🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - Innføring av krav om landmålerbrev mv. Forslag til endringer i matrikke...

Nittedal kommune, geodataavdelingen

Departement: Familiedepartementet 5 seksjoner
Geodataavdelingen i Nittedal kommunes har følgende innspill til kommunal og moderniseringsdepartementets høringsnotat om «Innføring av krav om landmålerbrev mv. Forslag til endringer i matrikkelforskriften.»

Forskriften kan gjerne omnummereres. Det viktige er at oppsettet av forskriften er logisk satt opp.

Det er et paradoks at matrikkelførerkurset er en ukes opplæring med hjemmeeksamen og landmåler skal ha relevant bachelor og minst to års erfaring. Matrikkelfører har kontrollfunksjonen og samtidig er matrikkelføringen et enkeltvedtak. Det er matrikkelfører og landmåler som styrer forbedringen i matrikkelen og ikke forretningen alene. Oppgave og utdanning står ikke i samsvar.

Vi er bekymret for rekrutteringen hvis de foreslåtte autorisasjonskrav settes i verk. Det gjelder særlig i distriktene. Det rigger et system hvor kommunene er nødt til å kjøpe eksterne landmålere hvis de ikke klarer å ansette autorisert landmåler. Det igjen vil gi et dårligere tilbud til distriktene.

2.6.2 Utdanning

De som tar bachelor med fagene som er angitt i forslaget, mener vi ikke har behov for to års praksis etter utdanning. En oppmålingsforretning er normalt ikke så komplisert.

Utdannede fra EØS og Sveits får landmålerbrev uten krav til praksis eller kjennskap i det norske lovverket. Vi stiller oss uforstående til at det kan stilles strengere krav til juridiske fag i norsk utdannelse når det ikke er krav til den kompetansen hvis du har utdanning fra EØS eller Sveits. Norske landmålere ender opp som tapere i arbeidsmarkedet.

3.2 Geografiske opplysninger om stedbundne rettigheter

Stedbundne rettigheter hører ikke hjemme i matrikkelen.

Forslaget blander private rettigheter og offentlig register.

Frivillig registrering av rettigheter i matrikkelen vil gi en ufullstendig matrikkel som ikke gagner noen.

Matrikkelen og grunnboken bør knyttes sammen.

Landmålers opplysningsplikt om rettigheter er viktig, men det er ikke landmålers jobb å faktisk sørge for ryddingen. Det offentlige kan ikke blande seg inn i privatrettslige forhold.

Vi er positiv til at landmåler skal vise til tidligere protokoller i oppmålingsforretninger.

3.4.3 Utvidet adgang til å rekvirere forretning

Vi er positivt til at adgangen til å rekvirerer oppmålingsforretning over eksisterende grenser utvides, men den bør utvides slik at alle kan rekvirere. Typisk eksempel er utbyggere og andre som graver vekk grensemerker. Partenes interesse blir uansett ivaretatt på forretningen.

Fint at matrikkelen kan rettes uten å holde ny forretning dersom vi har god nok dokumentasjon.

Oppmålingsprotokollen skal ikke være en del av matrikkelen, men arkiveres i kommunens arkiv. Saksreferanse registreres også i dag i matrikkelen.

Det blir nye tekst på kartet hvis eiendomstypen skal skrives på. Bokstavkodene er uforståelig for folk flest. Bedre med S1, S2 osv. på seksjonert eiendom.

Bruksrettgrenser må få egen objekttype. Det er svært forvirrende at den visualiseres likt som eiendomsgrense. Dette er uforståelig for innbyggere.

Vi er positive til faste tegneregler som visualiserer hele eiendommen.

Grenser som er fastsatt og ved jordskifte og omtvistet grense må komme klart fram i kartet.

Tredimensjonal visning av anleggseiendom må på plass snarest.

Annet

Stedfestingsstandarden må oppdateres. Den er utdatert. Ingen grunn til å vente 45 minutter til neste måling med dagens teknologi.