Om Kulturdirektoratet
Kulturdirektoratet er en statlig virksomhet underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet med hele landet som virkeområde. Kulturdirektoratet skal stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Gjennom tilskuddsforvaltning, rådgivning og utviklingsarbeid har Kulturdirektoratet et helhetlig blikk på kunst- og kultursektoren i hele landet. Visjonen til Kulturdirektoratet er Et samfunn rikt på kunst og kultur. Det overordnede målet er å stimulere det mangfoldige kunst- og kulturuttrykket i samtiden og bidra til at kunst og kultur blir skapt, tatt vare på, dokumentert og gjort tilgjengelig for flest mulig.
Kulturdirektoratet er sekretariat for de kollegiale uavhengige organene Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. I tillegg forvalter Kulturdirektoratet tilskudd til blant annet amatørteateraktivitet, museer, kunst- og kulturinstitusjoner og nasjonale minoriteter og har oppgaver knyttet til museumsutvikling og internasjonalt kultursamarbeid.
Virksomheten er nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Kulturdirektoratet skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et godt faglig grunnlag for kulturpolitiske beslutninger. Kulturdirektoratets internasjonale arbeid skal bidra til å styrke kunstnerisk frihet og ytringsfrihet og legge grunnlag for at aktører fra Norge benytter internasjonale muligheter.
Kulturdirektoratet er sekretariat for de kollegiale uavhengige organene Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. I tillegg forvalter Kulturdirektoratet tilskudd til blant annet amatørteateraktivitet, museer, kunst- og kulturinstitusjoner og nasjonale minoriteter og har oppgaver knyttet til museumsutvikling og internasjonalt kultursamarbeid.
Virksomheten er nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Kulturdirektoratet skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et godt faglig grunnlag for kulturpolitiske beslutninger. Kulturdirektoratets internasjonale arbeid skal bidra til å styrke kunstnerisk frihet og ytringsfrihet og legge grunnlag for at aktører fra Norge benytter internasjonale muligheter.
Innledende betraktninger
Gitt beslutningen om å opprette Regionale kulturfond, ønsker Kulturdirektoratet å gi innspill primært til forvaltningen av ordningen. Vi ser ordningen som en viktig del av maktspredningen når det gjelder fordeling av midler til kunst og kultur, og legger til grunn at departementet har et helhetsperspektiv hvor ordningen sees i sammenheng med eksisterende virkemiddelapparat og annen offentlig finansiering av kunst og kultur.
I oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er kultur og kulturtiltak trukket frem som sentrale virkemidler. Vi forutsetter derfor at dette løftes som et perspektiv også ved etablering av Regionale kulturfond, da tiltak for forsoning ikke bare kan overlates til institusjoner for nasjonale minoritetsgrupper og urfolk, eller kultursektoren i utvalgte områder.
I oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er kultur og kulturtiltak trukket frem som sentrale virkemidler. Vi forutsetter derfor at dette løftes som et perspektiv også ved etablering av Regionale kulturfond, da tiltak for forsoning ikke bare kan overlates til institusjoner for nasjonale minoritetsgrupper og urfolk, eller kultursektoren i utvalgte områder.
Formålsparagraf og avgrensing
Kulturdirektoratet vil for det første rette et innspill til den foreslåtte formålsparagrafen.
Direktoratet vurderer at å koble formålet med regionale kulturfond til infrastrukturkravet vil være i tråd med signalet som gis i den forestående endringen av kulturlova: å tydeliggjøre forbindelsen mellom kulturpolitikken på alle forvaltningsnivåer og grunnloven § 100 (6). Fylkeskommunene har på regionalt nivå en viktig rolle i å etablere en infrastruktur for kunstnerisk ytringsfrihet, og regionale tilskuddsordninger til kunst og kultur vil kunne være en viktig brikke i oppfyllelsen av de regionale myndighetenes plikt etter Grl. § 100 (6). Videre er kulturelle møtesteder og kulturell deltakelse en sentral del av den offentlige samtalen som infrastrukturkravet skal sikre, også på regionalt nivå. Direktoratet foreslår et tillegg i formålsparagrafen som reflekterer koblingen mellom forskriften og infrastrukturkravet.
Formålsparagrafen får videre betydning for valg av innretning av de de enkelte fylkeskommunenes tilskuddsordninger, som etter utkastets § 9 skal fastsettes som vilkår som ivaretar formålet med ordningen. Direktoratet vurderer at formuleringen i formålsparagrafen om at tilskuddsordningen «skal bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt» tilsier at vurderingskriteriene søknader over ordningen skal vurderes etter skal omfatte kvalitetskriterier. Å understreke tilknytningen tilskuddsordningen har til oppfyllelsen av de regionale myndighetenes ansvar etter Grunnloven § 100 (6) vil kunne klargjøre betydningen av at ordningen skal bidra til kvalitet i det regionale kunst- og kulturlivet.
Slik Kulturdirektoratet oppfatter det, er det en klar intensjon med bevilgningen til regionale kulturfond at midlene ikke skal erstatte allerede eksisterende støtteordninger til kultur. Med tanke på at det her etter alt å dømme vil dreie seg om fordeling av knappe midler, for 2025 en bevilgning på 75 mill. kroner fordelt på hele landet, mener vi formålet fremstår svært bredt. Når vi likevel har kommet til at vi ikke vil foreslå konkrete innsnevringer av formålsparagrafen som spisser ordningen mot enten profesjonelle, frivillige eller samarbeid mellom disse, er det fordi vi anerkjenner det brede spekteret av behov og innretning som allerede foreligger i de ulike fylkeskommunene.
Direktoratet mener imidlertid at ordningen bør avgrenses mot investeringer i bygg og lokaler, og at dette kan gjøres enten gjennom presisering av formålsparagrafen, eller i avgrensningen av hvem som kan motta tilskudd i utkastets § 4. På dette området finnes det et fungerende desentralisert virkemiddelapparat gjennom ordningen Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg. Denne er per nå under evaluering gjennom et prosjekt hos OsloMet. Etter vår oppfatning er det lite hensiktsmessig at to ulike desentraliserte ordninger for fordeling av statlige kulturmidler overlapper hverandre.
Forslag til ny formålsparagraf:
§ 1. Formål Tilskuddsordningen Regionale kulturfond skal bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet, og slik bidra til å oppfylle myndighetenes ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.
Direktoratet vurderer at å koble formålet med regionale kulturfond til infrastrukturkravet vil være i tråd med signalet som gis i den forestående endringen av kulturlova: å tydeliggjøre forbindelsen mellom kulturpolitikken på alle forvaltningsnivåer og grunnloven § 100 (6). Fylkeskommunene har på regionalt nivå en viktig rolle i å etablere en infrastruktur for kunstnerisk ytringsfrihet, og regionale tilskuddsordninger til kunst og kultur vil kunne være en viktig brikke i oppfyllelsen av de regionale myndighetenes plikt etter Grl. § 100 (6). Videre er kulturelle møtesteder og kulturell deltakelse en sentral del av den offentlige samtalen som infrastrukturkravet skal sikre, også på regionalt nivå. Direktoratet foreslår et tillegg i formålsparagrafen som reflekterer koblingen mellom forskriften og infrastrukturkravet.
Formålsparagrafen får videre betydning for valg av innretning av de de enkelte fylkeskommunenes tilskuddsordninger, som etter utkastets § 9 skal fastsettes som vilkår som ivaretar formålet med ordningen. Direktoratet vurderer at formuleringen i formålsparagrafen om at tilskuddsordningen «skal bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt» tilsier at vurderingskriteriene søknader over ordningen skal vurderes etter skal omfatte kvalitetskriterier. Å understreke tilknytningen tilskuddsordningen har til oppfyllelsen av de regionale myndighetenes ansvar etter Grunnloven § 100 (6) vil kunne klargjøre betydningen av at ordningen skal bidra til kvalitet i det regionale kunst- og kulturlivet.
Slik Kulturdirektoratet oppfatter det, er det en klar intensjon med bevilgningen til regionale kulturfond at midlene ikke skal erstatte allerede eksisterende støtteordninger til kultur. Med tanke på at det her etter alt å dømme vil dreie seg om fordeling av knappe midler, for 2025 en bevilgning på 75 mill. kroner fordelt på hele landet, mener vi formålet fremstår svært bredt. Når vi likevel har kommet til at vi ikke vil foreslå konkrete innsnevringer av formålsparagrafen som spisser ordningen mot enten profesjonelle, frivillige eller samarbeid mellom disse, er det fordi vi anerkjenner det brede spekteret av behov og innretning som allerede foreligger i de ulike fylkeskommunene.
Direktoratet mener imidlertid at ordningen bør avgrenses mot investeringer i bygg og lokaler, og at dette kan gjøres enten gjennom presisering av formålsparagrafen, eller i avgrensningen av hvem som kan motta tilskudd i utkastets § 4. På dette området finnes det et fungerende desentralisert virkemiddelapparat gjennom ordningen Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg. Denne er per nå under evaluering gjennom et prosjekt hos OsloMet. Etter vår oppfatning er det lite hensiktsmessig at to ulike desentraliserte ordninger for fordeling av statlige kulturmidler overlapper hverandre.
Forslag til ny formålsparagraf:
§ 1. Formål Tilskuddsordningen Regionale kulturfond skal bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet, og slik bidra til å oppfylle myndighetenes ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.
Organisering og forvaltning
Etter direktoratets syn vil det vanskelig la seg gjøre å oppnå målet i formålsparagrafen om «økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt» uten at det skal gjøres skjønnsmessige vurderinger av hvilke tiltak som best kan bidra til å oppnå dette målet. Dette må som nevnt over etter direktoratets syn skje på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.
Alternativet til at det utøves skjønn av denne typen er at man lager rettighetsbaserte, rammestyrte ordninger hvor alle som faller inn under ordningens kriterier vil ha rett på tilskudd. Tilskuddet kan fordeles flatt på kvalifiserte søkere, eller fordeles ut fra andre, ikke-skjønnsmessig baserte kriterier, eksempelvis medlemstall. Også her mener vi at det vil være hensiktsmessig at beslutningsmyndigheten delegeres til et fagkompetent nivå med ansvar for å sikre at midlene går til kvalifiserte søkere og til tiltak som faller inn under formålet.
Departementet legger opp til at det skal være opp til de regionale styresmaktene selv å avgjøre hvorvidt fordelingen av fondsmidlene forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. For direktoratet fremstår det slik at vesentlige elementer i formålet vanskelig kan ivaretas på andre måter enn med utgangspunkt i kunst- og kulturfaglig skjønn. Dette innebærer både at de som skal fatte de konkrete beslutningene er ansatt på faglig grunnlag, og at politisk styring og overprøving av tilskuddsforvaltningen holdes til det nødvendige. Vi mener derfor at forskriften kunne gitt tydeligere signaler om at beslutninger fortrinnsvis bør tas av fagpersoner og ikke politiske styresmakter.
Selv om uavhengige kollegiale organer sikrer en ideell ivaretakelse av armlengdeprinsippet, har direktoratet i høringssvaret til forslag til kulturlov påpekt at det bør finnes løsninger på regionalt nivå som sikrer god faglighet uten at man etablerer full uavhengighet rettslig og organisatorisk. Hovedprinsippet bør være at beslutningsmyndigheten formelt delegeres fra et politisk til et administrativt nivå med kompetanse til å vurdere søknader ut fra formålet og kriteriene for ordningen. I likhet med det vi framhevet i innspillet til kulturloven, mener vi forslaget til forskrift om regionale kulturfond ikke gir beslutninger om fordeling av knapphetsgoder et tilstrekkelig vern mot politisk styring.
Alternativet til at det utøves skjønn av denne typen er at man lager rettighetsbaserte, rammestyrte ordninger hvor alle som faller inn under ordningens kriterier vil ha rett på tilskudd. Tilskuddet kan fordeles flatt på kvalifiserte søkere, eller fordeles ut fra andre, ikke-skjønnsmessig baserte kriterier, eksempelvis medlemstall. Også her mener vi at det vil være hensiktsmessig at beslutningsmyndigheten delegeres til et fagkompetent nivå med ansvar for å sikre at midlene går til kvalifiserte søkere og til tiltak som faller inn under formålet.
Departementet legger opp til at det skal være opp til de regionale styresmaktene selv å avgjøre hvorvidt fordelingen av fondsmidlene forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. For direktoratet fremstår det slik at vesentlige elementer i formålet vanskelig kan ivaretas på andre måter enn med utgangspunkt i kunst- og kulturfaglig skjønn. Dette innebærer både at de som skal fatte de konkrete beslutningene er ansatt på faglig grunnlag, og at politisk styring og overprøving av tilskuddsforvaltningen holdes til det nødvendige. Vi mener derfor at forskriften kunne gitt tydeligere signaler om at beslutninger fortrinnsvis bør tas av fagpersoner og ikke politiske styresmakter.
Selv om uavhengige kollegiale organer sikrer en ideell ivaretakelse av armlengdeprinsippet, har direktoratet i høringssvaret til forslag til kulturlov påpekt at det bør finnes løsninger på regionalt nivå som sikrer god faglighet uten at man etablerer full uavhengighet rettslig og organisatorisk. Hovedprinsippet bør være at beslutningsmyndigheten formelt delegeres fra et politisk til et administrativt nivå med kompetanse til å vurdere søknader ut fra formålet og kriteriene for ordningen. I likhet med det vi framhevet i innspillet til kulturloven, mener vi forslaget til forskrift om regionale kulturfond ikke gir beslutninger om fordeling av knapphetsgoder et tilstrekkelig vern mot politisk styring.
At tilskuddsmidlene vil omfattes av statsstøttereglene bør hensyntas i utformingen av forskriften
Direktoratet vurderer at tilskuddsmidlene som fordeles over ordningen vil kunne konstituere statsstøtte som må være i tråd med unntakene i statsstøtteregelverket for å være lovlig. Direktoratet vil derfor oppfordre departementet til å ta stilling til hva slags unntaksregler under statsstøtteregelverket som vil være gjeldende for tilskuddsordningen, og hvilke vilkårs- og rapporteringskrav disse utløser for fylkeskommunene og tilskuddsmottakerne.