Dato: 17.03.2025 Svartype: Med merknad HØRINGSSSVAR Til forslag om forskrift om Regionale kulturfond, av dato 16.12.24 De seks konsoliderte samiske museene under Sametingets forvaltning gir med dette høringssvar til forslaget om etableringen av regionale kulturfond, jf Kultur- og likestillingsdepartementets Prop. 1S (2024-2025). De samiske museene er ikke listet i oversikten over høringsinstanser, men ønsker likevel å svare på forslaget. De samiske museene er positiv til utkastet til forskriften, men har noen merknader: Det er positivt at det åpnes for regionale tilpasninger. Det kan åpne opp for at prosjekter med samisk innhold og produksjon kan tilgodeses på en fleksibel måte. De samiske museene er organisert som offentlige stiftelser og aksjeselskaper. De har sine ansvarsområder fra Innlandet i sør til den russiske grensen i nordøst. Flere steder er de samiske museene en av få eller de eneste samiske institusjonene som skal ivareta samiske interesser gjennom dokumentasjon, forvaltning og formidling av samisk kunst, kulturarv og historie. Samtidig har de en utvidet rolle som kunnskapsinstitusjoner som får tildeles og tar andre oppgaver enn de rent museale. Flere av dem har et bredt mandat, med utvikling av og kursing i samiske språk, som samisk barnehageeier og arena for frivilligheten innen tradisjonell kunnskap, kunstutøvelse, for å nevne noe. Når frivillige og offentlige aktører har ulike prosjekter er det vanlig og naturlig at de samiske museene involveres aktivt, både som fysisk arena for prosjekter, men også pga deres kompetanse og kapasitet. Forslaget sier at fylkeskommunene skal forvalte ordningen med regionale kulturfond, og det tas ikke opp at Sametinget er et forvaltningsnivå som har ansvaret for samisk kultur. Det vises til at samiske interesser skal ivaretas gjennom konsultasjoner med representanter for samiske interesser. Det er uklart hva som legges i forslaget om «involvering av representanter for samiske interesser». Det er naturlig at Sametinget, som er rette forvaltningsnivå for det samiske kulturfeltet får en rolle i forvaltningen av denne foreslåtte ordningen. De samiske museene har siden Sametinget fikk forvaltningen av samiske museer i 2004 opplevd at fylkeskommuner og kommuner har unnlatt helt eller delvis å ikke tildele årlige driftstilskudd. I dag tildeles 5 av 6 samiske museer fylkeskommunale driftstilskudd, mens man i de 5 tilfellene tildeles langt mindre driftstilskudd enn til museene under KUD’s forvaltning. Argumentet er at det er Sametinget som har hovedansvaret for å drifte de samiske museene. Dette er ikke i tråd med nasjonal kulturpolitikk. De samiske museene er også avskåret fra å søke om midler til byggeprosjekter over ordningen Nasjonale kulturbygg, der fylkeskommunene tildeler midler og spiller inn forslag til de ulike byggeprosjektene. Det resulterer i dårligere lokaler og fysisk infrastruktur ved samiske institusjoner. De samiske museene opplever å falle mellom noen stoler, og opplever dårligere betingelser enn norske kulturinstitusjoner for å kunne være aktive aktører overfor den samiske frivilligheten. Det er også av denne grunn at det er ønskelig at Sametinget får en rolle i ordningen. De nordligste fylkeskommunene og Sametinget har inngått samarbeidsavtaler som skal styrke, synliggjøre og utvikle samisk språk og kultur. Denne foreslåtte tilskuddsordningen kan bli en naturlig del av oppfølgingen av samarbeidsavtalene. For det samiske kunst- og kulturlivet, som ofte har aktiviteter og samarbeidsparter over landegrensene (som ofte tilsvarer de kulturelle og språklige grensene), er det viktig at det er en stor grad av fleksibilitet ved søknader. For det samiske samfunnet bør man kunne fravike kravet om at hovedsøker må ha hovedaktiviteten i Norge, men at den aktuelle aktiviteten må ha nedslagsfelt også i Norge. For å ha noenlunde samme vilkår med andre ordninger bør de kunne samkjøres med vilkår ved samfinansiering av interreg-prosjekter under Interreg Aurora og Interreg Sápmi. Det er i tillegg ønskelig at ordningen kan innrettes lik at det åpnes opp for støtte til flerårige prosjekter. Når frivillige aktører er delaktig med en lengre tidshorisont kan det erfaringsvis føre til at flere prosjekter blir gjennomført med et godt resultat. De samiske museene er ellers positive til denne forskriften. På vegne av de samiske museene Saemien Sijte, Árran, Várdobáiki, Senter for nordlige folk, RiddoDuottarMuseat og Tana og Varanger museumssiida, koordinator for de samiske museene, Sissel Ann Mikkelsen Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
