Dato: 13.03.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til «Utkast til forskrift om Regionale kulturfond" med høringsfrist 17.mars I forbindelse med Kultur- og likestillingsdepartementets utkast til forskrift om Regionale kulturfond gir Landsdelsutstillingene i Norge følgende høringssvar: Om Landsdelsutstillingene i Norge Landsdelsutstillingene deler en felles historie gjennom grunnleggende prinsipp om kunstnernes medvirkning, regional forankring og en inkluderende utstillingsarena for samtidskunst. Vestlandsutstillingen var først ut, i 1922. Nordnorsken har turnert siden 1946, Sørlandsutstillingen ble etablert i 1969, Trøndelagsutstillingen ble vist for første gang i 1977 og Østlandsutstillingen ble arrangert for første gang i 1979. Gjennom at hver utstilling turnerer i et spesifikt geografisk område i Norge legitimerer utstillingene hverandre på et nasjonalt plan. Utstillingenes nåværende aktualitet i samtidskunstfeltet, deres unike karakter gjennom fri innsendelse, evne til utvikling og en stadig økende søkermasse viser utstillingenes betydning og peker mot en felles fremtid som sentrale utstillingsarenaer nasjonalt. Innledende kommentar om nødvendigheten av profesjonalitet Vi støtter regjeringens opprettelse av Regionale kulturfond, som har potensial til å styrke både lokalsamfunn og kulturliv gjennom økt aktivitet, deltakelse og kvalitet. Fondet har potensiale til å forbedre vilkårene for profesjonell kunstnerisk virksomhet, styrke kulturlivets infrastruktur og utvikle kulturnæringen både regionalt og lokalt. En sterk og bærekraftig infrastruktur for det profesjonelle feltet vil stimulere, forsterke og gi synergier til frivilligheten. Innspill til §1 Formål Landsdelsutstillingene i Norge mener at formålet slik som beskrevet i § 1 er ambisiøst og nødvendig, særlig med tanke på å skape et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Det er vi positive til. Men i bakgrunnen til opprettelse av Regionale kulturfond refereres det bl.a til Kunstnermeldingen Meld St.22 - Kunstnarkår . Regionale kulturfond står omtalt i Kunstnermeldingen som et tiltak som skal bygge opp under ambisjonen om å legge bedre til rette for profesjonell kunstneriske virksomhet i regionene – at profesjonelle kunstnere skal kunne virke i hele landet I høringsnotatet lyder utkastet til forskrift § 1, «Formål» (s.20) slik: Tilskuddsordningen Regionale kulturfond skal bidra til gode lokalsamfunn og et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv i hele landet. Tilskuddsmidlene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Vi foreslår at ambisjonen om å bidra til at profesjonelle kunstnere skal kunne virke i hele landet burde løftes opp til formålsparagrafen f.eks slik: Ordningen skal bidra til å bedre vilkår for profesjonell kunstnerisk virksomhet og forbedring av infrastrukturen på kulturområdet i regionen og lokalt. Ordningen skal bidra til å utvikle kulturnæringen og det profesjonelle kulturfeltet i regionen. Under «Formålet med ordningen», på side 7 i høringsnotatet står det omtalt to eksempler på hva som kan gi “økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt”. Disse eksemplene beskriver fordelene av å benytte profesjonell kompetanse inn i frivillige tiltak og legge til rette for å bedre de profesjonelles vilkår for kunstnerisk virksomhet. Dette er gode og relevante eksempler, men vi savner at disse aspektene tydeliggjøres konkret i selve formålsparagrafen. Skjønn og kvalitet: Skjønns-begrepet er flittig brukt i notatet. «Kunst- og kulturfaglig skjønn» er nevnt som et kriterium flere steder. Vi mener at skjønns-begrepet flere steder kan erstattes med «kvalitetsvurdering», eks. «kunst- og kulturfaglig kvalitetsvurdering» som speiler den profesjonaliteten vi ønsker å underbygge i dette høringssvaret. Innspill til § 2 Forvaltning Kompetanse i forvaltningen. Vi er positive til at det gis mye fleksibilitet til innretning av ordningen lokalt. Fylkeskommunene kjenner kulturfeltet i sin region. Men det er de profesjonelle aktørene som skaper den kunstneriske kvaliteten i kulturprosjekter – med mål om kvalitet og innhold. Vi mener de profesjonelle miljøene burde få en sentral rolle i utviklingen av prosjektene, utforming av søknader, innretning, kriterier og tildeling. Vi er derfor skeptiske til at tilskuddsordningen skal kunne behandles uten den kunstfaglige kompetansen. Hvis det er frivillige aktører som søker og fagmiljøer i fylkeskommunens administrasjon som behandler, eventuelt politisk behandling, så er vi bekymret for at tilskuddene først og fremst tildeles ihht. det frivillige feltets behov. Vi mener derfor at det er viktig at profesjonell kulturfaglig kompetanse må inn i utforming, innretning og behandling av denne tilskuddsordningen. Lønn og næring. Tilskuddsmidlene bør bidra til økt kunst- og kulturaktivitet ved å styrke profesjonelle aktører og sikre at deres arbeid honoreres i tråd med gjeldende satser. Midlene må også støtte profesjonalisering av frivillige aktører gjennom tilgang til kunstfaglig kompetanse og veiledning, slik at samspillet mellom profesjonelle og frivillige styrker kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Midlene bør fremme kompetanse og kvalitet fremfor å nære ikke-profesjonelle strukturer. Vi foreslår følgende formulering: Tilskuddsmidlene skal styrke profesjonelle og frivillige aktører i feltet gjennom å sikre honorarer og vederlag for profesjonelle kunstnere i tråd med gjeldende satser. De skal forsterke lokal og regional kulturfrivillighet gjennom å styrke profesjonelles mulighet til å arbeide i hele landet, og slik bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt. Prosjekt- og driftstilskudd. Vi er positive til at Regionale kulturfond skal komme i tillegg til eksisterende ordninger. I rundene med kutt i fylkeskommunale budsjetter har det gått hardt utover kulturfeltet. I flere fylkeskommuner har det blitt gjort store kutt i de eksisterende ordningene for det frie og profesjonelle feltet, slik at fast driftstilskudd er truet og mulighetene for prosjekttilskudd på det regionale nivået er kraftig redusert for mange aktører nå i 2025 sammenliknet med 2023. Fast driftstilskudd til profesjonelle og etablerte institusjoner som bidrar til et stort publikum og leverer høy profesjonell kvalitet, slik som Landsdelsutstillingene i Norge, må vernes. Samarbeid mellom fylkeskommunene. Det er bra at det åpnes for at ordningen kan forvaltes i samarbeid. Landsdelsutstillingene i Norge etterlyser mer samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Trøndelagsutstillingen , Margrete Abelsen, daglig leder Vestlandsutstillingen , Anneli Belsvik Aras, daglig leder Den Nordnorske Kunstutstilling , Yngvil Riise, daglig leder Sørlandsutstillingen , Erlend Helling-Larsen, daglig leder Østlandsutstillingen, Josephine Lindstrøm, daglig leder Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
