Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til høring fra Klima- og miljødepartementet av 16. oktober 2019. Høringen gjelder forslag til endringer i vannforskriften vedlegg I om vannregionmyndigheter og vannregioner som følge av regionreformen, samt enkelte andre endringer, herunder endringer i vedlegg VI.
Forslaget om å justere vedlegg VI for å oppnå bedre samsvar med vanndirektivet
NVE støtter forslaget om å ta inn del B om supplerende tiltak i vannforskriften vedlegg VI. Samtidig med at del B tas inn i vedlegg VI i forskriften, mener NVE at det bør gjøres endringer også i vannforskriften § 25. Hensikten med dette er å gjøre ordlyden mer lik ordlyden i vanndirektivet artikkel 11 som bestemmelsen gjenspeiler.
Begrunnelsen for å tilstrebe lik ordlyd i vannforskriften og vanndirektivet, er at systemet for rapportering av kravene i vanndirektivet i den europeiske databasen for vannmiljødata (WISE) henger tett sammen med artikkel 11 i direktivet. I artikkel 11 nr. 3 er alle de grunnleggende tiltakene beskrevet under hver sin bokstav (bokstavene a-l). Disse tiltakene må følges opp i rapporteringen og refereres til i forvaltningsplanene. I WISE er tiltakstypene som det skal rapporteres på, kodet etter den nummereringen/bokstavinndelingen som tiltakene er gitt i artikkel 11 nr. 3 bokstav a-l. WISE følger systematikken og nummereringen i vanndirektivet. Dette betyr at det ville blitt enklere for saksbehandlere å rapportere i WISE dersom vannforskriften hadde hatt samme systematikk og brukt samme «kodesett» som vanndirektivet, CIS-veiledere og WISE.
Etter NVEs vurdering avviker vannforskriften § 25 fra artikkel 11 på flere måter. Noen av de grunnleggende tiltakene som er beskrevet i direktivet artikkel 11 nr. 3 bokstav a-l, er ikke gjengitt i § 25. Beskrivelsene av de grunnleggende tiltakene er også forenklet/forkortet i § 25 sammenlignet med beskrivelsene i direktivets artikkel 11 og følger en annen nummerering/bokstavinndeling. NVE foreslår at alle de grunnleggende tiltakene som har relevans for norsk vannforvaltning, så langt det lar seg gjøre gjengis på samme måte som i direktivet og med samme bokstavinndeling.
NVE vil videre påpeke at forskriften § 25 ikke skiller mellom grunnleggende tiltak som er påkrevd etter forskrifter/lover som gjennomfører EU/EØS-lovgivning, og andre og mer generelle grunnleggende tiltak (rammer) som kan være hjemlet i andre lover. Et slikt skille gjøres i vanndirektivet i artikkel 11 nr. 3 hhv. bokstav a og bokstavene b-l. Opplistingen av EU-rettsaktene i vanndirektivet vedlegg VI (som forskriftene i vannforskriften vedlegg VI A gjenspeiler), knytter seg utelukkende til kategorien av tiltak som er beskrevet i bokstav a.
Det er ikke like naturlig å gjøre et tilsvarende skille mellom EU/EØS baserte tiltak og andre mer generelle rammetiltak i vannforskriften, ettersom forskrifter som gjennomfører EU/EØS-rettsakter er å anse som nasjonal lovgivning på like fot med annen nasjonal lovgivning. NVE mener likevel at det kan ha noe for seg å synliggjøre dette skillet også i vannforskriften. Begrunnelsen for dette er at saksbehandlere må forholde seg til skillet mellom EU/EØS baserte tiltak og andre mer generelle rammetiltak når de rapporterer i WISE. NVE mener også at dagens ordlyd i vannforskriften § 25 og vedlegg IV A gir et feilaktig inntrykk av at det kun er tiltak som har hjemmel i forskriftene som listes opp i vedlegget som skal inngå i tiltaksprogrammet.
Innlemmingen av Varangerfjorden i Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion
NVE mener videre at den foreslåtte inndelingen av Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion er lite hensiktsmessig. Med en slik inndeling, vil deler av Varangerfjorden (vassdragsområde 242) deles i to mellom Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion.
Etter NVEs vurdering er det lite i tråd med kravet til helhetlig forvaltning av vassdragsområdene i vannforskriften og vanndirektivet at Varangerfjorden blir delt på langs. En slik oppstykking innebærer at Varangerfjorden ikke blir helhetlig forvaltet med hensyn til avrenningen fra tilløpselvene.
Det foreslåtte grensesnittet mellom Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion, vil også komplisere den rapporteringen som må gjøres. Det vil måtte rapporteres og planlegges i to forvaltningsplaner, selv om rapporteringsdataene går på tvers av dagens vannregiongrense. Videre vil Nesseby kommune og Berlevåg kommune måtte forholde seg til to vannregioner i stedet for én.
NVE foreslår derfor at vassdragsområdene 236, 237, 238, 239, 240, 241 og halve 242 overføres til Norsk-finsk vannregion. Med innlemmelse av disse vassdragsområdene i Norsk-finsk vannregion, vil det bli enklere for kommunene, fylkesmannen, fylkeskommunen og NVEs regionskontor å forvalte dette området. En forenklet forvaltning vil bety mindre ressursbruk i form av reisetid, møtetid og generell forvaltning. Ettersom det er samme vannregionkoordinator for begge regionene, skulle en endring av forskriftens Vedlegg I på dette punktet være enkelt å gjennomføre.
Inndelingen Nordland og Jan Mayen vannregion
NVE foreslår at Jan Mayen inndeles i en egen vannregion, framfor dagens løsning hvor Nordland og Jan Mayaen er én vannregion. Etter vanndirektivet kan en vannregion bestå av ett eller flere vassdragsområder med felles nedbørfeltgrenser. Jan Mayen grenser imidlertid ikke til noe vassdragsområde på fastlands Norge. Det vil derfor være mer i tråd med vanndirektivet at det etableres en egen vannregion for dette området. Å operere med Jan Mayen som egen vannregion, vil også være enklere av tekniske og administrative grunner.
Forslaget om å justere vedlegg VI for å oppnå bedre samsvar med vanndirektivet
NVE støtter forslaget om å ta inn del B om supplerende tiltak i vannforskriften vedlegg VI. Samtidig med at del B tas inn i vedlegg VI i forskriften, mener NVE at det bør gjøres endringer også i vannforskriften § 25. Hensikten med dette er å gjøre ordlyden mer lik ordlyden i vanndirektivet artikkel 11 som bestemmelsen gjenspeiler.
Begrunnelsen for å tilstrebe lik ordlyd i vannforskriften og vanndirektivet, er at systemet for rapportering av kravene i vanndirektivet i den europeiske databasen for vannmiljødata (WISE) henger tett sammen med artikkel 11 i direktivet. I artikkel 11 nr. 3 er alle de grunnleggende tiltakene beskrevet under hver sin bokstav (bokstavene a-l). Disse tiltakene må følges opp i rapporteringen og refereres til i forvaltningsplanene. I WISE er tiltakstypene som det skal rapporteres på, kodet etter den nummereringen/bokstavinndelingen som tiltakene er gitt i artikkel 11 nr. 3 bokstav a-l. WISE følger systematikken og nummereringen i vanndirektivet. Dette betyr at det ville blitt enklere for saksbehandlere å rapportere i WISE dersom vannforskriften hadde hatt samme systematikk og brukt samme «kodesett» som vanndirektivet, CIS-veiledere og WISE.
Etter NVEs vurdering avviker vannforskriften § 25 fra artikkel 11 på flere måter. Noen av de grunnleggende tiltakene som er beskrevet i direktivet artikkel 11 nr. 3 bokstav a-l, er ikke gjengitt i § 25. Beskrivelsene av de grunnleggende tiltakene er også forenklet/forkortet i § 25 sammenlignet med beskrivelsene i direktivets artikkel 11 og følger en annen nummerering/bokstavinndeling. NVE foreslår at alle de grunnleggende tiltakene som har relevans for norsk vannforvaltning, så langt det lar seg gjøre gjengis på samme måte som i direktivet og med samme bokstavinndeling.
NVE vil videre påpeke at forskriften § 25 ikke skiller mellom grunnleggende tiltak som er påkrevd etter forskrifter/lover som gjennomfører EU/EØS-lovgivning, og andre og mer generelle grunnleggende tiltak (rammer) som kan være hjemlet i andre lover. Et slikt skille gjøres i vanndirektivet i artikkel 11 nr. 3 hhv. bokstav a og bokstavene b-l. Opplistingen av EU-rettsaktene i vanndirektivet vedlegg VI (som forskriftene i vannforskriften vedlegg VI A gjenspeiler), knytter seg utelukkende til kategorien av tiltak som er beskrevet i bokstav a.
Det er ikke like naturlig å gjøre et tilsvarende skille mellom EU/EØS baserte tiltak og andre mer generelle rammetiltak i vannforskriften, ettersom forskrifter som gjennomfører EU/EØS-rettsakter er å anse som nasjonal lovgivning på like fot med annen nasjonal lovgivning. NVE mener likevel at det kan ha noe for seg å synliggjøre dette skillet også i vannforskriften. Begrunnelsen for dette er at saksbehandlere må forholde seg til skillet mellom EU/EØS baserte tiltak og andre mer generelle rammetiltak når de rapporterer i WISE. NVE mener også at dagens ordlyd i vannforskriften § 25 og vedlegg IV A gir et feilaktig inntrykk av at det kun er tiltak som har hjemmel i forskriftene som listes opp i vedlegget som skal inngå i tiltaksprogrammet.
Innlemmingen av Varangerfjorden i Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion
NVE mener videre at den foreslåtte inndelingen av Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion er lite hensiktsmessig. Med en slik inndeling, vil deler av Varangerfjorden (vassdragsområde 242) deles i to mellom Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion.
Etter NVEs vurdering er det lite i tråd med kravet til helhetlig forvaltning av vassdragsområdene i vannforskriften og vanndirektivet at Varangerfjorden blir delt på langs. En slik oppstykking innebærer at Varangerfjorden ikke blir helhetlig forvaltet med hensyn til avrenningen fra tilløpselvene.
Det foreslåtte grensesnittet mellom Norsk-finsk vannregion og Troms og Finnmark vannregion, vil også komplisere den rapporteringen som må gjøres. Det vil måtte rapporteres og planlegges i to forvaltningsplaner, selv om rapporteringsdataene går på tvers av dagens vannregiongrense. Videre vil Nesseby kommune og Berlevåg kommune måtte forholde seg til to vannregioner i stedet for én.
NVE foreslår derfor at vassdragsområdene 236, 237, 238, 239, 240, 241 og halve 242 overføres til Norsk-finsk vannregion. Med innlemmelse av disse vassdragsområdene i Norsk-finsk vannregion, vil det bli enklere for kommunene, fylkesmannen, fylkeskommunen og NVEs regionskontor å forvalte dette området. En forenklet forvaltning vil bety mindre ressursbruk i form av reisetid, møtetid og generell forvaltning. Ettersom det er samme vannregionkoordinator for begge regionene, skulle en endring av forskriftens Vedlegg I på dette punktet være enkelt å gjennomføre.
Inndelingen Nordland og Jan Mayen vannregion
NVE foreslår at Jan Mayen inndeles i en egen vannregion, framfor dagens løsning hvor Nordland og Jan Mayaen er én vannregion. Etter vanndirektivet kan en vannregion bestå av ett eller flere vassdragsområder med felles nedbørfeltgrenser. Jan Mayen grenser imidlertid ikke til noe vassdragsområde på fastlands Norge. Det vil derfor være mer i tråd med vanndirektivet at det etableres en egen vannregion for dette området. Å operere med Jan Mayen som egen vannregion, vil også være enklere av tekniske og administrative grunner.