Innledning
Lillestrøm kommune er positiv til forvaltningslovutvalgets forslag til ny forvaltningslov. Lovteksten er stort sett utformet i et enklere og klarere språk enn gjeldende lov, og lovforslaget fremstår dermed samlet sett som lettere å forstå for brukerne. Forslaget regulerer også spørsmål som ikke er berørt i dagens lov, bl.a. regler om delegering av offentlig myndighet, noe som vurderes som nyttig for brukerne.
Sakskostnader
Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder spørsmålet om retten til å få dekket sakskostnader i tilfeller der et vedtak blir endret til gunst for en part. Etter dagens lov, jf. § 36, har private parter rett til å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. I praksis har reglene om sakskostnader først og fremst betydning for å dekke kostnader til juridisk bistand. Utvalgets flertall foreslår at forvaltningsloven ikke lenger skal gi rett til dekning av sakskostnader.
Som begrunnelse viser flertallet til at forvaltningen har både en veiledningsplikt overfor parten og en selvstendig utredningsplikt, noe som skiller saksbehandlingen i forvaltningen fra prosessen i domstolene der partene må tilrettelegge saken i praksis med bistand fra advokater. Flertallet peker også på at verken Danmark, Sverige eller Finland har en regel om dekning av sakskostnader, og at danske erfaringer tyder på at rettsikkerheten kan ivaretas uten en regel om dekning av sakskostnader.
Flertallet mener også at sakskostnadsregelen trolig bidrar til å øke kostnadsnivået i forvaltningssaker, og videre at det er uheldig at behandlingen av sakskostnadskrav beslaglegger tid og ressurser i forvaltningen som heller bør benyttes for å ivareta forvaltningens primære oppgaver.
Utvalgets mindretall foreslår å stramme inn gjeldende regler om dekning av sakskostnader, men at en part på visse vilkår skal få dekket nødvendige kostnader for å få et vedtak endret til gunst som følge av feil ved vedtaket.
Utvalgets mindretall mener at den private part ikke skal ha rett til å få dekket sakskostnader der et forvaltningsorgan endrer ett vedtak av eget tiltak (uten klage). Mindretallet mener videre at det skal være et vilkår at vedtaket blir endret til gunst for klager, og at kostnadene var nødvendige for å få endret vedtaket.
En fraksjon fra mindretallet mener det bare skal gis kostnadsdekning i tilfeller der klageinstansen endrer vedtaket til gunst for klager, med andre ord at det ikke skal påløpe noe kostnadsansvar dersom underinstansen endrer sitt eget vedtak etter klage.
Det gir forvaltningen en mulighet til å rydde opp i sine egne feil uten at det påløper kostnadsansvar. Denne fraksjonen mener også at det ikke skal påløpe kostnadsansvar der klageinstansen opphever underinstansens vedtak og dette ikke fører til ny behandling og endring av vedtaket til gunst for parten i underinstansen.
Lillestrøm kommune er enig med mindretallet i at det naturlige utgangspunktet er at det offentlige bør erstatte de nødvendige utgiftene til å få rettet opp feil forvaltningsvedtak hvis det offentlige kan bebreides for feilen. Lillestrøm kommune er også enig i at i situasjoner der verken forvaltningsorganet eller parten kan bebreides for feilen, så vil det offentlige normalt være nærmere til å bære kostnadene enn den private part på grunn av en prinsipiell samfunnsmessig interesse i at forvaltningsvedtak skal være riktige.
Dekning av kostnader som har vært nødvendige for å få endret et vedtak vil kunne føre til at klagerne oftere benytter juridisk bistand, noe som igjen kan føre til bedre forberedte klager og dermed lette arbeidet med klagebehandlingen. I noen tilfeller vil formodentlig sakene dessuten kunne være så komplekse at det trolig ikke vil være mulig å fremme en tilstrekkelig god nok klage uten juridisk bistand.
En regel om kostnadsansvar bidrar til å øke tilliten til at folk får en rettferdig behandling av forvaltningen, og vil gjøre det lettere for borgerne å få rettet opp vedtak som er fattet på feil grunnlag. Et visst kostnadsansvar bidrar således til rettsriktige avgjørelser og styrker dermed rettssikkerheten.
Lillestrøm kommune støtter forslaget til den fraksjonen fra mindretallet (Fagernæs og Backer) som foreslår at det bare skal gis kostnadsdekning i tilfeller der klageinstansen endrer vedtaket til gunst for klager.
Som begrunnelse viser flertallet til at forvaltningen har både en veiledningsplikt overfor parten og en selvstendig utredningsplikt, noe som skiller saksbehandlingen i forvaltningen fra prosessen i domstolene der partene må tilrettelegge saken i praksis med bistand fra advokater. Flertallet peker også på at verken Danmark, Sverige eller Finland har en regel om dekning av sakskostnader, og at danske erfaringer tyder på at rettsikkerheten kan ivaretas uten en regel om dekning av sakskostnader.
Flertallet mener også at sakskostnadsregelen trolig bidrar til å øke kostnadsnivået i forvaltningssaker, og videre at det er uheldig at behandlingen av sakskostnadskrav beslaglegger tid og ressurser i forvaltningen som heller bør benyttes for å ivareta forvaltningens primære oppgaver.
Utvalgets mindretall foreslår å stramme inn gjeldende regler om dekning av sakskostnader, men at en part på visse vilkår skal få dekket nødvendige kostnader for å få et vedtak endret til gunst som følge av feil ved vedtaket.
Utvalgets mindretall mener at den private part ikke skal ha rett til å få dekket sakskostnader der et forvaltningsorgan endrer ett vedtak av eget tiltak (uten klage). Mindretallet mener videre at det skal være et vilkår at vedtaket blir endret til gunst for klager, og at kostnadene var nødvendige for å få endret vedtaket.
En fraksjon fra mindretallet mener det bare skal gis kostnadsdekning i tilfeller der klageinstansen endrer vedtaket til gunst for klager, med andre ord at det ikke skal påløpe noe kostnadsansvar dersom underinstansen endrer sitt eget vedtak etter klage.
Det gir forvaltningen en mulighet til å rydde opp i sine egne feil uten at det påløper kostnadsansvar. Denne fraksjonen mener også at det ikke skal påløpe kostnadsansvar der klageinstansen opphever underinstansens vedtak og dette ikke fører til ny behandling og endring av vedtaket til gunst for parten i underinstansen.
Lillestrøm kommune er enig med mindretallet i at det naturlige utgangspunktet er at det offentlige bør erstatte de nødvendige utgiftene til å få rettet opp feil forvaltningsvedtak hvis det offentlige kan bebreides for feilen. Lillestrøm kommune er også enig i at i situasjoner der verken forvaltningsorganet eller parten kan bebreides for feilen, så vil det offentlige normalt være nærmere til å bære kostnadene enn den private part på grunn av en prinsipiell samfunnsmessig interesse i at forvaltningsvedtak skal være riktige.
Dekning av kostnader som har vært nødvendige for å få endret et vedtak vil kunne føre til at klagerne oftere benytter juridisk bistand, noe som igjen kan føre til bedre forberedte klager og dermed lette arbeidet med klagebehandlingen. I noen tilfeller vil formodentlig sakene dessuten kunne være så komplekse at det trolig ikke vil være mulig å fremme en tilstrekkelig god nok klage uten juridisk bistand.
En regel om kostnadsansvar bidrar til å øke tilliten til at folk får en rettferdig behandling av forvaltningen, og vil gjøre det lettere for borgerne å få rettet opp vedtak som er fattet på feil grunnlag. Et visst kostnadsansvar bidrar således til rettsriktige avgjørelser og styrker dermed rettssikkerheten.
Lillestrøm kommune støtter forslaget til den fraksjonen fra mindretallet (Fagernæs og Backer) som foreslår at det bare skal gis kostnadsdekning i tilfeller der klageinstansen endrer vedtaket til gunst for klager.
Helautomatiserte beslutningsprosesser/saksbehandling
Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder spørsmålet om hva som skal til for at et forvaltningsorgan skal kunne iverksette prosesser som medfører at den kan treffe avgjørelser ved hjelp av helautomatiserte saksbehandlingsprosesser.
Utvalgets flertall foreslår at Kongen skal gis hjemmel til å fastsette dette i forskrift «på bestemte saksområder,» men at forvaltningen skal kunne treffe avgjørelser som er «lite inngripende overfor den enkelte uten hjemmel i forskrift.
Utvalgets mindretall foreslår derimot at forvaltningen gis en generell hjemmel til å treffe avgjørelser ved helautomatisert saksbehandling på visse vilkår, altså uten at det først er nødvendig at Kongen gir en forskrift om at det skal være anledning til dette. Forslaget til hjemmel for dette lyder slik:
«Forvaltningsorganet kan treffe helautomatiserte avgjørelser hvor personopplysninger inngår, når behandlingen er nødvendig for å utøve offentlig myndighet eller utføre lovfestede oppgaver. Behandlingen må sikre at partenes krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger.»
Kommunene har i dag svært mange arbeidsprosesser og lovpålagte tjenester som krever at det fattes et stort volum av små og store beslutninger. Etter Lillestrøm kommunes oppfatning vil mindretallets forslag i større utstrekning motivere til innovasjon og utnyttelse av kompetansen i kommunene for å forenkle de av disse 6 beslutningsprosessene som det viser seg å være mulig å automatisere. Det vises til at det er et tydelig behov for effektivisering i offentlig sektor, og at innbyggerne forventer at tjenestene forenkles ved digitalisering på samme måte som det som alt er gjort med en rekke tjenester både i offentlig og privat sektor – der dette er mulig.
På denne bakgrunn vil Lillestrøm kommune støtte mindretallets forslag.
Utvalgets flertall foreslår at Kongen skal gis hjemmel til å fastsette dette i forskrift «på bestemte saksområder,» men at forvaltningen skal kunne treffe avgjørelser som er «lite inngripende overfor den enkelte uten hjemmel i forskrift.
Utvalgets mindretall foreslår derimot at forvaltningen gis en generell hjemmel til å treffe avgjørelser ved helautomatisert saksbehandling på visse vilkår, altså uten at det først er nødvendig at Kongen gir en forskrift om at det skal være anledning til dette. Forslaget til hjemmel for dette lyder slik:
«Forvaltningsorganet kan treffe helautomatiserte avgjørelser hvor personopplysninger inngår, når behandlingen er nødvendig for å utøve offentlig myndighet eller utføre lovfestede oppgaver. Behandlingen må sikre at partenes krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger.»
Kommunene har i dag svært mange arbeidsprosesser og lovpålagte tjenester som krever at det fattes et stort volum av små og store beslutninger. Etter Lillestrøm kommunes oppfatning vil mindretallets forslag i større utstrekning motivere til innovasjon og utnyttelse av kompetansen i kommunene for å forenkle de av disse 6 beslutningsprosessene som det viser seg å være mulig å automatisere. Det vises til at det er et tydelig behov for effektivisering i offentlig sektor, og at innbyggerne forventer at tjenestene forenkles ved digitalisering på samme måte som det som alt er gjort med en rekke tjenester både i offentlig og privat sektor – der dette er mulig.
På denne bakgrunn vil Lillestrøm kommune støtte mindretallets forslag.