🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - utkast til forskrift om Regionale kulturfond

Kulturrådet

Departement: Familiedepartementet
Dato: 12.03.2025 Svartype: Med merknad Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond (omkring 1 mrd. kroner i 2025) og er rådgivende organ for myndighetene i kulturspørsmål. Kulturrådet har hele landet som virkeområde, og har som formål å «stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig» (Lov om Norsk kulturråd). Kulturrådet gir tilskudd til prosjekter og virksomheter utenfor de store kulturinstitusjonene, innen visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, tverrgående områder, kulturvern, tidsskrift og kritikk og forskning. Kulturrådet ser positivt på regjeringens etablering av nye regionale kulturfond. Fondene vil bidra til et større mangfold og økt aktivitet i kunst- og kulturfeltet over hele landet, og kan bidra til å utfylle virkemidlene rådet har ansvar for. Kulturrådets kommentarer til forskriftsforslaget henger sammen med tidligere høringssvar og innspill, i forbindelse med regionreformen i 2018-2019, samt departementets kulturfrivillighetsstrategi (februar 2023) og revidering av kulturloven (juni 2023). Formålet for ordningen Rådet oppfatter at formålsformuleringens åpenhet gir rom for å kunne imøtekomme en bredde av behov og tiltak som tegner seg i den enkelte region. Forslaget synes mest vektet mot det frivillige kulturfeltet og samarbeid mellom frivillig og profesjonelt kulturliv. Rådet er positiv til at ordningen blant annet kan fylle et behov for å styrke lokale frivillige arrangører og arenaer som programmerer profesjonelle kunstnere. Kulturrådet er samtidig glad for at formålet også rommer en ambisjon om å styrke det profesjonelle kunst- og kulturfeltet utenfor de større institusjonene, noe rådet har pekt på viktigheten av tidligere. Gode vilkår for å drive profesjonell kunst- og kulturvirksomhet i regionene bidrar også til aktivitet og kvalitet i det frivillige kulturlivet. Økonomi og budsjettrammer Departementets presisering av at midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes eksisterende bevilgninger til kulturtiltak er avgjørende. Kulturrådet ser for tiden med stor bekymring på pågående reduksjoner i kommuners og fylkeskommuners kulturbudsjetter. Kulturrådet fullfinansierer ikke tiltak gjennom sine tilskuddsordninger. Prosjekter, arenaer, festivaler, arrangører, ensembler og kompanier som støttes av Kulturrådet er avhengige av lokal og regional medfinansiering. Ettersom de regionale fondene er ment å være kortsiktige prosjektmidler vil en reduksjon av andre midler til kultur kunne gå alvorlig ut over den langsiktige lokale og regionale infrastrukturen i det frie feltet, og gi et svakere kulturtilbud til publikum. På bakgrunn av dette støtter Kulturrådet at ordningen skal omtales i fylkeskommunalt planverk og at den skal evalueres etter noe virketid. Dette gjør det mulig å følge med på om ordningen fungerer etter formålene og ikke har gått til reduksjon av øvrige budsjettrammer til kultur. Utviklingen av de regionale budsjettrammene til kultur må følges tilstrekkelig langt tilbake, ettersom rådet registrerer at mange kutt har skjedd rett i forkant av at de regionale fondene trer i kraft. Kulturrådet mener en evaluering også bør ta for seg hvordan de regionale kulturfondene fungerer sammen med andre virkemidler på kulturområdet. Armlengdes avstand Kulturrådet anerkjenner det kommunale selvstyret og at fordelingen av midlene ikke må bli for komplisert og kostbar. Med departementets nylig foreslåtte lovfesting av armlengdes avstand-prinsippet i kulturloven stiller rådet seg imidlertid spørrende til at departementet i denne saken ikke forsvarer betydningen av prinsippet, men snarere argumenterer mot det. Rådet minner om at formålet med ivaretakelsen av armlengdeprinsippet er å sikre kunstens og kulturlivets demokratiske og kulturelle funksjoner. Dette må ivaretas på alle forvaltningsnivåer for å være reelt. De regionale kulturfondene vil utgjøre knappe midler som skal bidra til et bredt formål – et mangfoldig kulturliv og økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet. Tildelinger vil ha betydning for hvem som får ytre seg og delta. Det vil være behov for skjønnsvurdering av hva som skal prioriteres, og det synes vanskelig ut fra formålet å se at ikke kunst- og kulturfaglige aspekter og kvaliteter må stå sentralt i vurderingen. Kulturrådet mener prioritering av midlene vil måtte falle innenfor «avgjerder som i hovudsak skal baserast på kunstnarleg eller kulturfagleg skjønn», jf. departementets forslag til revidert kulturlov. Avgrensninger Kulturrådet støtter avgrensningene foreslått av departementet. Kulturvern bør kunne omfattes av formålet, ettersom avgrensningen mellom kunst og kulturvern vanskelig kan gjøres i praksis. Dagens kunst- og kulturuttrykk blir fort en del av kulturarven, og videre er stadige utvekslinger mellom historie, tradisjoner, nyskaping og samtid avgjørende for kunst- og kulturlivets utvikling. Når det gjelder eventuell avgrensning mot bygg og lokaler, ser Kulturrådet at de regionale kulturfondene har rammer som er for små for større byggeprosjekter. Her finnes det også andre relevante tilskuddsordninger. Rådet er imidlertid godt kjent med en rekke lokale behov knyttet til tilpasning av lokaler for kulturformål, mindre investeringer i utstyr o.l., der tilskudd nettopp vil kunne bidra til å nå de foreslåtte formålene for ordningen. Kulturrådet støtter derfor departementet i at en vurdering av disse behovene bør ligge til den enkelte fylkeskommune. Medvirkning Kulturrådet støtter at fylkeskommunene bør involvere egen kultur- og frivillighetssektor når ordningen skal konkretiseres, slik at den blir mest mulig treffsikker i forhold til regionens behov og infrastruktur. Involvering må omfatte minoriteter i det enkelte fylke, enten det gjelder samer, nasjonale minoriteter eller andre minoritetsgrupper. Oppfølging må være i tråd med Sameloven og andre relevante lover og internasjonale konvensjoner som sikrer minoriteters rettigheter. Det er også viktig å involvere aktører og organisasjoner som representerer det frie kunst- og kulturlivet, ikke bare de større institusjonene. Sigmund Løvåsen rådsleder Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"