Bærum Kulturhus - Dans Sørøst-Norge

Dette innspillet kommer fra Bærum Kulturhus - Dans Sørøst-Norge (BK-DSØ). Kompetansesenteret er lokalisert i Akershus, og er finansiert av Kulturdepartementet, Akershus fylkeskommune og Bærum kommune. Vårt mandat er overfor den profesjonelle scenekunsten. Vi befinner oss i skjæringspunktet mellom kunstnere i det frie feltet, arrangører og publikum, og arbeider for å bygge en helhetlig struktur som ivaretar disse interessegruppene. BK-DSØ inngår i nettverket av 12 regionale kompetansesentra for dans på landsbasis. Våre aktiviteter og nettverk har både regionalt, nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt.

BK-DSØ leverte, sammen med DansiT koreografisk senter i Trondheim, innspill til Meld. St. 22 Kunstnarkår på vegne av alle 12 kompetansesentra for dans. Vår henstilling vedr. regionale kulturfond var den gangen at Vi ser med nysgjerrighet og noe usikkerhet på regjeringens planer om å etablere av regionale kulturfond. Enhver etablering av nye fond som tilgodeser det profesjonelle kunst- og kulturfeltet må skje med friske midler . Det er med glede vi ser at ordningen etableres med friske midler.

Høringsinnspillet er strukturert ut ifra kapitlene i høringsnotatet og punktene som det spesifikt er bedt tilbakemelding på. Våre innspill legger til grunn at regionale kulturfond er tenkt som en langsiktig ordning som også skal kunne styrkes over tid. Vår gjennomgående anmodning er at det legges til rette for å utvikle langsiktig og bærekraftig infrastruktur hvor kunst- og kulturfeltets premisser ivaretas.

Formålsparagrafen har gode formuleringer i det å bidra til et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv og stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet. Vi foreslår imidlertid at formuleringen utover et mangfoldig kulturliv også uttrykker mer spesifikt ønske om uttrykksmangfold, både mht. profesjonell og frivillig virksomhet.

Vi merker oss også at profesjonell kultur i utkastet kun er nevnt i samspill med frivillighet; tilskuddsmidlene skal ... styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv . Vi savner at profesjonell kunstnerisk og kulturell virksomhet i seg selv også hensyntas i formålet. Når intensjonen er å øke kvaliteten på kunst og kulturtilbudet lokalt og regionalt, sistnevnte eksempelvis å legge til rette for profesjonelle aktørers kunstneriske virksomhet eller forbedring av infrastrukturen på kulturområdet , bør dette formuleres tydeligere i formålet.

Økt kvalitet i profesjonell-frivillig samarbeid eksemplifiseres ved at kulturfrivilligheten knytter til seg profesjonelle kunstneriske enkeltfunksjoner. Vi ønsker å løfte at det utover denne typen enkeltsamarbeid, finnes flere ulike måter å utvikle profesjonell-frivillig virksomhet, som både bidrar til økt kvalitet og som sikrer at flere får delta i kulturlivet. Regionale kulturfond kan være en drivkraft også i dette arbeidet. Vi anmoder om at ordningen også blir insentiv for å prøve ut modeller for involvering og det man på bransjespråket kaller outreach-arbeid, slik at flere samfunnsgrupper får tilgang til kunst og kultur.

BK-DSØ foreslår følgende endring til formålsparagrafen:

Tilskuddsordningen Regionale kulturfond skal bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kunst- og kulturliv i hele landet. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt profesjonell aktivitet og kulturdeltakelse, samt tiltak for å nå ut til alle samfunnsgrupper. Ordningen skal styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, styrke de regionale profesjonelle og frivillige miljøenes infrastruktur, bidra til langsiktighet, samt økt kvalitet og uttrykksmangfold i kunst- og kulturtilbudet, lokalt og regionalt.

Vedr. bevilgningen merker vi oss at selv om departementet har en klar intensjon med ordningen, vil det ikke bli lagt føringer i lokale budsjettprosesser. Det er et ønske om at man legger en tydeligere føring ovenfor fylkene for hvordan midlene skal benyttes. Vi merker oss også at det ikke nevnes noe om forholdet til den sentrale bevilgningen. Det bør innlemmes en intensjon om at det heller ikke på sentralt forvaltningsnivå skal kuttes i tilsvarende bevilgninger. Vi forventer at dette skal være en langsiktig ordning som også skal kunne styrke seg videre, og da bør disse intensjonene følges tydeligere opp fra start.

Forankring av ordningen i kunst- og kulturfeltet er svært viktig. I vårt innspill til Meld. St. 22 Kunstnarkår beskrev vi følgende; Vi maner også til at armlengdes avstand-prinsippet og fagfellevurdering må være bærende i forvaltningen av midler til profesjonelt kunst- og kulturliv, også på regionalt nivå. Kunst- og kulturfeltet består av komplekse strukturer, ulike og sammensatte behov på tvers av både de ulike kunstuttrykkene og profesjonell og frivillig virksomhet. Å utvikle infrastruktur og kvalitet for regionalt kunst- og kulturliv krever kunst- og kulturfaglig innsikt for å hensynta, og ikke minst legge til rette for synergier og merverdi innenfor feltet. Når dette er en hensikt med ordningen, bør kunst- og kulturfaglig vurdering legges til grunn. Vi har forståelse for ønsket om at forvaltning av ordningen skal være så lite ressurskrevende som mulig innenfor rammene av formålet. Vi er imidlertid ikke sikre på om man kan forvente at fylkesadministrasjonen har tilstrekkelig innsikt i alle de ulike kunstuttrykkene og deres tilhørende strukturer. Vi legger også til grunn at denne ordningen er ment å være langsiktig og skal styrkes over tid. Det ideelle hadde vært å opprette egne utvalg umiddelbart, slik at man sikrer faglig forvaltning fra start. Ut ifra dagens rammer anmoder vi om at man som et minimum oppretter et rådgivende organ av regionale profesjonelle og frivillige organisasjoner som kan bistå saksbehandlingen. Dette vil også bidra til å styrke dialog og innsikt mellom fylkesadministrasjonen og kunst- og kulturfeltet.

Det er positivt at flere fylkeskommuner kan samarbeide om ordningen. Det gir mulighet for å styrke infrastruktur på kunst- og kulturfeltets premisser i hht. geografisk nedslagsfelt og naturlige nettverkssamarbeid med relevante aktører på tvers av fylkesgrenser. BK-DSØ har i dag virksomhet, samarbeidspartnere og nedslagsfelt i region Sør-Øst, og ser hvordan fylkesgrenser fort kan bli et kunstig hinder for naturlige nettverkssamarbeid. Vi oppfordrer fylkeskommunene til å finne sammen i å hensynta dette i etableringen av ordningen, og at den kan fungere som et insentiv for interkommunal virksomhet.

Vedr. vurderingen av avgrensning til tilskudd til bygg: Som det er beskrevet i høringsnotatet, finnes det allerede en rekke ordninger for dette. Når man ikke velger å avgrense mot bygg, anmoder vi om at ordningen bør gjelde bygg som i sin utforming og funksjon skal tilrettelegge både for profesjonell og frivillig infrastruktur. Vi anmoder også om å se til mulige synergier i eksisterende fysisk infrastruktur og særlig nettverket av kulturhus som befinner seg over hele landet. Mange kulturhus er i dag basert på modeller mest tilrettelagt for utleie, og har lite egne midler og kapasitet til å sette i gang egne tiltak og eget program. Samtidig er kulturhusene arenaen hvor både profesjonell og frivillig virksomhet finner sted. Regionale kulturfond kan bli et insentiv for kulturhusene til å skape flere egne tiltak i skjæringspunktet mellom profesjonelt og frivillig kunst- og kulturliv. Her er også de regionale kompetansesentra for dans og de ulike nettverksstrukturene for profesjonell scenekunst landet over naturlige partnere og/eller initiativtakere.

Videre er det foreslått at det ikke kan gis flerårige tilskudd under ordningen. Denne avgrensningen er ugunstig i det å skulle styrke varig infrastruktur og øke kvalitet. Svært mange ordninger i kunst- og kulturfeltet avgrenses til å være ettårige, og resultatet blir ofte ad-hoc tiltak og prosjekter hvor man mister synergier og bærekraft over tid. Det kreves for eksempel langsiktighet i arbeid med å sikre flere grupper deltakelse i kulturlivet, mht. å bygge varige relasjoner og medvirkning som ikke forsvinner ved tiltakets slutt. Vi foreslår derfor at ordningen åpner for flerårige prosjekter.

Det vises til vårt svar i pkt. 4.3 om nødvendigheten av forankring av ordningen i kunst og kulturfeltet. Det er viktig å sikre tilstrekkelige rammer for å ivareta kunst- og kulturfaglig skjønn i saksbehandlingen.