Svaret gjelder bakvaktbestemmelsen.
Det har i hele prosessen med bakvaktbestemmelsen vært uklart og diskutabelt hva bakvakten egentlig skal brukes til. En tydelig avgrensing av det er nødvendig for å kunne vurdere behovet nå og i framtiden. Helsedirektoratet har, på spørsmål fra meg, svart at bakvakten er til supervisjon.
Definisjon av supervisjon i Nasjonal veileder; Kompetansevurdering av leger i spesialisering, er ; «å bistå, rådgi og vurdere leger i spesialisering i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Gjennomføres fortrinnsvis ved fysisk tilstedeværelse, men også på telefon eller digitale medier». Definisjonen av supervisør er ; «Erfaren lege eller annen relevant fagperson som bistår, rådgir og vurderer LIS –en i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten». Målet med supervisjon er oppnåelse av læringsmål i hensikt å kunne søke om å bli spesialist med den tilhørende kvalitetsheving av tjenesten som det innebærer. Legevakt er en konkret daglig arbeidssituasjon. Vi har vakt på dagen i åpningstiden og akuttmedisinforskriften gjelder hele døgnet.
Spørsmålet om utrykningsplikt kan derfor avgrenses til; I hvilke situasjoner er det nødvendig at supervisør bistår ved fysisk tilstedeværelse på legevakt, med mål om å hjelpe LIS til å oppnå læringsmål ? Det er ikke riktig å oppfatte bakvaktskravet etter akuttmedisinforskriften til å være en løsning på samtidighetskonflikter eller dekke ressursmangel, det er i forskriften kun knyttet til kompetanse.
For LIS 1 skal læringsmål LM-55, 96,97 og 98 oppnås, med anbefalt læringsaktivitet bla opplæringsvakt, og vurderes bla av supervisør. LM-55 er at kandidaten skal «være kvalifisert til å inngå i kommunenes legevakttjeneste og akuttmedisinske beredskap under supervisjon». LIS1 tjenesten har derfor ikke som målsetning å bli i stand til å ha selvstendig vakt uten bakvakt.
For LIS3 er det læringsmålene ALM 066 -070 som har legevakt som anbefalt læringsaktivitet. Supervisør skal signere på ALM 069 og 070. Det kreves og signatur på en del prosedyrer i ALM 063. Noen av de er viktige å beherske selvstendig på legevakt. Det kan derfor være behov for at bakvakt/supervisør bistår ved fysisk tilstedeværelse til enkelte prosedyrer som LIS1 eller LIS3 ikke behersker selvstendig selv. Jeg kan ikke se at supervisjon av bakvakt ved fysisk tilstedeværelse er nødvendig for oppnåelse av ALM 069 og 070 for LIS 3.
Min mening , også basert på erfaring med at vi har gjennomført bakvaktsordning siden 2015, er at det sjelden/ aldri er behov for at bakvakt rykker ut. På grunn av at det i læringsmålsordningen ikke er sikret at alle LIS1 behersker alle relevante prosedyrer på vakt selvstendig, mener jeg det skal være plikt til utrykning for å bistå LIS 1. Dette gjelder da bistand til prosedyrer som tidsmessig kan vente til bakvakten er fremme uten prognosetap eller økt lidelse. Det kan tenkes å være urinkateterisering eller tvangsinnleggelsesprosedyrer. De LIS 1 og turnusleger vi har hatt etter ny bakvaktordning har satt pris på trygghetselementet i å vite at de har en bakvakt som kan komme hvis det trengs. De har ikke behøvd fysisk tilstedeværende bistand til prosedyrer hittil.
For LIS3 mener jeg det må være mulig å fokusere på oppnåelse av prosedyrer som det er behov for på legevakt tidlig i spesialiseringsforløpet, og at når det er signert ut, kan LIS3 ha vakt med bakvakt uten utrykningsplikt, frem til de ikke trenger bakvakt i det hele tatt lengre etter de øvrige bestemmelsene i forskriften.
Bakvakta må ha status som supervisør og være med i liskommuneportalen, og kunne rapportere om progresjon og læringsmål for kandidaten til veileder og leder.
Når rollen er definert til å være supervisør er bakvakta ikke lenger en del av den akuttmedisinske kjeden i den forstand at den skal være tilgjengelig på nødnett hele døgnet og respondere med utrykning på alle røde alarmer. Det er kandidaten som etter egen vurdering av behov for bistand skal ringe bakvakt.
Hva angår vikarer som ikke er i definerte utdanningsstillinger, har de ikke krav på supervisjon eller veiledning og heller ikke rett til bakvakt for supervisjon fra kommunen. Her mener jeg kommunene selv får sjekke kompetansen til vikarene de ansetter og vurdere om de trenger bakvakt, og om denne må kunne rykke ut. Kriterier for denne vurderingen bør foreligge, og det bør og være klart rundt formalitetene. Er det et enkeltvedtak som kan påklages og evt til hvem kan legen klage om kommunen har vurdert at legen ikke er kompetent nok til å ha vakt selvstendig og legen ikke er enig ? Er det kommuneoverlegen / legevaktsoverlegen som skal gjøre kompetansevurderingene og evt stå ansvarlig for at de er riktige? Det må og være avklart mellom de øvrige mere erfarne legene og kommunen at de påtar seg supervisjonsoppdrag for vikarer som ikke er i definert utdanningsstilling. Bakvakta vil i denne situasjonen ikke ha noen veileder eller leder i liskommuenportalen for vedkommede å rapportere om læringsmål til, men får vel heller en rolle som kortsiktig bistand for å løse konkrete situasjoner i den tiden vikaren er i kommunen. Altså en supervisør utenfor LIS ordningen.
Spes. i allmenmedisin.
Det har i hele prosessen med bakvaktbestemmelsen vært uklart og diskutabelt hva bakvakten egentlig skal brukes til. En tydelig avgrensing av det er nødvendig for å kunne vurdere behovet nå og i framtiden. Helsedirektoratet har, på spørsmål fra meg, svart at bakvakten er til supervisjon.
Definisjon av supervisjon i Nasjonal veileder; Kompetansevurdering av leger i spesialisering, er ; «å bistå, rådgi og vurdere leger i spesialisering i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten. Gjennomføres fortrinnsvis ved fysisk tilstedeværelse, men også på telefon eller digitale medier». Definisjonen av supervisør er ; «Erfaren lege eller annen relevant fagperson som bistår, rådgir og vurderer LIS –en i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten». Målet med supervisjon er oppnåelse av læringsmål i hensikt å kunne søke om å bli spesialist med den tilhørende kvalitetsheving av tjenesten som det innebærer. Legevakt er en konkret daglig arbeidssituasjon. Vi har vakt på dagen i åpningstiden og akuttmedisinforskriften gjelder hele døgnet.
Spørsmålet om utrykningsplikt kan derfor avgrenses til; I hvilke situasjoner er det nødvendig at supervisør bistår ved fysisk tilstedeværelse på legevakt, med mål om å hjelpe LIS til å oppnå læringsmål ? Det er ikke riktig å oppfatte bakvaktskravet etter akuttmedisinforskriften til å være en løsning på samtidighetskonflikter eller dekke ressursmangel, det er i forskriften kun knyttet til kompetanse.
For LIS 1 skal læringsmål LM-55, 96,97 og 98 oppnås, med anbefalt læringsaktivitet bla opplæringsvakt, og vurderes bla av supervisør. LM-55 er at kandidaten skal «være kvalifisert til å inngå i kommunenes legevakttjeneste og akuttmedisinske beredskap under supervisjon». LIS1 tjenesten har derfor ikke som målsetning å bli i stand til å ha selvstendig vakt uten bakvakt.
For LIS3 er det læringsmålene ALM 066 -070 som har legevakt som anbefalt læringsaktivitet. Supervisør skal signere på ALM 069 og 070. Det kreves og signatur på en del prosedyrer i ALM 063. Noen av de er viktige å beherske selvstendig på legevakt. Det kan derfor være behov for at bakvakt/supervisør bistår ved fysisk tilstedeværelse til enkelte prosedyrer som LIS1 eller LIS3 ikke behersker selvstendig selv. Jeg kan ikke se at supervisjon av bakvakt ved fysisk tilstedeværelse er nødvendig for oppnåelse av ALM 069 og 070 for LIS 3.
Min mening , også basert på erfaring med at vi har gjennomført bakvaktsordning siden 2015, er at det sjelden/ aldri er behov for at bakvakt rykker ut. På grunn av at det i læringsmålsordningen ikke er sikret at alle LIS1 behersker alle relevante prosedyrer på vakt selvstendig, mener jeg det skal være plikt til utrykning for å bistå LIS 1. Dette gjelder da bistand til prosedyrer som tidsmessig kan vente til bakvakten er fremme uten prognosetap eller økt lidelse. Det kan tenkes å være urinkateterisering eller tvangsinnleggelsesprosedyrer. De LIS 1 og turnusleger vi har hatt etter ny bakvaktordning har satt pris på trygghetselementet i å vite at de har en bakvakt som kan komme hvis det trengs. De har ikke behøvd fysisk tilstedeværende bistand til prosedyrer hittil.
For LIS3 mener jeg det må være mulig å fokusere på oppnåelse av prosedyrer som det er behov for på legevakt tidlig i spesialiseringsforløpet, og at når det er signert ut, kan LIS3 ha vakt med bakvakt uten utrykningsplikt, frem til de ikke trenger bakvakt i det hele tatt lengre etter de øvrige bestemmelsene i forskriften.
Bakvakta må ha status som supervisør og være med i liskommuneportalen, og kunne rapportere om progresjon og læringsmål for kandidaten til veileder og leder.
Når rollen er definert til å være supervisør er bakvakta ikke lenger en del av den akuttmedisinske kjeden i den forstand at den skal være tilgjengelig på nødnett hele døgnet og respondere med utrykning på alle røde alarmer. Det er kandidaten som etter egen vurdering av behov for bistand skal ringe bakvakt.
Hva angår vikarer som ikke er i definerte utdanningsstillinger, har de ikke krav på supervisjon eller veiledning og heller ikke rett til bakvakt for supervisjon fra kommunen. Her mener jeg kommunene selv får sjekke kompetansen til vikarene de ansetter og vurdere om de trenger bakvakt, og om denne må kunne rykke ut. Kriterier for denne vurderingen bør foreligge, og det bør og være klart rundt formalitetene. Er det et enkeltvedtak som kan påklages og evt til hvem kan legen klage om kommunen har vurdert at legen ikke er kompetent nok til å ha vakt selvstendig og legen ikke er enig ? Er det kommuneoverlegen / legevaktsoverlegen som skal gjøre kompetansevurderingene og evt stå ansvarlig for at de er riktige? Det må og være avklart mellom de øvrige mere erfarne legene og kommunen at de påtar seg supervisjonsoppdrag for vikarer som ikke er i definert utdanningsstilling. Bakvakta vil i denne situasjonen ikke ha noen veileder eller leder i liskommuenportalen for vedkommede å rapportere om læringsmål til, men får vel heller en rolle som kortsiktig bistand for å løse konkrete situasjoner i den tiden vikaren er i kommunen. Altså en supervisør utenfor LIS ordningen.
Spes. i allmenmedisin.