Kunstsentrene i Norge (KiN)

Dato: 17.03.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til forskrift om Regionale kulturfond: Kunstsentrene i Norge (KiN) er en landsdekkende medlemsforening for landets 15 regionale kunstsentre. Kunstsentrene befinner seg i hjertet av denne ordningen, som regionale visningssteder for samtidens kunstproduksjon fordelt fylkesvis. Som demokratisk og kunstnerstyrte visningssteder, bidrar de 15 kunstsentrene til et større mangfold på den norske kunstscenen. Vi takker for muligheten til å bli hørt om denne nye forskriften og stiller oss positive til opprettelsen av regionale kulturfond og at ordningen finansieres med friske midler fra staten. Innledende kommentar: Regionale kulturfond må ha som mål å sikre de ulike kunstfeltenes egenart og videre sørge for en reell styrking av kunst- og kulturlivet, i samsvar med feltets eksisterende behov. Ofte erfarer vi at profesjonelle kunstnere blir behandlet som frivillige, gjennom en ukultur for gratisarbeid, dette eksemplifisert med mangel på utbetalte utstillingshonorar og -vederlag for deres kunstneriske arbeid. Det er derfor viktig at ordningen støtter opp om det profesjonelle kunstlivet og den infrastrukturen kunstnerne trenger rundt seg. De femten kunstnerstyrte regionale kunstsentrene har i lang tid tatt til orde for en profesjonalisering av kunstinstitusjonene som mottar driftsmidler fra stat, fylke og kommune, slik at kunstnerne kan få betalt for deres arbeid og for de verdiene de faktisk skaper. Der staten har øremerket midler til visningssteder med statlig driftstilskudd for vederlag og honorar, har ikke det samme skjedd for våre visningssteder, som (med unntak av Samisk senter for samtidskunst og Nordnorsk kunstnersenter) kun har faste kommunale og fylkeskommunale driftstilskudd. Dette har ført til mangel på en statlig institusjonell sikring og utvikling i de fleste av landets kunstsentre. Konsekvensen er at det har bygget seg opp store institusjonelle forskjeller over altfor lang tid. I tillegg til å være visningssteder for samtidens kunstproduksjon har de regionale kunstsentrene også et sterkt regionalt mandat som kompetansesentre innen visuell kunst og da særlig for fagområdene til Den kulturelle skolesekken (DKS) og kunst i offentlige rom (KiOR). Det er grunn til bekymring for at regionale kulturfondsmidler vil erstatte eller gå på bekostning av andre frie midler avsatt til profesjonelle kunstnere og kulturaktører. Allerede nå ser vi at flere fylkeskommuner og kommuner har fjernet viktige stipendordninger, prosjektstøtte- og produksjonsstøtte i sine budsjett for 2025, og som fram til nå har vært forbeholdt det frie feltet; både hva gjelder de profesjonelle kunstnere og våre kunstinstitusjoner. Spørsmålet er om staten kan legge seg opp i størrelsen på de fylkeskommunale kulturbudsjettene som vedtas politisk år for år, for å sikre at de regionale kulturfondmidlene ikke går på bekostning av andre frie kulturmidler og faste bevilgninger? For vårt landsdekkende institusjonsnettverk er det derfor helt avgjørende at de regionale fondsmidlene ikke blir en erstatning for, eller går på bekostning av, andre midler avsatt til det frie feltet generelt og midler som drifter det profesjonelle kunstlivet i faste årlige drifts- og prosjekttilskudd spesielt. Rapportering på dette blir derfor viktig. For å sikre at samtlige kunstfelt nyter godt av ordningen bør rapporteringen også oppgi hvilket kunstfelt som har fått tildelinger og hvor mye. Leder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, uttalte til Kunstkritikk 18. oktober 2024 at det ikke er tvil om at visuell kunst har lav prioritet i kulturbudsjettene: - Vi ser det på de store og små institusjonene, og i Kulturrådet. Det er overraskende at regjeringen ikke legger større vekt på å følge opp sin egen stortingsmelding. (Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår). Satsingen kom derimot i regionale kulturfond, som skal bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv. Ettersom det visuelle kunstfeltet preges av etterslep, er det viktig for oss at denne ordningen i like stor grad som andre kunstfelt, kommer det visuelle til gode. KiN er også bekymret for om ordningen er godt nok tilpasset det visuelle kunstfeltets profesjonelle aktører. Ettersom forskriften forutsetter samarbeid mellom frivillige og profesjonelle, er det en retning som kan føre til en uheldig instrumentalisering av det visuelle kunstfeltet, med mindre forskriften åpner for at fondsmidlene samtidig kan brukes på prosjekt- og stillingsressurser i kulturinstitusjonene, som da vil kunne styrke den nødvendige infrastrukturen for kunst- og kulturutvikling i hele landet. KiN mener at det ville vært en styrke for ordningen om den kunne yte flerårige tilskudd. Dette ville ikke bare tydeliggjort det regionale kulturfondets grunnleggende betydning for alle kulturfelt, men også skapt forutsigbarhet for tilskuddsmottakere, som oftest planlegger langsiktige og bærekraftige kunst- og kulturprosjekter. Muligheten for flerårige tilskudd ville også gitt et sterkt signal til Stortinget om at kulturfondet er en viktig langsiktig, varig og stabil satsning, uavhengig av endringer i det politiske landskapet. Dette grepet vil også kunne befeste fondets formål, som et sentralt initiativ for regional satsning og slik styrket den kulturelle infrastrukturen både hva angår kunstproduksjon og institusjonell utvikling. KiNs innspill til forskriften: Forslag til endringer eller tillegg i forskriften, er markert med fet skrifttype . §1 Formål Vi ser det som avgjørende at fylkeskommunene får frihet til å prioritere midlene ut fra regionale behov og målsettinger og at de skal tilfalle samtlige kulturfelt. Samtidig mener KiN at ordningen ikke bør ha som hovedformål å ivareta kulturfrivilligheten spesielt, men at det profesjonelle kunst- og kulturlivet må være den primære aktør i det regionale kulturfondets formål: Viser til vår bekymring for at de regionale kulturfondene vil, og i noen grad allerede kan ha ført til en erstatning av eksisterende statlige eller fylkeskommunale bevilgninger. Vi anbefaler derfor at det tas inn et nytt 2. ledd under §1. Formål: Tilskuddsordningen Regionale kulturfond skal bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Midlene skal ikke erstatte eksisterende statlige eller fylkeskommunale bevilgninger. §2 Forvaltning Kunstsentrene i Norge mener at forvaltningen av de regionale fondsmidlene bør følges opp et av de viktigste prinsippene i norsk kulturforvaltning: prinsippet om armlengdes avstand. Vi mener faglig skjønn må være hovedregelen i tildeling av kulturfondsmidler, og at fylkeskommunen må begrunne unntak fra regelen i hvert enkelt tilfelle – og ikke omvendt, slik departementet anfører. Ettersom det legges vekt på å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kunstliv og at ordningen skal bidra til økt kvalitet på kunst og kulturtilbudet lokalt og regionalt, vil det utvilsomt være kunst- og kulturfaglig skjønnsvurderinger som ligger til grunn for tildelingene. Ettersom armlengdes avstand prinsippet er i ferd med å bli lovfestet i revisjonen av Kulturloven, bør dette prinsippet ligge til grunn for disse offentlige, søkbare fondsmidlene og skrives inn i selve forskriften, slik: Ordningen forvaltes av den enkelte fylkeskommune, på bakgrunn av Stortingets bevilgning. Flere fylkeskommuner kan samarbeide om forvaltningen. Ordningen skal tildeles i tråd med armlengdes avstand-prinsippet. Fylkeskommunen kan øke ordningens ramme over Stortingets bevilgning ved å bevilge egne midler til ordningen. §3 Hvem som kan motta tilskudd En bærekraftig infrastruktur med visningssteder og produksjonslokaler er en forutsetning for å kunne virke som kunstner og kulturaktør over hele landet. En styrking av eksisterende tiltak og institusjoner vil enkelt generere økt aktivitet og kvalitet. Det er derfor av stor betydning for en vellykket ordning at de eksisterende aktørene kan søke tilskudd fra Regionale kulturfond. Her kan en få stor avkastning med små investeringer i allerede eksisterende kunstinstitusjoner og andre regionalt og lokalt initierte kunst- og kulturprogram. Kunstsentrene leser intensjonen bak ordningen slik at den skal styrke profesjonelle og frivillige aktører i kunst og kulturlivet. Slik vi leser Høringsnotatet, gir det en forståelse av at Regionale kulturfond ikke skal erstatte allerede eksisterende støtteordninger til kunst og kultur i fylkeskommunene. Det er allerede altfor stor konkurranse om midlene i eksisterende ordninger. Det er derfor viktig å støtte allerede eksisterende aktivitet. Slik unngår vi at både kunstnere og pr. i dag underfinansierte institusjoner stadig blir tvunget til å tilpasse prosjekter til en rekke mer spesifikke søknadskriterier på kunst- og kulturfeltet. Regionale kulturfond må derfor stimulere til et fritt og mangfoldig kulturliv hvor søknadskriteriene er mest mulig åpne. Vi tror ikke at det er departementets intensjon at kommuner skal kunne søke ordningen, selv om de er registrert i enhetsregisteret. Vi foreslår følgende tilføyelse, for å klargjøre dette: Aktører som er registrert i Enhetsregisteret og som har sin hovedvirksomhet i Norge, kan motta tilskudd. Kommuner kan ikke motta tilskudd. §4 Tildelingskriterier Kulturvern har egne spesifikk ordninger og forskriften bør derfor også avgrenses slik: Det kan ikke gis tilskudd til: a. aktiviteter eller tiltak som hovedsaklig innebærer idrett, friluftsliv eller kulturvern. For å følge opp armlengdes avstand prinsippet i forskriften, bør følgende legges til: Fylkeskommunen kan fastsette øvrige tildelingskriterier. Tildelinger skal som hovedregel gjøres på bakgrunn av kunst- og kulturfaglig skjønn. Unntak fra regelen begrunnes særskilt og skriftlig. §12 Fylkeskommunenes rapportering Det er av betydning at fondsmidlene kommer samtlige kunst- og kulturfelt til gode og det bør være enkelt å holde oversikt over hvilket kunstfelt eller kulturområde bevilgningene har kommet til gode. Dette bør derfor være et punkt på rapporteringen slik at det enkelt kan finnes en oversikt over dette og ikke minst om det har påvirket gjennom redusering eller erstatning, andre statlige eller fylkeskommunale støtteordninger. Fylkeskommunen skal levere en årlig rapport til Kultur- og likestillingsdepartementet om bruken av bevilgningen, med oversikt over tildelingene og en vurdering av hvordan tildelingene har bidratt til å nå formålet med ordningen jf. §1. Rapporten skal dokumentere at fondsmidlene ikke har redusert eller erstattet eksisterende støtteordninger. Rapporten skal rapportere p å hvilket kunst- eller kulturfeltet fondsmidlene er kommet til gode og størrelsen på tildelingen. Avslutningsvis mener Kunstsentrene i Norge (KiN) at fylkeskommunene bør oppfordres av regjeringen til å forankre sine tilskuddsordninger, også de regionale kulturfondene, i det lokale profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette kan skje gjennom egne utvalg, både for innspill eller tildelinger, der de lokale og regionale kunstnerorganisasjoner og kulturinstitusjoner blir invitert til å delta. Det er viktig at de allerede etablerte regionale ressurs- og kompetansesentrene for de ulike kunst-og kulturuttrykk sikres ved at tildelinger gjennom fondene også imøtekommer deres reelle behov. Slik vil ordningen kunne ha lokal forankring og troverdighet i ulike lokalsamfunn i alle lendets regioner. Videre vil man da kunne sikre både kunstnerisk kvalitet, ressurser og rammer for et utviklende samarbeidet mellom de profesjonelle og de frivillige i hele landet. Med vennlig hilsen Merete Hovdenak (daglig leder) og Hilde Tørdal (fungerende styreleder) i Kunstsentrene i Norge (KiN) Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"