med fetter og kusine". Finanstilsynet antar at de fleste offentlige ansatte har oversikt over sine fettere og kusiner. Forslaget innebærer imidlertid inhabilitet også der part i saken er nær slektnings "nåværende ektefelle, forlovede eller samboer". Finanstilsynet mener dette forslaget går for langt, ettersom ansatte i offentlig forvaltning ikke nødvendigvis har oversikt over sine fetteres eller kusiners privatliv.
Utvalget har vurdert behovet for saksbehandlingsfrister i forvaltningsloven, men konkluderer med at gjeldende regler om at saker skal forberedes og avsluttes "uten ugrunnet opphold" bør videreføres. Finanstilsynet støtter denne vurderingen.
Det foreslås enkelte justeringer i reglene om foreløpig svar og angivelse av sannsynlig saksbehandlingstid i saker som gjelder enkeltvedtak. Finanstilsynet vil påpeke at angivelse av sannsynlig saksbehandlingstid er krevende for et tilsynsorgan. Det er ikke mulig å gi individuelle angivelser av forventet saksbehandlingstid. Finanstilsynet legger til grunn at med de foreslåtte endringene vil forvaltningsloven fortsatt åpne for standardiserte tilbakemeldinger der forventet saksbehandlingstid angis som et intervall.
Utvalget mener at behovet for regler om særskilte rettsvirkninger av sen saksbehandling må ses i lys av hvilket saksområde og hva slags sakstype det gjelder. Utvalget legger til grunn at spørsmålet er lite egnet for en generell løsning i forvaltningsloven. Finanstilsynet støtter denne vurderingen. Bestemmelser om særskilte rettsvirkninger ved sen saksbehandling er tatt inn i enkelte bestemmelser i finansmarkedsregelverket som følge av gjennomføring av EØS-regler. Etter Finanstilsynets syn, bør slike regler på finansmarkedsområdet ikke fastsettes i større grad enn det norske myndigheter er forpliktet til. Finanstilsynet bør i størst mulig grad ha handlingsrom i prioriteringen av ulike forvaltnings- og tilsynsoppgaver.
I forbindelse med en drøfting av bruk av klagenemnder, frarår utvalget å legge sekretariatsfunksjoner til underinstansen. Dette er en vurdering Finanstilsynet er enig i. Det er viktig at det er tilstrekkelig distanse mellom underinstans og klagenemnd. Dette ble også lagt til grunn ved etableringen av klagenemnda for revisor- og regnskapsførersaker. Finanstilsynet støtter for øvrig forslaget om at særskilte klagenemnder ikke skal kunne omgjøre vedtaksorganets avgjørelse av eget tiltak (uten klage).
Det foreslås en bestemmelse om at iverksettingen av et enkeltvedtak skal utsettes "der den ikke kan gjøres om, eller der den kan utgjøre en risiko for partenes liv eller helse". Utvalgets vurderinger av "irreversible" vedtak er knyttet til vedtak om avlivning av dyr og "større fysiske inngrep" (som rivning av bygninger eller felling av trær). Ut fra utvalgets drøftelse kan det fremstå som at den foreslåtte bestemmelsen er relativt snever. Finanstilsynet reiser likevel spørsmål ved om vedtak om tilbakekall av tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet kan anses "irreversibelt". Finanstilsynet har en praksis der hovedregelen er at det gis utsatt iverksetting av vedtak om tilbakekall av tillatelser. I konkrete saker der det anses uforsvarlig å la virksomheten fortsette, gis det imidlertid ikke utsatt iverksetting. Eksempler på slike saker er tilbakekall av tillatelse som verdipapirforetak ved grove overtredelser av kravene til god forretningsskikk ved ytelse av investeringsrådgivning. I slike saker er manglende utsatt iverksetting begrunnet i hensynet til forbrukere og allmennheten. Finanstilsynet understreker viktigheten av at utvalgets forslag ikke vil være til hinder for en videreføring av denne praksisen.
Finanstilsynet støtter flertallets forslag om at dagens bestemmelse om objektivt ansvar for saksomkostninger ved endring av vedtak, bør oppheves. Som påpekt av utvalgets flertall, er dagens regler vanskelige å praktisere.
Utvalget foreslår at det bare er reglene om inhabilitet og taushetsplikt som skal gjelde for forvaltningsorganers privatrettslige disposisjoner. Finanstilsynet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag.
Finanstilsynet støtter forslaget om at det ikke lenger skal være et vilkår at drifts- eller forretningshemmeligheter må være av konkurransemessig betydning for å være underlagt taushetsplikt. Forslaget vil lette tilsynets vurderinger i både forvaltnings- og tilsynssaker.
administrasjonsdirektør
senior tilsynsrådgiver
Finanstilsynets merknader er begrenset til forhold som har særlig betydning for tilsynets forvaltningsområde.
Utvalget foreslår en lovfesting av at forvaltningsspråket skal være norsk, og at forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren. Finanstilsynet vil påpeke at det økende innslaget av EØS-regler gir utfordringer når det gjelder norske borgeres behov for å kunne forholde seg til et klart norsk språk. Ved gjennomføring av direktiver, er det mulig å omarbeide reglene til godt norsk lovspråk. Ved gjennomføring av forordninger, er det Finanstilsynets erfaring at regelverket blir vanskelig tilgjengelig, ikke bare som følge av omfanget a regelverket, men også som følge av at termbruken i norske oversettelser avviker fra innarbeidede termer.
Finanstilsynet støtter forslaget om at departementene skal gjøre tilgjengelig, og holde vedlike, delegasjonsvedtak på sitt område. På finansmarkedsområdet er det p.t. vanskelig for både myndigheter og foretak under tilsyn å orientere seg i delegasjonsvedtakene fra Finansdepartementet.
Utvalget foreslår en utvidelse av inhabilitetsreglene til "slektning til og med fetter og kusine". Finanstilsynet antar at de fleste offentlige ansatte har oversikt over sine fettere og kusiner. Forslaget innebærer imidlertid inhabilitet også der part i saken er nær slektnings "nåværende ektefelle, forlovede eller samboer". Finanstilsynet mener dette forslaget går for langt, ettersom ansatte i offentlig forvaltning ikke nødvendigvis har oversikt over sine fetteres eller kusiners privatliv.
Utvalget har vurdert behovet for saksbehandlingsfrister i forvaltningsloven, men konkluderer med at gjeldende regler om at saker skal forberedes og avsluttes "uten ugrunnet opphold" bør videreføres. Finanstilsynet støtter denne vurderingen.
Det foreslås enkelte justeringer i reglene om foreløpig svar og angivelse av sannsynlig saksbehandlingstid i saker som gjelder enkeltvedtak. Finanstilsynet vil påpeke at angivelse av sannsynlig saksbehandlingstid er krevende for et tilsynsorgan. Det er ikke mulig å gi individuelle angivelser av forventet saksbehandlingstid. Finanstilsynet legger til grunn at med de foreslåtte endringene vil forvaltningsloven fortsatt åpne for standardiserte tilbakemeldinger der forventet saksbehandlingstid angis som et intervall.
Utvalget mener at behovet for regler om særskilte rettsvirkninger av sen saksbehandling må ses i lys av hvilket saksområde og hva slags sakstype det gjelder. Utvalget legger til grunn at spørsmålet er lite egnet for en generell løsning i forvaltningsloven. Finanstilsynet støtter denne vurderingen. Bestemmelser om særskilte rettsvirkninger ved sen saksbehandling er tatt inn i enkelte bestemmelser i finansmarkedsregelverket som følge av gjennomføring av EØS-regler. Etter Finanstilsynets syn, bør slike regler på finansmarkedsområdet ikke fastsettes i større grad enn det norske myndigheter er forpliktet til. Finanstilsynet bør i størst mulig grad ha handlingsrom i prioriteringen av ulike forvaltnings- og tilsynsoppgaver.
I forbindelse med en drøfting av bruk av klagenemnder, frarår utvalget å legge sekretariatsfunksjoner til underinstansen. Dette er en vurdering Finanstilsynet er enig i. Det er viktig at det er tilstrekkelig distanse mellom underinstans og klagenemnd. Dette ble også lagt til grunn ved etableringen av klagenemnda for revisor- og regnskapsførersaker. Finanstilsynet støtter for øvrig forslaget om at særskilte klagenemnder ikke skal kunne omgjøre vedtaksorganets avgjørelse av eget tiltak (uten klage).
Det foreslås en bestemmelse om at iverksettingen av et enkeltvedtak skal utsettes "der den ikke kan gjøres om, eller der den kan utgjøre en risiko for partenes liv eller helse". Utvalgets vurderinger av "irreversible" vedtak er knyttet til vedtak om avlivning av dyr og "større fysiske inngrep" (som rivning av bygninger eller felling av trær). Ut fra utvalgets drøftelse kan det fremstå som at den foreslåtte bestemmelsen er relativt snever. Finanstilsynet reiser likevel spørsmål ved om vedtak om tilbakekall av tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet kan anses "irreversibelt". Finanstilsynet har en praksis der hovedregelen er at det gis utsatt iverksetting av vedtak om tilbakekall av tillatelser. I konkrete saker der det anses uforsvarlig å la virksomheten fortsette, gis det imidlertid ikke utsatt iverksetting. Eksempler på slike saker er tilbakekall av tillatelse som verdipapirforetak ved grove overtredelser av kravene til god forretningsskikk ved ytelse av investeringsrådgivning. I slike saker er manglende utsatt iverksetting begrunnet i hensynet til forbrukere og allmennheten. Finanstilsynet understreker viktigheten av at utvalgets forslag ikke vil være til hinder for en videreføring av denne praksisen.
Finanstilsynet støtter flertallets forslag om at dagens bestemmelse om objektivt ansvar for saksomkostninger ved endring av vedtak, bør oppheves. Som påpekt av utvalgets flertall, er dagens regler vanskelige å praktisere.
Utvalget foreslår at det bare er reglene om inhabilitet og taushetsplikt som skal gjelde for forvaltningsorganers privatrettslige disposisjoner. Finanstilsynet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag.
Finanstilsynet støtter forslaget om at det ikke lenger skal være et vilkår at drifts- eller forretningshemmeligheter må være av konkurransemessig betydning for å være underlagt taushetsplikt. Forslaget vil lette tilsynets vurderinger i både forvaltnings- og tilsynssaker.
administrasjonsdirektør
senior tilsynsrådgiver