Justis- og beredskapsdepartementet
Høring - hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 30.08.2019 med frist for å avgi uttalelse til 02.12.2019. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vil med dette avgi et svar til høringen.
NPE behandler årlig ca. 6000 krav om erstatning for pasientskader. Omlag en tredjedel av disse får medhold, og det blir da utmålt en erstatning. I en betydelig andel av disse sakene er det behov for å fastsette størrelsen på fremtidig erstatning i form av en engangsutbetaling. I forbindelse med erstatningsutmålingen benytter NPE et beregningsprogram, Compensatio, der gjeldende kapitaliseringsrente er lagt inn.
NPE er grunnleggende positiv til at kapitaliseringsrenten fastsettes i forskrift. Til nå har denne renten blitt fastsatt gjennom rettspraksis, slik det vises til i høringsnotatet fra departementet. Det har opp gjennom årene vært flere diskusjoner i fagmiljøet om størrelsen på denne renten, noe som har medført tvister og behov for å bruke ressurser for å få avklaring gjennom rettsapparatet.
NPE vil støtte at kapitaliseringsrenten fastsettes etter regler som gis med hjemmel i skadeserstatningsloven, og at det gis nærmere regler i forskrift. Det er likevel viktig at det gis klare føringer for hvordan en slik rente skal fastsettes, hvilke fagmiljøer som skal involveres, med hvilken hyppighet renteendring skal vurderes, med mer.
NPE støtter også at det kan gis en egen rente for midler som skal forvaltes etter vergemålsloven. Særlig ved erstatningsoppgjør for mindreårige vil tapsperioden kunne være lang. De begrensninger som vergemålsloven fastsetter for forvaltning av midlene kan tilsi en noe lavere kapitaliseringsrente i disse tilfellene. En mulighet er å fastsette en rentefot som er én prosent lavere enn den vanlige kapitaliseringsrenten. Dette vil være enkelt å forholde seg til og vil innebære forutsigbarhet.
Departementet foreslår i tillegg at det skal gis en sikkerhetsventil, slik at man kan anvende en annen rente når «særlige hensyn tilsier det». NPE er skeptisk til å ha med en slik mulighet. Dette kan bli anført i mange saker og med ulike innfallsvinkler. Det kan dermed føre til uønskede diskusjoner og tvister. Det har vært et politisk ønske å standardisere området personskadeerstatning i større grad. Etter vårt syn bør man derfor ikke åpne for denne type unntak. Det vil kunne føre til en tidkrevende, konfliktfylt og kostbar prosess i enkeltsaker. NPE anser det ikke som riktig eller nødvendig å ha en slik hjemmel i loven. Dersom sikkerhetsventilen blir opprettholdt, mener NPE det bør fremkomme hvilke «særlige hensyn» departementet tenker på.
I forslaget til tekst til skadeserstatningsloven § 3-9 er det brukt begrepet «kapitaliseringsrente» i overskriften, men begrepet «realrente» i selve paragrafteksten. NPE vil anbefale at man bruker begrepet «kapitaliseringsrente» begge steder, slik at begrepsbruken er ensartet.
Norsk pasientskaderstatning
Jan Storvik Trude Mørtvedt
fung. avdelingsdirektør juridisk fagrådgiver/advokat
Høring - hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 30.08.2019 med frist for å avgi uttalelse til 02.12.2019. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vil med dette avgi et svar til høringen.
NPE behandler årlig ca. 6000 krav om erstatning for pasientskader. Omlag en tredjedel av disse får medhold, og det blir da utmålt en erstatning. I en betydelig andel av disse sakene er det behov for å fastsette størrelsen på fremtidig erstatning i form av en engangsutbetaling. I forbindelse med erstatningsutmålingen benytter NPE et beregningsprogram, Compensatio, der gjeldende kapitaliseringsrente er lagt inn.
NPE er grunnleggende positiv til at kapitaliseringsrenten fastsettes i forskrift. Til nå har denne renten blitt fastsatt gjennom rettspraksis, slik det vises til i høringsnotatet fra departementet. Det har opp gjennom årene vært flere diskusjoner i fagmiljøet om størrelsen på denne renten, noe som har medført tvister og behov for å bruke ressurser for å få avklaring gjennom rettsapparatet.
NPE vil støtte at kapitaliseringsrenten fastsettes etter regler som gis med hjemmel i skadeserstatningsloven, og at det gis nærmere regler i forskrift. Det er likevel viktig at det gis klare føringer for hvordan en slik rente skal fastsettes, hvilke fagmiljøer som skal involveres, med hvilken hyppighet renteendring skal vurderes, med mer.
NPE støtter også at det kan gis en egen rente for midler som skal forvaltes etter vergemålsloven. Særlig ved erstatningsoppgjør for mindreårige vil tapsperioden kunne være lang. De begrensninger som vergemålsloven fastsetter for forvaltning av midlene kan tilsi en noe lavere kapitaliseringsrente i disse tilfellene. En mulighet er å fastsette en rentefot som er én prosent lavere enn den vanlige kapitaliseringsrenten. Dette vil være enkelt å forholde seg til og vil innebære forutsigbarhet.
Departementet foreslår i tillegg at det skal gis en sikkerhetsventil, slik at man kan anvende en annen rente når «særlige hensyn tilsier det». NPE er skeptisk til å ha med en slik mulighet. Dette kan bli anført i mange saker og med ulike innfallsvinkler. Det kan dermed føre til uønskede diskusjoner og tvister. Det har vært et politisk ønske å standardisere området personskadeerstatning i større grad. Etter vårt syn bør man derfor ikke åpne for denne type unntak. Det vil kunne føre til en tidkrevende, konfliktfylt og kostbar prosess i enkeltsaker. NPE anser det ikke som riktig eller nødvendig å ha en slik hjemmel i loven. Dersom sikkerhetsventilen blir opprettholdt, mener NPE det bør fremkomme hvilke «særlige hensyn» departementet tenker på.
I forslaget til tekst til skadeserstatningsloven § 3-9 er det brukt begrepet «kapitaliseringsrente» i overskriften, men begrepet «realrente» i selve paragrafteksten. NPE vil anbefale at man bruker begrepet «kapitaliseringsrente» begge steder, slik at begrepsbruken er ensartet.
Norsk pasientskaderstatning
Jan Storvik Trude Mørtvedt
fung. avdelingsdirektør juridisk fagrådgiver/advokat