Svar fra Prosjekt Viken på høringsnotat av 29.08.19 til Det Kongelige Kunnskapsdepartementet om en fylkeskommunal plikt til å tilby karriereveiledning
Kunnskapsdepartmentet sendte 29. august 2019 et høringsnotat med forslag til endringer i opplæringsloven (fylkeskommunal plikt til å tilby karriereveiledning). Høringsfrist er 29. november 2019. Prosjekt Viken fylkeskommune – heretter omtalt som Viken – avgir med dette et administrativt høringssvar. Eventuelt politisk svar vil bli ettersendt.
Sitater fra høringsnotatet er i kursiv , mens våre kommentarer er innfelt i kulepunkt. Der vi ikke har kommentert noe, har vi ingen bemerkninger.
«I Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner ble det varslet at regjeringen vil overføre tilskuddet til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning til fylkeskommunene.»
Prosjekt Viken støtter overføring av dette tilskuddet til fylkeskommunene dersom fylkeskommunene får en plikt til å tilby karriereveiledning til befolkningen. Høringsnotatet sier imidlertid ikke noe om fordelingsnøkkel fylkeskommunene imellom. Til nå har tilskuddet blitt fordelt flatt med ca. 1,8 mill. pr. fylkeskommune. Med nye fylkesvise inndelinger anser vi det nødvendig å vurdere en annen fordelingsnøkkel. Vårt forslag er et likt grunntilskudd til alle fylkeskommuner og et tilleggstilskudd avhengig av befolkningsgrunnlag. Det er viktig at ny fordelingsnøkkel varsles tidlig på året 2020 slik at fylkeskommunene får tid til å innrette virksomhetenes aktiviteter etter nye budsjettall for 2021.
3. Om tilskuddet til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning og overføringen til fylkeskommunene
«Dette tilskuddet har vært statens eneste styringsvirkemiddel på feltet karriereveiledning. Gjennom tildelingskriteriene for tilskuddet har Kompetanse Norge satt krav til ansattes kompetanse, aktivitet ved karrieresentrene og samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV fylke».
Formuleringen «statens eneste styringsmiddel» er ikke dekkende. Blant annet foreligger det en lovpålagt plikt til rådgivning i grunnopplæringen som også omtales senere i høringsnotatet. Utdanningsdirektoratet har utgitt veiledende kompetansekriterier for hva som skal til for å ha tilstrekkelig kompetanse for veiledning i grunnopplæringa. Karriereveiledning for befolkninga omfatter både personer i grunnopplæringa og voksne. I prosjekt Viken er disse gruppene med i partnerskap for karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Vi vil bemerke at det er viktig å se karriereveiledning som en helhet. Vi mener at det må vurderes om forskriften nærmere bør fastsette rammer, omtale omfanget og beskrive hva det innebærer av forpliktelser for samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV fylke.
Av høringsnotatet så fremkommer det at Kompetanse Norge har «satt krav til ansattes kompetanse» . Vi kjenner ikke til at slike krav foreligger. Prosjekt Viken ser fram til at departementet jobber for at kompetansekrav til ansatte forskriftsfestes.
«Fylkeskommunene og delvis NAV fylke bidrar også med midler inn i karrieresentrene»
I prosjekt Viken har tilskuddet gjort det mulig å gjennomføre viktige tiltak særlig innenfor kompetanseheving og utviklingstiltak. Vi ønsker likevel å påpeke at kommunene, fylkeskommunen og NAV står for det største bidraget til karriereveiledningsfeltet i Norge gjennom tilskudd til fylkesvise karrieresentere og ikke minst gjennom finansiering av karriereveiledning i grunnopplæringa.
«Departementet foreslår derfor å lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å sørge for et karriereveiledningstilbud som er åpent for hele befolkningen som er bosatt i fylket».
Prosjekt Viken mener at begrepet «åpent for befolkningen» bør innbefatte de som er i fylkene midlertidig; som f.eks. studenter, beboere på asylmottak, innsatte i kriminalomsorgen, elever ved folkehøgskoler og vernepliktige. Det er viktig at også disse gruppene får tilgang til karriereveiledning.
5. Forslag om plikt for fylkeskommunen til å ha tilbud om karriereveiledning
«Det er derfor behov for å lovfeste en plikt for fylkeskommunen til å tilby karriereveiledningstjenester til befolkningen».
Prosjekt Viken støtter forslaget og anser det helt nødvendig for å sikre framtidig tilbud. Vi mener imidlertid at forslaget er for generelt og det er behov for å forskriftsfeste krav til omfang og innhold. De etablerte tilbudene som det refereres til, er i realiteten et mangfold av ulike tilbud rundt omkring i landet. For å sikre likhet på tvers av fylkene er det derfor viktig å definere hva tilbudene skal bestå i, og hva som må være et minimum for å oppfylle lovens krav. Minimumskravet bør defineres både med hensyn til innhold i tjenesten og tilgjengelighet for befolkningen.
«Plikten skal ikke strekke seg lenger enn det som med rimelighet kan finansieres av midlene som legges inn i rammeoverføringene til fylkeskommunen fra 2020».
Prosjekt Viken mener dette ikke er tilstrekkelig. Undersøkelser har vist at behovet for karriereveiledning i den voksne befolkningen ligger på mellom 25-30%. Tilskuddet vil ikke være i nærheten av å kunne dekke dette behovet, og kostnader til lønn, lokaler, utstyr og drift vil ikke kunne dekkes av et tilskudd i en størrelsesorden tilsvarende dagens. Vi anser det som sentralt at regelverket stiller krav som sørger for et likeverdig tilbud over hele landet. Lovforslaget må følges opp med å sikre økonomi som gjør det mulig at det blir realistisk gjennomførbart.
«Det vil si at fylkeskommunen må ha en partnerskapsavtale om karriereveiledning som minimum inkluderer fylkeskommunen og NAV fylke».
Prosjekt Viken støtter partnerskapsavtale med NAV fylke. Det er mulig å tenke seg scenarier der NAV ikke ønsker å delta. For å sikre NAV`s deltakelse må det sørges for å aktivere styringslinjer som forplikter NAV. Forslaget innebærer å lovfeste plikten til karriereveiledningstjeneste i Opplæringsloven, og det bør samtidig lovfestes tilsvarende plikt i regelverk som forplikter NAV samt eventuelt i regelverk som oppfordrer andre relevante til å samarbeide.
«Karriereveiledningen må tilfredsstille de kravene som i dag stilles for å få grunntilskudd»
Prosjekt Viken forventer at det forskriftsfestes krav til innhold, omfang og kompetanse i karriereveiledningstjenesten. Partnerskapet har et livslangt perspektiv og kravene for å få grunntilskudd bør etter vår vurdering gjenspeile dette; dvs. også å innbefatte karriereveiledning i grunnopplæringa.
«Fylkeskommunen må videre ha en koordinerende funksjon som styrker samarbeid og samhold mellom veiledingsaktørene i fylket og bidrar til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående opplæring og NAV»
Karriereveiledningstjenester er i sin natur tverrsektoriell og gis av mange aktører. Derfor mener Prosjekt Viken at mekanismer for koordinering og samordning er nødvendig. Dette innebærer at partnerskapskoordinatorrollen må videreføres i hvert fylke slik at helhetsperspektivet ivaretas. Partnerskapskoordinatorene skal koordinere rådgivingstjenesten til elever i skolen og karriereveiledningen til den øvrige befolkningen; altså karriereveiledning i et livslangt perspektiv. I norsk forvaltning har fylkeskommunen en overgripende og koordinerende rolle og den koordinerende funksjon bør tilsvarende tillegges fylkeskommunene.
7. Merknader til bestemmelsen
«Etter andre ledd skal fylkeskommunen samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten om tilbudet. Det vil være naturlig at karriereveiledningtjenesten også samarbeider med rådgivningstjenesten til elever i skolen og eventuelle andre som gir veiledning om yrkes- og utdanningsvalg».
Prosjekt Viken mener at partnerskapet er grunnpilaren i arbeidet. Av den grunn mener vi at samarbeid med karriereveiledning i grunnopplæringa er like selvfølgelig som samarbeidet med NAV.
«I tredje ledd er det tatt inn en hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om innholdet i og organiseringen og omfanget av tilbudet».
Som tidligere nevnt mener Prosjekt Viken at det må opprettes forskrift som nærmere regulerer tjenesten. Vi ser samtidig at det er behov for at det tydeliggjøres hvilken instans som vil ha kontroll og tilsynsfunksjon for å sikre etterlevelse av plikten.
Kunnskapsdepartmentet sendte 29. august 2019 et høringsnotat med forslag til endringer i opplæringsloven (fylkeskommunal plikt til å tilby karriereveiledning). Høringsfrist er 29. november 2019. Prosjekt Viken fylkeskommune – heretter omtalt som Viken – avgir med dette et administrativt høringssvar. Eventuelt politisk svar vil bli ettersendt.
Sitater fra høringsnotatet er i kursiv , mens våre kommentarer er innfelt i kulepunkt. Der vi ikke har kommentert noe, har vi ingen bemerkninger.
«I Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner ble det varslet at regjeringen vil overføre tilskuddet til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning til fylkeskommunene.»
Prosjekt Viken støtter overføring av dette tilskuddet til fylkeskommunene dersom fylkeskommunene får en plikt til å tilby karriereveiledning til befolkningen. Høringsnotatet sier imidlertid ikke noe om fordelingsnøkkel fylkeskommunene imellom. Til nå har tilskuddet blitt fordelt flatt med ca. 1,8 mill. pr. fylkeskommune. Med nye fylkesvise inndelinger anser vi det nødvendig å vurdere en annen fordelingsnøkkel. Vårt forslag er et likt grunntilskudd til alle fylkeskommuner og et tilleggstilskudd avhengig av befolkningsgrunnlag. Det er viktig at ny fordelingsnøkkel varsles tidlig på året 2020 slik at fylkeskommunene får tid til å innrette virksomhetenes aktiviteter etter nye budsjettall for 2021.
3. Om tilskuddet til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning og overføringen til fylkeskommunene
«Dette tilskuddet har vært statens eneste styringsvirkemiddel på feltet karriereveiledning. Gjennom tildelingskriteriene for tilskuddet har Kompetanse Norge satt krav til ansattes kompetanse, aktivitet ved karrieresentrene og samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV fylke».
Formuleringen «statens eneste styringsmiddel» er ikke dekkende. Blant annet foreligger det en lovpålagt plikt til rådgivning i grunnopplæringen som også omtales senere i høringsnotatet. Utdanningsdirektoratet har utgitt veiledende kompetansekriterier for hva som skal til for å ha tilstrekkelig kompetanse for veiledning i grunnopplæringa. Karriereveiledning for befolkninga omfatter både personer i grunnopplæringa og voksne. I prosjekt Viken er disse gruppene med i partnerskap for karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Vi vil bemerke at det er viktig å se karriereveiledning som en helhet. Vi mener at det må vurderes om forskriften nærmere bør fastsette rammer, omtale omfanget og beskrive hva det innebærer av forpliktelser for samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV fylke.
Av høringsnotatet så fremkommer det at Kompetanse Norge har «satt krav til ansattes kompetanse» . Vi kjenner ikke til at slike krav foreligger. Prosjekt Viken ser fram til at departementet jobber for at kompetansekrav til ansatte forskriftsfestes.
«Fylkeskommunene og delvis NAV fylke bidrar også med midler inn i karrieresentrene»
I prosjekt Viken har tilskuddet gjort det mulig å gjennomføre viktige tiltak særlig innenfor kompetanseheving og utviklingstiltak. Vi ønsker likevel å påpeke at kommunene, fylkeskommunen og NAV står for det største bidraget til karriereveiledningsfeltet i Norge gjennom tilskudd til fylkesvise karrieresentere og ikke minst gjennom finansiering av karriereveiledning i grunnopplæringa.
«Departementet foreslår derfor å lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å sørge for et karriereveiledningstilbud som er åpent for hele befolkningen som er bosatt i fylket».
Prosjekt Viken mener at begrepet «åpent for befolkningen» bør innbefatte de som er i fylkene midlertidig; som f.eks. studenter, beboere på asylmottak, innsatte i kriminalomsorgen, elever ved folkehøgskoler og vernepliktige. Det er viktig at også disse gruppene får tilgang til karriereveiledning.
5. Forslag om plikt for fylkeskommunen til å ha tilbud om karriereveiledning
«Det er derfor behov for å lovfeste en plikt for fylkeskommunen til å tilby karriereveiledningstjenester til befolkningen».
Prosjekt Viken støtter forslaget og anser det helt nødvendig for å sikre framtidig tilbud. Vi mener imidlertid at forslaget er for generelt og det er behov for å forskriftsfeste krav til omfang og innhold. De etablerte tilbudene som det refereres til, er i realiteten et mangfold av ulike tilbud rundt omkring i landet. For å sikre likhet på tvers av fylkene er det derfor viktig å definere hva tilbudene skal bestå i, og hva som må være et minimum for å oppfylle lovens krav. Minimumskravet bør defineres både med hensyn til innhold i tjenesten og tilgjengelighet for befolkningen.
«Plikten skal ikke strekke seg lenger enn det som med rimelighet kan finansieres av midlene som legges inn i rammeoverføringene til fylkeskommunen fra 2020».
Prosjekt Viken mener dette ikke er tilstrekkelig. Undersøkelser har vist at behovet for karriereveiledning i den voksne befolkningen ligger på mellom 25-30%. Tilskuddet vil ikke være i nærheten av å kunne dekke dette behovet, og kostnader til lønn, lokaler, utstyr og drift vil ikke kunne dekkes av et tilskudd i en størrelsesorden tilsvarende dagens. Vi anser det som sentralt at regelverket stiller krav som sørger for et likeverdig tilbud over hele landet. Lovforslaget må følges opp med å sikre økonomi som gjør det mulig at det blir realistisk gjennomførbart.
«Det vil si at fylkeskommunen må ha en partnerskapsavtale om karriereveiledning som minimum inkluderer fylkeskommunen og NAV fylke».
Prosjekt Viken støtter partnerskapsavtale med NAV fylke. Det er mulig å tenke seg scenarier der NAV ikke ønsker å delta. For å sikre NAV`s deltakelse må det sørges for å aktivere styringslinjer som forplikter NAV. Forslaget innebærer å lovfeste plikten til karriereveiledningstjeneste i Opplæringsloven, og det bør samtidig lovfestes tilsvarende plikt i regelverk som forplikter NAV samt eventuelt i regelverk som oppfordrer andre relevante til å samarbeide.
«Karriereveiledningen må tilfredsstille de kravene som i dag stilles for å få grunntilskudd»
Prosjekt Viken forventer at det forskriftsfestes krav til innhold, omfang og kompetanse i karriereveiledningstjenesten. Partnerskapet har et livslangt perspektiv og kravene for å få grunntilskudd bør etter vår vurdering gjenspeile dette; dvs. også å innbefatte karriereveiledning i grunnopplæringa.
«Fylkeskommunen må videre ha en koordinerende funksjon som styrker samarbeid og samhold mellom veiledingsaktørene i fylket og bidrar til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående opplæring og NAV»
Karriereveiledningstjenester er i sin natur tverrsektoriell og gis av mange aktører. Derfor mener Prosjekt Viken at mekanismer for koordinering og samordning er nødvendig. Dette innebærer at partnerskapskoordinatorrollen må videreføres i hvert fylke slik at helhetsperspektivet ivaretas. Partnerskapskoordinatorene skal koordinere rådgivingstjenesten til elever i skolen og karriereveiledningen til den øvrige befolkningen; altså karriereveiledning i et livslangt perspektiv. I norsk forvaltning har fylkeskommunen en overgripende og koordinerende rolle og den koordinerende funksjon bør tilsvarende tillegges fylkeskommunene.
7. Merknader til bestemmelsen
«Etter andre ledd skal fylkeskommunen samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten om tilbudet. Det vil være naturlig at karriereveiledningtjenesten også samarbeider med rådgivningstjenesten til elever i skolen og eventuelle andre som gir veiledning om yrkes- og utdanningsvalg».
Prosjekt Viken mener at partnerskapet er grunnpilaren i arbeidet. Av den grunn mener vi at samarbeid med karriereveiledning i grunnopplæringa er like selvfølgelig som samarbeidet med NAV.
«I tredje ledd er det tatt inn en hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om innholdet i og organiseringen og omfanget av tilbudet».
Som tidligere nevnt mener Prosjekt Viken at det må opprettes forskrift som nærmere regulerer tjenesten. Vi ser samtidig at det er behov for at det tydeliggjøres hvilken instans som vil ha kontroll og tilsynsfunksjon for å sikre etterlevelse av plikten.