Dato: 29.11.2019 Svartype: Med merknad Høyringssvar: «Forslag til endringar i opplæringslova – Lovfesting av tilbod om karriererettleiing i fylkeskommunen» Utdanningsforbundet viser til høyringsbrev datert 29.08.19, og takkar for at vi får kome med våre vurderingar. Generelle kommentarar og gjeldande rett Utdanningsforbundet er positive til forslaget om å lovfeste tilbodet om karriererettleiing i fylkeskommunen. Vi har i tidlegare høyringssvar knytt til karriererettleiing løfta fram at det er avgjerande å styrke det heilskaplege systemet for rådgjeving og karriererettleiing. Dette blir understøtta av at høyringsnotatet legg vekt på at det lovfesta tilbodet om karriererettleiing i fylkeskommunen ikkje skal redusere tilbodet om rådgjeving til elevane i grunnopplæringa, og at styrka samarbeid og samordning mellom rettleiingsaktørane i fylke står sentralt. Dette er eit godt grunnlag for å styrke det heilskaplege systemet – i tråd med det som kom fram av arbeidet til Kjærgårdsutvalet i 2016 (NOU 2016: 7). Utdanningsforbundet har også jobba i lang tid med å få på plass eit styrka, lovfesta rådgjevingstilbod for vaksne, på lik linje med rettane til elevar i grunnopplæringa. Ein slik rett er viktig både i arbeidet med integrering og for å kunne sikre vaksne ei god utdanning. Mangel på informasjon om mangfaldet av utdanningstilbod som har blitt spesielt utvikla for vaksne, og svak kunnskap om behov og rettigheiter, er viktige årsaker til at mange vaksne ikkje får den opplæringa dei treng og har krav på. Vaksne sitt rett til rådgjeving er per i dag avgrensa, og blir mellom anna regulert av Opplæringslova § 4A-8, som gjev vaksne rett til rådgjeving for å kartlegge «kva tilbod den vaksne har behov for». Det er stor skilnad på rettane til elevar i det ordinære opplæringsløpet og dei vaksne under utdanning. Elevane i vaksenopplæringa blir i mange tilfelle vist til tenester som ligg langt unna skule og bustad. Denne gruppa har eit sterkt behov for rettleiing utover gjennomgang av formalia rundt kompetanse. Det er behov for grundig og tilrettelagt støtte frå personar som kjenner til den vaksne sin bakgrunn og livssituasjon – for å kunne gje god rettleiing knytt til vidare utdanning og arbeid. Samtidig vil det er også vere sosialpedagogiske utfordringar som krev merksemd. Utdanningsforbundet har difor argumentert for ein stadleg rådgjevar i vaksenopplæringa som kan vere i tett dialog med både eleven og læraren. Det vil difor være sentralt at det fylkeskommunale tilbodet tek omsyn til målgruppa sine føresetnader, kva som er relevant kompetanse, kvaliteten på tilbodet og reiseavstand. I følgje lovbestemminga skal ti lbodet skal være gratis og opent for befolkninga . Dette må også innebere at tilgangen til tenestene ikkje vil gje store reisekostnader eller vere lite tilgjengeleg for deltakarane. For å styrke det heilskaplege systemet for rådgjeving og karriererettleiing – og for å bygge opp under eit godt tilbod vil også Utdanningsforbundet presisere at det vil vere sentralt at departementet følgjer opp med krav til kompetanse for dei som arbeider med rettleiing, og at det blir lagt til rette for kompetanseutvikling blant rådgjevarar og karriererettleiarar, slik at dei har oppdatert kunnskap om rettleiing, utdanningssystemet og arbeidslivets behov. Om tilskotet til fylkesvise partnarskap for karriererettleiing for overføringar til fylkeskommunane. Det at dei statlege midlane til karriererettleiing blir lagt inn i rammeoverføringane til fylkeskommunane frå januar 2020 blir vist til som ei sentral grunngjeving for at departementet no foreslår å lovfeste ei plikt for fylkeskommunane til å sørgje for eit karriererettleiingstilbod som er opent for heile befolkninga som er busett i fylke. Det kjem også fram av høyringsnotatet at tilskotet/tilskotsordninga har vore staten sitt einaste styringsverkemiddel på feltet karriererettleiing. Utdanningsforbundet er som nemnt positive til lovfestinga, men meiner at det framleis vil være behov for å stille krav til organiseringa og innhaldet i tilbodet. Utdanningsforbundet har i tidlegare høyringssvar støtta anbefalingar om å styrke dei fylkesvise partnarskapa for karriererettleiing. Vi har vore opptekne av at det må vere klare og forpliktande instruksar for partnarskapa , for å sikre eit likeverdig tilbod. Mellom anna ved å gje sentrale føringar for kven som skal inngå i slike partnarskap og kva formålet skal vere. Vi veit at partnarskapa har vore ulikt organisert, har involvert ulike aktørar og at dei også i nokon tilfelle har fått ytterlegare midlar frå ulike kantar, noko som også gjev variasjon i tilbodet. For å bygge opp under eit meir heilskapleg system for karriererettleiing meiner Utdanningsforbundet at det er viktig at fylkeskommunane held fram med å ha ein koordinerande funksjon som styrkar samarbeid og samordning mellom rettleiingsaktørane i fylket. Meir konkret er vi opptekne av å få til eit tettare samarbeid mellom rådgjevingstenesta i skulesektoren og karrieresentera. Dette gjeld spesielt i fylke med mange små og spreidde skular og ved store avstandar mellom karrieresentera. Ein sentral føresetnad for eit godt og likeverdig tilbod, med tilstrekkeleg kompetanse til å møte ei kompleks målgruppe, er ei styrka og meir stabil finansiering. Meir om dette under økonomiske og administrative konsekvensar. Karriererettleiing i fylkeskommunane i dag I høyringsnotatet si skildring av karriererettleiingstilbodet i fylkeskommunane i dag kjem det fram at det er store skilnader mellom korleis tilboda i fylka er organisert, finansiert og kva aktørar som er involvert i dei fylkesvise partnarskapa og karrieresenter. Denne variasjonen treng ikkje å bety at kvaliteten på tenestene varierer, men kan også innebere at fylka kan tilpasse tilbodet til lokale behov. Samtidig har det lenge vore signal frå sektoren om at det er behov for nokre sentrale føringar for å sørge for at karriererettleiingsfeltet blir prioritert og sett i samanheng, og for at unge og vaksne får eit likeverdig tilbod uavhengig av bustad. Det går fram av høyringsnotatet at karrieresentera, i tillegg til og gje eit tilbod til befolkninga, jobbar med kompetanseheving av rådgjevarar og rettleiarar i skulesystemet og NAV. Utdanningsforbundet ønskjer å påpeike at det også på dette området er store variasjonar mellom karrieresentera i kva grad dette fungerer. Dei siste 30 åra har vaksenopplæringa i Norge opplevd ei stor endring i nedslagsfelt. Tidlegare var vaksenopplæringa ei teneste for ei gruppe som enten trengde hjelp for å vedlikehalde kunnskapar eller å ta igjen tapt grunnskuleopplæring. Framleis er dette ei av oppgåvene, men dei siste åra har auka innvandring ført til at elevgruppa i vaksenopplæringa har endra seg. Svært mange av dei vaksne elevane har rettigheiter innanfor introduksjonslova og opplæringslova. I tillegg kjem mange av deltakarane i introduksjonsordninga frå krevjande situasjonar, enten det dreiar seg om utanforskap i det norske samfunnet, eller om ein tidlegare kvardag prega av naud og krig. For desse vaksne er ofte behovet for sosialpedagogisk rådgjeving stort, og det vil vere sentralt at fylkeskommunane tek høgde for kompleksiteten i målgruppa når dei organiserer tilbodet. Forslag om plikt for fylkeskommunen til å ha tilbod om karriererettleiing Det kjem fram av høyringsnotatet at det er viktig å sikre at dei etablerte tilboda blir oppretthaldt. Det skal framleis vere minimum eitt fylkesvis karrieresenter i kvart fylke, og karriererettleiinga må tilfredsstille dei krava om i dag blir stilt for å få grunntilskot. Det kjem også fram av høyringsnotatet at plikta ikkje skal strekke seg lengre enn det som med rimelegheit kan bli finansiert av midlar frå rammeoverføringane til fylkeskommunane frå 2020. Det verkar med andre ord ikkje å vere ein ambisjon om å styrke eller vidareutvikle tilbodet, men å vidareføre det eksisterande. Samtidig står det i høyringsnotatet at ved å lovfeste ei generell plikt for fylkeskommunen til å tilby karriererettleiingstenester vil dei tenester som i dag eksisterer for elevar i vidaregåande opplæring kunne bli tilgjengelege uavhengig av alder. Utdanningsforbundet meiner at vi ikkje berre må oppretthalde det eksisterande – men at vi må ha ambisjonar om å styrke innsatsen og tilbodet som er retta mot vaksne på karriererettleiingsfeltet. Denne gruppa treng eit stadleg tilbod, likt det elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule har. Om det er ønskeleg å gje den vaksne målgruppa eit godt og tilsvarande tilbod trengs ei styrka statleg finansiering. Det er opent for å kunne tilføre andre midlar og samarbeide med andre interessentar i karriererettleiingsfeltet – men dette vil igjen bygge opp under store forskjellar i tilboda i fylka. Når det gjeld fylkeskommunen sin koordinerande funksjon har departementet vurdert det som naturlig å ta inn kravet om samarbeid med NAV i lovteksten. Det blir samstundes presisert i høyringsnotatet at samarbeid med andre som gjev rettleiing om yrkesval og utdanningsval vil kunne gje kompetanseoverføring og meir effektive tenester, og at departementet vil vurdere om det er behov for reglar i forskrift. Utdanningsforbundet vil i dette høyringssvaret legge stor vekt på at den fylkeskommunale karriererettleiingstenesta ikkje skal svekke tilbodet om rådgjeving til elevane i grunnopplæringa . Utdanningsforbundet si støtte til lovforslaget i denne høyringa føreset med andre ord at det ikkje blir gjort endringar i gjeldande rett, jf. §9-2, men at denne nye forpliktinga kjem i tillegg til gjeldande individuelle rett. Det er difor positivt at dette er omtalt i høyringsnotatet, og at det blir oppfordra til samarbeid med rådgivningen som gis til elever. Vi ønskjer å presisere at samarbeidet med den fylkeskommunale tenesta bør omfatte også rådgjevarar som arbeider med sosialpedagogisk rettleiing. Sidan vi kjenner til at det har vore ei utfordring å få til systematisk og godt samarbeid mellom karrieresenter og grunnopplæringa på ein god måte, meiner Utdanningsforbundet at dette bør kome fram av forskrift. Økonomiske og administrative konsekvensar Det blir i høyringsnotatet lagt til grunn at dei økonomiske og administrative kostnadane alt er dekka gjennom at tilskotsmidlar til fylkesvise karrieresenter blir overført til fylkeskommunen, og at fylkeskommunane allereie brukar midlar innan eksisterande ramme til karriererettleiing. I lys av ressurssituasjonen i feltet per i dag, og basert på tidlegare erfaringar med at midlar blir overført til ramma, er Utdanningsforbundet urolege for at det vil bli tatt tak i dei dei mest kostnadseffektive løysingane heller enn dei løysingane som på sikt vil betre kvaliteten på tenestene for deltakarane. Vi vil difor avslutningsvis i vårt høyringssvar presisere at etableringa av eit heilskapleg karriererettleiingstilbod av god kvalitet for heile befolkninga, føreset at det blir tilført friske statlege midlar, og at ein sørger for gode strukturar for å følgje opp om midlane blir brukt der dei trengs mest. Merknadar til bestemminga Etter andre ledd skal fylkeskommunen samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten om tilbodet. Utdanningsforbundet støttar at det bør gå fram at det vil vere naturlig at karriererettleiingstenesta også samarbeider med rådgjevingstenesta i skulen. Med vennleg helsing for Utdanningsforbundet Milena Adam Bjørg Eva Aaslid Seksjonsleiar Seniorrådgjevar Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
